Debatt ● Carina Hundhammer
Nytt stortingsvalg, nye representanter og ny forskningspolitikk … eller?
Vil et «godt og blandet» storting få til stø kurs?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Etter valgnatten våknet vi til et nytt overstått stortingsvalg, og må sette oss inn i nye og gamle representanter og komiteer. Spørsmålet noen av oss lurer på er om dette også betyr ny forskningspolitikk? Hva vil det bety for forskningsaktørene og Norge at noen ildsjeler for forskning på Stortinget har falt ut av kabalen og at sammensetningen mellom partiene i Stortinget blir helt ny?
Selv om forslaget til statsbudsjett for 2026 viser en «nullsum» for forskning, ser vi en profil endring i forslaget. Vil forskningspolitikken klare å ha stø kurs eller blir den en salderingspost i budsjettslalåmen vi skal være vitner til i høst?
Det er ikke helt ubetydelig hvordan sammensetningen av Stortinget blir etter et valg for de ulike politikkområdene. Det er det valget handler om, velge retning på nasjonens politikk.
Nå er ikke forskning veldig høyt på den politiske agendaen, men faktisk i år var forskning på topp 10 av temaene under Arendalsuka med 169 arrangementer. Sist forskning var inne blant topp 10 under Arendalsuka var i 2018, altså hele 7 år siden.
Med en mer urolig verden, behovet for autonomi og kunnskapsberedskap er forskning helt kritisk. Blant EUs sine 10 på topp muliggjørende teknologier er fire definert som kritiske teknologier: dette er KI, bioteknologi, halvledere og kvanteteknologi.
Forskning og kunnskap på disse områdene er viktig for norsk kunnskapsberedskap og nasjonal egenevne. Dette gjør at politikerne også engasjerer seg mer i forskning, i en urolig verden hvor vi må ruste oss.
Dette betyr ikke nødvendigvis at det blir mer midler til forskning, men det blir spennende å følge om det nye Stortinget holder fanen like høyt for dette området som det gamle.
Vi vet med sikkerhet at noen av de som har fremsnakket forskning på Stortinget ikke fikk plass blant de 169 representantene, så hva skjer nå i budsjettprosessen og stortingsbehandlingen i høst?
Til nå har det vært en litt trå start for Arbeiderpartiet rundt forhandlingsbordet. Hva blir til slutt kuttpostene i høstens budsjettforhandlinger?
Budsjettprosessen i Norge skjer ikke bare fra oktober til desember, da skal budsjettet vedtas, men prosessen er omfattende før man er i mål. I 2024 ga DFØ ut en rapport som viste en kartlegging av budsjettprosessen og dens fordeler og ulemper.
Budsjettprosessen er mer eller mindre i gang hele året med budsjettstrategikonferanse i oktober, kuttrapporter og konsekvensjusteringer i januar, marskonferanse, augustkonferansen, og der imellom kommer revidert nasjonalbudsjett i mai. DFØ har kartlagt prosessene og gir et innblikk i spillet om hvilke statsråder som er vinnere eller tapere i budsjettprosessen gjennom året.
Utfordringen med budsjettprosessene er at de blir for kortsiktige og lite langsiktige, de blir ofte knyttet opp til politikernes prioriteringer som er innad i en stortingsperiode og valgkamp.
Det er vanskelig å tenke helhetlig om politikken, og her er det to poster som lider mest: drifts- og forskningspostene. Så hvordan kan forskningen stå seg i høstens budsjettforlik når hele godteposen skal blandes på nytt?
Etter fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett den 15. oktober er det fortsatt duket for spenning rundt høstens budsjettforlik i regjeringen og i Stortinget. Sammensetningen i blokkene er endret og det er en hel rekke partier på vippen, og fem av dem skal etter sigene finne sammen på rød-grønn side. Disse partiene ble raskt definert som «tutti frutti»-gjengen, og her er det ganske ulik politikk å spore og prioriteringer de har i sine partiprogram.
Arbeiderpartiet, som satt i posisjon før valget, fikk fortsatt tillit og er en del av den nye fargerike blandingen. Nå har de lagt frem sitt forslag på hvordan budsjettet skal fordeles mellom offentlig sektor, forsvar og forskning. Det er ganske så store ulikheter som skal spille sammen denne høsten for å lande et budsjett.
Den kan se ut til at Arbeiderpartiet må kjøre slalåm denne høsten, eller kanskje de vil minne mer om kulekjøring.
Siden de allerede en uke etter fremleggelsen har måttet justert budsjettet med 1 milliard kroner, må det manøvreres godt for å komme i mål med et budsjettforlik.
Hva skal ofres etter at de store budsjettpostene er avklart? Hva kan Arbeiderpartiet gi avkall på i sitt budsjettforslag som kan tilfredsstille partiene som er på vippen og vil presse sine egne kjepphester ut av den siste dråpen av sitronen?
Da får vi håpe at Arbeiderpartiet har stø kurs og holder forskningsbudsjettene som lovet og beholder de gode satsningene de hadde i budsjettlekkasjer før valget. Slalåmkjøring som er knyttet opp til et forlik, skal igjennom nye stortingskomiteer som må evne å se politikkområdene i sammenheng for å få mest ut av budsjettene.
Spørsmålet er om sektorprinsippet er fleksibelt nok.
I vår fikk vi meld. st 14, «Sikker kunnskap i en usikker verden». Den slo fast at sektorprinsippet som har vært gjeldende i Norge siden 1968 skal stå fast. Det grunnleggende med sektorprinsippet er at hvert departement har ansvar for sine fagområder både når det gjelder forskning og utvikling, og andre prioriteringer.
I budsjettprosessene er dette et prinsipp som gjør at statsråder kjempe for sine revir. Dette skaper budsjettvinnere og tapere. Stortinget er også sammensatt av ulike komiteer knyttet opp til politikkområder og representantene er nå fordelt på sine nye områder.
Men samfunnsutfordringene er tverrpolitiske, noe som burde gjenspeile seg mer gjennom samhandling i stortinget og i budsjettprosessene.
Et godt eksempel hvor to departementer nå har gått sammen for å øke kapasitet, er Kunnskapsdepartementet med Forsvarsdepartementet. I budsjettet for 2025 kom en fellessatsing på kvanteteknologi der Forsvarsdepartementet utypisk nok har satt midler i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet sammen med Kunnskapsdepartementet for å få sivil sektor til å bidra på kritiske teknologier som Norge har behov for.
For budsjettet 2026 er det ytterligere satsninger fra disse to departementene innen kvante, forsvar, trygghet og beredskap. Med et sektorprinsipp som ligger fast, vil det være behov for å se mer på hvordan dette kan bidra til mer samhandling på tvers og ikke en brems og «silofisering» av politikk for å løse fremtidens utfordringer.
Vil et «godt og blandet» storting få til stø kurs?
Det er ikke sjelden vi hører at vi står i den meste krevende tiden etter andre verdenskrig, og det krever samhold og kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Vi må sikre nasjonal kunnskapsberedskap, nytt næringsliv og kapasitetsbygging med demografiutfordringene våre.
Vi trenger derfor stø kurs for forskningspolitikken i god sameksistens med de andre politikkområdene i tiden fremover.
Det er god grunn til å takke de entusiastiske stortingspolitikerne som stod på for både forskning og det tverrpolitiske samarbeide som nå er ute. Samtidig ønsker vi velkommen alle nye som må holde stø kurs fremover i høst.
En tidligere versjon av denne kronikken ble publisert i bladet Forskningspolitikk.
