8. mars

10 av 21 rektorer er kvinner

Kvinneandelen blant norske rektorer er på vei opp. I 2026 har 10 av 21 statlige universiteter og høgskoler en kvinne på toppen.

Hennum med rektorkjede vinker idet hun går ut av Aulaen
Ragnhild Hennum er en av 10 kvinnelige rektorer ved de statlige universitetene og høgskolene. Her er hun utenfor Universitetets aula straks etter seremonien hvor hun ble innsatt som rektor ved Universitetet i Oslo i fjor sommer.
Publisert

Antall kvinner blant rektorene ved statlige universiteter og høgskoler har økt fra 6 av 21 rektorer i 2021, til det nå er tilnærmet kjønnsbalanse og 10 kvinner blant de 21 rektorene.

FAKTA

10 kvinnelige rektorer

Disse 10 kvinnene er rektor ved hvert sitt statlige universitet eller høgskole:

  • Ragnhild Hennum, Universitetet i Oslo
  • Margareth Hagen, Universitetet i Bergen
  • Hanne Solheim Hansen, Nord universitet
  • Elin Mordal, Høgskolen i Molde
  • Pia Bing-Jonsson, Universitetet i Sørøst- Norge
  • Marianne Skjulhaug, Kunsthøgskolen i Oslo
  • Irene Alma Lønne, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
  • Astrid Kvalbein, Norges musikkhøgskole
  • Sunniva Whittaker, Universitetet i Agder
  • Liv Inger Somby, Samisk høgskole

Ved de private høgskolene er det færre kvinner blant rektorene. Nå i 2026 er det 6 kvinnelige rektorer ved de 15 private høgskolene som har statsstøtte, mens i 2021 var det 4 av 15.

Bør oppmuntres

Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forsking (Kif-komiteen), Carl Thodesen, sier det er veldig bra at det går mot flere kvinner i toppen ved universiteter og høgskoler.

— Min egen erfaring er at det er svært mange dyktige kvinner blant instituttledere, senterledere og dekaner, og det er viktig å oppmuntre dem til å søke toppstillinger. Det er mye talent å ta av, sier han.

Selv om det går i riktig retning totalt sett, påpeker Thodesen at enkelte fagfelt har større kjønnsubalanse.

— Ledelsen vil alltid reflektere kjønnssammensetningen i organisasjonen, men jeg mener at man uansett må tilstrebe best mulig kjønnsbalanse både som toppleder og i ledergruppen, sier han.

Thodesen ser Kvinnedagen 8. mars som en anledning til å ta opp disse spørsmålene.

— Det er viktig at man snakker om kjønnsbalanse. Så kan vi feire at vi har kommet dit vi er i dag, samtidig som vi benytter anledningen til å se på områder som henger etter, sier han.

Hagen og Hennum

Fra 1. august 2025 er det for første gang kvinnelig rektor samtidig ved de to breddeuniversitetene Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB). 

Ragnhild Hennum tiltrådte som rektor ved UiO 1. august 2025, mens Margareth Hagen tok fatt på sin andre periode som rektor ved UiB samtidig.

Begge har hatt kvinnelig rektor før, men ikke samtidig. Ved UiO var Lucy Smith rektor i perioden 1993-1998, mens Kirsti Koch Christensen var rektor ved UiB 1999—2005.

— Jeg synes det er viktig med mangfold. Det gjelder også innen vitenskapen og i lederstillinger, og det gjelder i flere dimensjoner enn kun kjønn. Vi må rekruttere fra hele samfunnet, slik at vi får et mangfold av meninger og perspektiver, mer kreativitet og mer diskusjon og debatt. Det driver kunnskapen framover, sier Ragnhild Hennum.

 

Noen utskiftninger

Av de 15 private høgskolene som får statsstøtte, er det tre vitenskapelige høgskoler. De tre er BI, VID og MF vitenskapelig høgskole.

Ved BI er Karin Spens fortsatt rektor, men hun slutter til sommeren og Egil Matsen er ansatt som ny rektor fra 1. august 2026. Ved VID vitenskapelige høgskole er Bård Mæland rektor, men for tiden fungerer Gunhild Odden i stillingen. Og ved MF tiltrådte Sturla Stålsett som rektor i fjor sommer, etter Vidar Haanes som hadde vært rektor i 20 år.

Av de 12 i kategorien privat høgskole er det 5 som har kvinnelig rektor. En av dem er Høyskolen Kristiania, der Trine Johansen Meza er rektor. Hun går av i august, og blir etterfulgt av Solfrid Lind, som i dag administrerende direktør. I den nye stillingen skal hun både være direktør og rektor.

Powered by Labrador CMS