Debatt ● Agnes Landstad

Fire ønsker for regjeringens nye instituttstrategi

Verden er i endring, og behovet for forskningsbasert kunnskap har aldri vært tydeligere. Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) har fire ønsker til regjeringens nye instituttstrategi.

Portrett av Agnes Landstad, daglig leder i FFA - Forskningsinstituttenes Fellesarena
Norge skal gjennom en energiomstilling, nå klimamål, bevare natur, ta i bruk kunstig intelligens og ny teknologi, styrke samfunnssikkerhet og beredskap, øke produktiviteten og møte mangel på arbeidskraft i en aldrende befolkning, skriver forfatteren. — Da må vi bruke hele forskningssystemet bedre.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens nye instituttstrategi bør utvikles som en del av et mer helhetlig forskningssystem, der kunnskap raskere tas i bruk i næringsliv, offentlig sektor og politikkutvikling.

Vi vil peke på fire områder som regjeringens strategi må svare ut for å styrke instituttenes bidrag til samfunnets behov:

1. Forskningsinstituttene spiller en avgjørende rolle i et helhetlig forskningssystem. Dette må anerkjennes.

Instituttsektoren løser oppgaver ingen andre gjør like godt. Instituttene bygger kunnskapsberedskap i en uforutsigbar verden. Instituttene bidrar til omstilling og innovasjon i både etablert og nytt næringsliv. De bidrar til digitalisering og fornyelse i offentlig sektor, særlig i kommunene, og de leverer uavhengig forskning på sikkerhet og beredskap. Instituttene gir politikkutviklingen et solid kunnskapsgrunnlag. Og de kobler Norge til resten av verden gjennom tett internasjonalt samarbeid og deltakelse i europeisk forskning. 

Men ifølge OECD utnyttes ikke instituttenes potensial godt i Norge i dag. Når instituttsektorens rolle i forskningssystemet svekkes, svekkes også Norges evne til å ta forskning raskt i bruk.

2. FFA etterlyser en bærekraftig finansieringsmodell for norske forskningsinstitutter.

En større del av statens forskningsmidler må rettes mot de store, tverrsektorielle samfunnsutfordringene, og de må lyses ut i konkurranse som sikrer både kvalitet og relevans. Forskningsrådet må få et tydelig mandat til å utvikle virkemidler som styrker instituttenes rolle i omstilling, innovasjon, internasjonalisering og kunnskapsberedskap.

Grunnbevilgningen til instituttene er lav i internasjonal sammenheng. Den må styrkes målrettet mot prioriterte behov i samfunnet. Bare slik kan vi bygge og vedlikeholde kritisk kompetanse, forskningsinfrastruktur og lange dataserier — dette er også del av en nasjonal beredskap der behovene kan oppstå raskt.

Konkurransevilkårene mellom universiteter må bedres slik at det konkurreres på like vilkår.

Forskningssamarbeid må lønne seg. Forskningsrådets virkemidler må i større grad bidra til at forskning tas i bruk. Krav eller tydelige insentiver til samarbeid bør inn i alle bedriftsrettede ordninger, også i SkatteFUNN. Det vil gi høyere kvalitet og bedre spredning av ny kunnskap.

Retur-EU-ordningen må følge instituttenes aktivitetsnivå. Instituttene lykkes godt i europeisk forskning og spiller en viktig rolle i å koble norske offentlige og private aktører til internasjonalt samarbeid. Skal de kunne hente mer kunnskap hjem, må finansieringen følge aktiviteten. 

Skal instituttene i tillegg bidra mer til innovasjon, skalering og kommersialisering, trenger de risikoavlastende finansiering. Konkurransevilkårene mellom universiteter må bedres slik at det konkurreres på like vilkår.

3. Offentlig sektor må bruke forskningen mer systematisk i politikkutforming og store investeringer. 

Offentlig sektor skal gjennom store omstillinger de neste tiårene. Kommunene må finne nye løsninger for velferdstjenester, staten skal digitalisere og effektivisere, og forsvars- og beredskapssektorene må bygge kapasitet raskt. Da bør forskning være en integrert del av politikkutvikling, reformer og store investeringer — ikke noe som først kommer inn som evaluering i etterkant. 

Det trengs sterkere virkemidler for samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøene. Ved store reformer og regelverksendringer bør det være åpent hvilket forskningsgrunnlag beslutningene bygger på. Når staten investerer over én milliard kroner, bør Stortinget kreve integrert forskning med fortløpende evaluering og forventning om gevinstrealisering. Statens standardavtale for forskning må tas i bruk for å sikre kvalitet og uavhengighet.

4. Etabler bedre samspill for å utvikle forskningssystemet.

En ny instituttstrategi må følges av en styringsstruktur som sikrer at departementene, Forskningsrådet og instituttsektoren trekker i samme retning. Da må det etableres faste arenaer for dialog om prioriteringer og virkemiddelbruk.

Kunnskapsdepartementet må tydeliggjøre Forskningsrådets ansvar for å følge opp strategien. Endringer i én del av forskningssystemet må vurderes i lys av helheten, slik at man unngår utilsiktede konsekvenser for andre deler av systemet. Instituttene har også et ansvar selv. De må vurdere grep som kan styrke kapasitet, samarbeid og gjennomslagskraft. Samarbeid om infrastruktur, data, faglig kompetanse og forskningsadministrativ kompetanse kan bygge større tyngde og konkurransekraft.

Dette er fire ønsker. Men vi har et mål: Et forskningssystem som er rustet for framtiden.

Powered by Labrador CMS