Hvorfor konkurrerer universiteter og forsknings­institutter?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I beskrivelsene av utviklingen av forskningssystemet i Norge, pekes det stadig på at «sektorene» nærmer seg hverandre — at universitetene blir stadig mer avhengige av eksterne oppdrag, og at forskningsinstitutter blir stadig mer akademiske. 

Noen av disse beskrivelsene er overdrevet, mens andre er resultat av en nødvendig og villet utvikling av forskningssystemet. Skal forskningsinstituttene gi kunnskapsbaserte råd til næringsliv og offentlig sektor, må de også beherske grunnleggende forskning.

Forskningsinstitutter

— Konkurransen blir en slagmark, advarer Nina-direktør

Rundt 45 forskningsinstitutter mottar i dag en grunnbevilgning. 

Begrunnelsen for at forskningsinstituttene skal motta en grunnbevilgning fra staten hviler på en forståelse av at samfunnet er tjent med at det leveres oppdragsforskning som er forskningsbasert til næringsliv og offentlig sektor. Grunnbevilgningen skal brukes til å sikre at rådene forskningsinstituttene gir, er basert på kunnskap som fins i forskningsfronten.

I beskrivelsene heter det at forskningsinstituttene skal bruke grunnbevilgningen til å bygge opp langsiktig og forskningsbasert kompetanse. I praksis betyr dette at våre forskere skriver fagfellevurderte artikler, reiser på internasjonale konferanser, veileder doktorgradsstudenter, søker og vinner forskerprosjekter i Norges forskningsråd og EUs forskningsprogrammer. 

Debatt ● Ivar H. Kristensen

Instituttene ut av skyggen: Tre råd til regjeringen

Den sterke forskningsforankringen av forskningsinstituttene har vært et svar på at samfunnet utvikler seg i stadig mer kunnskapsintensiv retning. 

Dette har vært en politisk ønsket utvikling som har vært utviklet gjennom en rekke forskningsmeldinger og utredninger, og munnet ut i innføringen av finansieringssystemet for forskningsinstituttene i 2008. 

I dette systemet premieres forskningsinstituttene ikke bare for relevans, men også for vitenskapelig kvalitet. Publisering teller for eksempel positivt på størrelsen på grunnbevilgningen.

At både forskningsinstitutter og universiteter søker på forskerprosjekter i Forskningsrådet og EU er dermed en logisk konsekvens av myndighetenes forventninger og utformingen av finansieringssystemet.

Debatt ● Lars Andresen og Agnes Landstad

At forskning er en nyttig ting kan ingen komme fra

Er det et problem at forskningsinstitutter og universiteter søker på samme konkurransearenaer? 

Ser man nærmere på typiske søknader fra et universitet og fra et forskningsinstitutt, er det ofte tydelige forskjeller i innretning: Universitetenes søknader er oftere forankret i teoretiske og generelle problemstillinger, mens forskningsinstituttenes søknader oftere utgår fra empiri. 

Dette skaper en variasjon som kan være gunstig for forskningen.

Det er en gjentagende advarsel om at universitetene blir stadig mer avhengige av ekstern finansiering. Nytt er også at politiske myndigheter såpass direkte peker på private investorer for å sikre nødvendig finansiering, slik budskapet har vært til vikingskip-museet.

Debatt ● Vincent Fleischer

En skjebnetid for forskningsinstituttene er en skjebnetid for Norge

Tallene tyder ikke på at denne utviklingen er spesielt sterk. 

Universitetenes grunnfinansiering har vist seg oppsiktsvekkende stabil i dette tusenåret. Et typisk norsk universitet har en grunnbevilgning på 70 prosent, mens grunnbevilgningene for forskningsinstitutter varierer fra rundt 8 prosent på de teknisk-industrielle til i underkant av 20 prosent for de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.

Sett fra forskningsinstituttene har det historisk største problemet vært at universiteter har kryssfinansiert sin deltagelse på oppdragsmarkedet og dermed konkurrert med urealistisk lave priser. 

Etter at universitetene har innført det såkalte TDI-systemet (tid, direkte og indirekte kostnader) er dette problemet mye mindre, og konkurransen er på mer rettferdige premisser.

Debatt ●André Brodtkorb

Forsknings­politikken starter i barnehagen

Det er fremdeles en tydelig arbeidsdeling mellom ulike deler av forskningssystemet. 

Universitetene dominerer innenfor den grunnleggende forskningen og er omtrent enerådende innenfor undervisning; forskningsinstituttene er sterkest på oppdragsforskning og annen relevansnær forskning. 

At universiteter og forskningsinstitutter av og til konkurrerer om forskningsmidler er sunt — det gjør at forskningsinstituttene må skjerpe sitt akademiske innhold og at universitetene må skjerpe sin relevans.

Så er det verdt å stille et kontrollspørsmål: er det sånn at de som tar de ordet for en «tydeligere arbeidsdeling» har egeninteresse av å slippe unna konkurranse?

Debatt ● Kyrre Lekve

Verdens­politikken endrer forsknings­­politikken