Debatt ● Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo

Likestillings­kampen virker. Men vi er ikke i mål

Likestilling handler ikke bare om at kvinner skal inn der menn tradisjonelt har dominert. Det handler også om å utfordre mønstre som gjør enkelte arbeidsområder systematisk kjønnsdelte — og ulikt verdsatt.

To personer står ved siden av hverandre, en ikledd en lys blazer, den andre i en grønn skjorte
Ser vi på sektoren samlet, er kvinner i flertall. Men arbeidsdelinga er tydelig, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

8. mars er en dag for å løfte blikket. I universitets- og høyskolesektoren har det skjedd mye positivt når det gjelder likestilling. Tallene for 2025 viser at langsiktig innsats gir resultater. 

Kvinner er i flertall blant stipendiater, førsteamanuenser og i mange lederstillinger, både faglige og teknisk-administrative. Det finnes altså ikke noe generelt «glasstak» i lederhierarkiet. I undervisnings- og forskerstillingene samlet er det nå kjønnsbalanse. For 20 år siden var situasjonen en helt annen.

Dette er ikke tilfeldig. Det er et resultat av målrettet arbeid og politiske prioriteringer over tid. Likestillingskamp virker.

Samtidig viser tallene at vi ikke er i mål. Utviklinga har flatet ut på flere områder, og noen skjevheter består.

Professorstillingene er fortsatt den tydeligste indikatoren på at makt og prestisje ikke er jevnt fordelt. Bare 38 prosent av professorene er kvinner. Veksten har vært jevn i mange år, men de siste årene har utviklinga bremset opp. Fra 2024 til 2025 økte andelen med kun 0,4 prosentpoeng.

Forskjellene mellom institusjonene er store. OsloMet har et flertall av kvinnelige professorer, 57 prosent. Andre — som NTNU og NMBU, med sterke fagmiljøer innen teknologi, realfag og økonomi — ligger langt bak, med en kvinneandel på rundt 30—34 prosent. Ved enkelte institusjoner innen økonomi og ledelse er andelen nede på 20-tallet.

Det betyr at makt, prestisje og faglig definisjonskraft fortsatt er skjevt fordelt. Likestilling handler ikke bare om antall totalt — men om hvem som sitter på toppen.

Blant stipendiatene er kvinnene i flertall. Likevel jevner det seg ut — og tipper feil — på vei oppover i systemet. Overgangen fra midlertidige rekrutteringsstillinger til faste toppstillinger er ikke kjønnsnøytral.

Mønsteret vi ser gjennom karriereløpet, reiser spørsmål om hvordan merittering fungerer i praksis. Hvem får tid og ressurser til forskning? Hvem tar undervisningsbelastninga? Hvilke oppgaver gir uttelling når opprykk vurderes?

Nå opplever sektoren økonomisk innstramming og sterkere konkurranse om ressursene. Når ekstern finansiering og publiseringsvolum tillegges stadig større vekt, kan ulik tilgang til store prosjekter og forskningsnettverk få langsiktige konsekvenser. Et system som framstår formelt kjønnsnøytralt, kan i praksis virke skjevt.

Vi vet at status, lønn og ressurser ofte følger de mannsdominerte områdene. Derfor bør den vedvarende kjønnsdelinga bekymre mer enn den gjør.

Sæther og Slottemo

Akademia er fortsatt preget av lange kvalifiseringsløp, usikre kontrakter og hard konkurranse. Når tempoet i nyansettelser går ned, går også endringstakten ned. Og når konkurransen om toppmidler øker, kan konsentrasjonen av makt og ressurser forsterkes.

Likestilling skjer ikke av seg selv. Den henger tett sammen med hvordan sektoren styres og finansieres.

For å oppsummere: Ser vi på sektoren samlet, er kvinner i flertall. Men arbeidsdelinga er tydelig. Kvinner dominerer i administrative stillinger og i lektorsjiktet. Menn dominerer fortsatt blant professorer og i enkelte tekniske stillinger.

Vi vet at status, lønn og ressurser ofte følger de mannsdominerte områdene. Derfor bør den vedvarende kjønnsdelinga bekymre mer enn den gjør.

Likestilling handler ikke bare om at kvinner skal inn der menn tradisjonelt har dominert. Det handler også om å utfordre mønstre som gjør enkelte arbeidsområder systematisk kjønnsdelte — og ulikt verdsatt. Det gjelder også på områder der menn er underrepresentert.

Tallene for 2025 viser to ting samtidig: Vi har kommet langt. Og vi har et stykke igjen.

Erfaringen fra de siste 20 årene er klar: Målrettet innsats virker. Når likestilling prioriteres, skjer det endring. Når oppmerksomheten svekkes, stopper utviklinga opp.

8. mars er derfor ikke bare en feiring. Det er også en påminnelse om at framskritt må forsvares — og videreutvikles.

Likestilling i akademia handler om mer enn rettferdighet. Det handler om kvalitet, faglig bredde og hvem som får forme framtidens kunnskap.

Vi har bevist at kampen virker.

Nettopp derfor har vi ikke råd til å stoppe nå.

Powered by Labrador CMS