Debatt ● Studentrådet ved UH-Nett Vest
Har regjeringen glemt Vestlandet?
Vi trenger reelle tiltak som gjør det mulig å studere, bo og bli i hele landet — ikke flere løfter som forsvinner i neste budsjett.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen sier de vil satse på studentene og distriktene, men når budsjettene legges frem, står Vestlandet igjen på utsiden. Vestlandet blir glemt, og det er studentene som betaler prisen.
Ifølge Norsk Studentorganisasjon (NSO) sin Studentboligundersøkelse for 2025 har Norge nå en nasjonal dekningsgrad på 15,1 prosent, altså studentboliger til bare en av seks studenter. Men på Vestlandet er situasjonen enda verre.
Sammen, som dekker Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og Stord, har de en dekningsgrad på bare 13,5 prosent. I Bergen alene er tallet på 12,7 prosent, blant den laveste i landet.
Regjeringens mål er at en av fem studenter skal ha tilgang på en rimelig studentbolig. For å nå det mangler det 13 834 boliger nasjonalt, og Vestlandet ligger langt bak.
Når studenter ikke finner bolig i samskipnaden, presses de over til det private markedet, med leiepriser som i mange tilfeller spiser opp mer enn halvparten av studiestøtten. For mange betyr det deltidsjobb, stress og dårligere tid til studier. For andre betyr det at de aldri flytter hit i utgangspunktet.
I årets statsbudsjett reduserte regjeringen antallet studentboliger med statlig støtte fra 3000 til 2000. Det betyr i praksis at prosjekter på Vestlandet settes på vent, og at samskipnadene ikke har økonomi til å bygge nytt eller fikse gammelt.
Dette skjer samtidig som husleiene øker, og byggekostnadene skyter til været. Da er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan kalle dette en «satsing på studentene».
Studentboliger er ikke bare et boligtiltak, det er et utdanningspolitisk virkemiddel. Rimelige boliger gir flere muligheten til å studere, demper presset på det private leiemarkedet og skaper bedre læringsmiljø.
Når staten svikter her, svekker de ikke bare studentene, men hele grunnlaget for kompetanseutvikling i regionene.
Etter kraftige reaksjoner har regjeringen nå snudd og lover at ordningen om nedskriving av studiegjeld i distriktene likevel skal bestå. Det er bra, men når regjeringen samtidig innrømmer at de ikke vet hvor de 900 millionene skal tas fra, og at pengene trolig må hentes fra andre deler av høyere utdanning, er det vanskelig å juble allerede nå.
Studentene på Vestlandet fortjener ikke å leve i konstant usikkerhet om hvorvidt løftene faktisk gjelder. Vi må være bedre i Norge, en lovnad skal være en lovnad.
Studentene på Vestlandet forventer nå at regjeringen viser at også vi i Vest har verdi for resten av Norge. Det burde ikke kreve massiv motstand hver gang for å få beholde politikken man allerede har blitt lovet.
Tilliten til regjeringens utdanningspolitikk svekkes når studentene stadig må kjempe for å unngå nye kutt.
Vestlandet utdanner sykepleiere, lærere, ingeniører og fagfolk som hele Norge er avhengig av. Utdanningsinstitusjonene her skaper arbeidsplasser, innovasjon og liv i lokalsamfunn langs kysten.
Når regjeringen kutter ordninger som gjør det mulig å bli værende i regionen etter endt utdanning, forsterkes fraflyttingen og sentraliseringen de selv sier de vil stoppe.
UHNV Studentrådet representerer over 50 000 studenter på Vestlandet, og det er disse studentene som Arbeiderpartiet har vendt ryggen til.
Hele Vestlandet kjenner på konsekvensene av denne nedprioriteringen.
Vi trenger reelle tiltak som gjør det mulig å studere, bo og bli i hele landet — ikke flere løfter som forsvinner i neste budsjett.
Hvis regjeringen virkelig mener at de vil satsene på distriktene og studentene, må de begynne med å holde løftene sine, også til oss på Vestlandet.
