Universitetsbibliotekene er en del av vår samfunnsberedskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi erfarer i vår tid nye politiske vinder i flere vestlige land som vi tidligere har tatt for gitt er åpne og demokratiske. Når styresmakter av ulike grunner ønsker å stramme inn ytringsrommet til befolkningen så vet vi at noen institusjoner, yrkesgrupper og minoriteter er særlig utsatt. I Norge er meningsmangfoldet stort og folks frihet lite innskrenket. Men tør vi å forestille oss hvordan samfunnet hadde vært dersom vi skulle fått et politisk klima der ytringsfriheten ble innskrenket?

La oss forestille oss at man i Norge ville begrense folks tilgang på kunnskap som man mente befolkningen ikke hadde godt av. Ville det ikke da være enkelt å si; trenger vi egentlig alle disse universitetsbibliotekene som bare står og samler støv — bør vi ikke heller bruke pengene våre på noe som virkelig er nyttig, og som man kan måle resultatene av her og nå?

Tenker du at universitetsbibliotekene kun er et lager for noen pensumbøker og en tjeneste vi bare kan ta for gitt? Mange tenker nok det, men universitetsbibliotekene har store fysiske samlinger og er svært viktige støttespillere for akademisk frihet ved at de gir forskere og studenter fri tilgang til både digitale kilder og vitenskapelig materiale uavhengig av kommersielle eller politiske interesser. De legger til rette for kildekritikk og åpen forskning.

academic freedom index

Norge klatrer på akademisk frihet-indeks. Men i USA er det krise. — Alarmerende

I 2005 ble plikten for universiteter og høyskoler til å ha egne bibliotek fjernet fra universitets- og høyskoleloven. Det skapte et hulrom i den nasjonale kunnskapsinfrastrukturen og kunnskapsberedskapen uten et klart lovfestet krav. Det kan potensielt true universitetsbibliotekenes eksistens.

Hvorfor er det viktig for deg? Universiteter og høyskoler skal verne om den akademiske friheten og universitetsbibliotekene er selvsagt sentrale i dette arbeidet. For ansatte betyr det retten til å undervise, forske, formidle og utforske ny kunnskap uten urimelig innblanding og for studenter betyr det frihet til å lære, tenke kritisk og uttrykke egne synspunkter. Men hva betyr den akademiske friheten for deg som ikke jobber eller studerer ved et universitet da? Det betyr tilgang på mer uavhengig forskning, som ikke styres av kommersielle eller politiske interesser, bedre kunnskapsbasert grunnlag for politiske beslutninger og mer åpenhet om metoder og svakheter — altså mer pålitelig kunnskap i nyhetene, i skolebøker og i offentlig debatt.

Hvorfor er en demokratisk infrastruktur essensiell? Norsk bibliotekforening understreker at folkebibliotek, skolebibliotek og universitetsbibliotek fungerer som en del av ytringsfrihetens infrastruktur. Bibliotekene skal være uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt, og dermed også motvirke sensur og ensretting.

For oss på UiT Norges arktiske universitet er dette så selvsagt at vi i vår nye samtalearena, UiT Samtaler, på universitetsbiblioteket, legger til rette for å sammen utforske nye utfordringer og dilemmaer knyttet til forskning, utdanning og livet i akademia i dag. Ved UiT er akademisk frihet og vitenskapelig integritet sentrale prinsipper, hvor åpenhet, medvirkning og kunnskapsdeling skal styrke universitetets rolle som en aktiv samfunnsaktør. Samtidig oppstår det i akademia stadig nye spørsmål og dilemmaer knyttet til ytringsfrihet: Hvordan balanseres faglig uenighet og respekt i et mangfoldig universitet? Hvordan påvirker samfunnsdebatter, politiske forventninger eller sosiale medier rommet for faglige ytringer? Slike spørsmål gjør behovet for åpne og reflekterte samtaler ekstra viktig, og universitetsbiblioteket er en god arena for slike dialoger.

Folkebibliotekene er lovfestet som uavhengige institusjoner, for universitetsbibliotek finnes ikke en tilsvarende lovmessig garanti. I folkebibliotekloven står det klart at bibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og kulturell virksomhet, med gratis tilgang, kvalitet og allsidighet. Universitetsbibliotek mangler tilsvarende lovfesting, noe som setter dem i en sårbar posisjon hvis for eksempel økonomien presses eller nye politiske vinder får tak i Norge.

Hvorfor lovfeste universitetsbibliotekene? Lovfesting innebærer å tydeliggjøre at alle universiteter skal ha og opprettholde bibliotek av høy faglig standard. Vi kan innarbeide dette i kommende revisjoner av universitets- og høyskoleloven. I en tid hvor demokratiske prinsipper og akademisk frihet utsettes for press flere steder i verden, også i land vi har tatt for gitt er frie og demokratiske, så bør lovverket bidra til sikring av viktige demokratiske rettigheter og frihet for befolkningen. Fra vårt ståsted så burde universitetsbibliotekene i Norge være lovfestede institusjoner som er tydelig forankret i den norske universitetspolitikken.

akademisk frihet

Samler under­skrifter for grunnlovsfesting av akademisk frihet