Debatt ● Jamil Dost
Vi har ikke bare dårlig råd — vi er fattige!
Statsbudsjettets økning i studiestøtte fører til lite endring, og sørger for at studenter fortsatt lever godt under den relative fattigdomsgrensen i Norge.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
At studenter har dårlig råd, er et inntrykk de fleste har av studietiden. Det var derfor gledelig at høstens valgkamp dyrket frem lovnader om økt studiestøtte, økt fokus på studentvelferd og en bedre tid i vente for norske studenter. Endelig skulle studenter få mulighet til å fokusere på studiene og det studietida har å by på.
Resultatet ble derimot en stor skuffelse: 300 kroner mer i måneden. Det er ikke en forbedring — det er symbolpolitikk. Det medfører lite endring, og sørger for at studenter fortsatt lever godt under den relative fattigdomsgrensen i Norge.
Med en sånn hverdag er det vanskelig for studenter å engasjere seg i studentfrivilligheten.
Jeg er student i Oslo og bor heldigvis hjemme med foreldrene mine. Jeg slipper unna en del utgifter, og klarer meg med en enkel deltidsjobb ved siden av studiene. Det gjør at jeg kan prioritere frivillig engasjement, sosialt opplegg på universitetet og faktisk konsentrere meg om det jeg er ment å gjøre: å studere.
Slik er det ikke for mange av mine medstudenter. De fleste må dekke leie, strøm og mat — og det går sjeldent opp.
Det handler om å ikke være fattig i verdens rikeste land.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (2023) viser til at den relative fattigdomsgrensen i Norge ligger på 285 700 kroner i året (SSB, 2023). Studenter under 30 år har på en annen side en medianinntekt på 125 991 kroner i året (SSB, 2021).
Studielån og stipend fra Lånekassen er ikke regnet med, og det med god grunn: disse pengene er ingen inntekt — de er gjeld. Allikevel brukes det som et argument for at studenter ikke har det så verst.
Et slikt premiss er fullstendig misvisende. Studielånet er i praksis en forsinket regning.
Selv om deler av lånet gjøres om til stipend, skal mesteparten betales tilbake. Det resulterer i andre utfordringer etter endt studietid. Når man senere søker om sitt første boliglån, teller gjelden fullt ut. Banken ser ikke forskjell på studielån og andre lån. Resultatet er at mange nyutdannede står i kø utenfor boligmarkedet.
For å få hverdagen til å gå rundt må mange studenter jobbe ved siden av studiene. For noen holder det ikke med én deltidsjobb. Mange tar ekstravakter, ofrer fritid og studietid — og i praksis går de på akkord med kvaliteten på egen utdanning.
En økonomisk presset hverdag påvirker ikke bare studentenes studiekvalitet, men også deres psykiske helse. Det er ingen overraskelse at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser til at selvrapportere psykiske lidelser og plager er på et høyt nivå (SHoT-undersøkelsen, 2022).
Det er heller ingen overraskelse at studenter ikke har tid og overskudd til å engasjere seg i studentfrivilligheten ved siden av studiene.
Alt skal balanseres og det er rett og slett ikke nok timer i døgnet til annet engasjement. Frivillig arbeid, linjeforeninger og studentidrett — som tidligere gjorde studietiden til noe mer enn bare skole — taper terreng.
Det må derfor ikke misforstås som et luksusproblem. Det er snakk om at studenter ønsker å ta del i samfunnet på lik linje med andre borgere uten å jobbe seg i hjel. Det handler om å ikke være fattig i verdens rikeste land.
