Debatt ● Nils Roar Gjerdet
Også teknisk/administrativt ansatte bør kunne være veiledere
Det skarpe skillet mellom vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte i universitetsmiljøene representerer et foreldet syn.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er vanlig med et veilederteam i dagens ph.d.-utdanning, bestående av en hovedveileder og én eller to medveiledere. Dette er særlig aktuelt innen fagområder som krever spesialiserte forskningsmetoder, slik som medisin og naturvitenskap.
Det eksisterer et tydelig personalorganisatorisk skille mellom vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte ved fakultetene. Tradisjonelt har veiledere vært utelukkende i stillingsgruppen vitenskapelig ansatte.
Det er rimelig og hensiktsmessig for hovedveilederskap.
Stillingskategorien teknisk/administrativt ansatte kan som hovedregel ikke være medveiledere på ph.d.-nivå, slik det for eksempel er fastsatt ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. Kun i særskilte tilfeller kan medveilederskap vurderes individuelt, forutsatt at vedkommende har ph.d.-grad innen et relevant fagfelt.
Samtidig har flere teknisk/administrativt ansatte både ph.d.-grad og annen høyere utdanning, for eksempel i høyere ingeniørstillinger eller i pedagogisk-administrative funksjoner.
Flere av disse har både en akademisk orientering og bred kunnskap samt forskningserfaring innen relevante fagområder. De kan tilføre både spesifikk kunnskap og erfaring i veilederprosessen.
Etter min vurdering representerer et skarpt skille mellom vitenskapelig og teknisk/administrativt ansatte i universitetsmiljøene et foreldet syn.
Det kan være kontraproduktivt for ph.d.-studentenes utvikling i et veilederforhold.
Formålet med veiledning er studentenes faglige utvikling, og dette hensynet bør veie tyngre enn et kunstig skille mellom personalgrupper i denne sammenhengen.
