Debatt ● Jon Helgheim
Forskere bør være mer presise enn det vi nå ser
Svar til Andreas Høstmælingen om bløff og straff.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsdirektør Andreas Høstmælingen ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge påstår at jeg selv har bløffet i debatten om straff, slike jeg har anklaget Elisabeth Myhre Lie for å ha gjort. Høstmælingen er dessverre veldig lite treffsikker i sin kritikk, og jeg hadde forventet bedre fra et slikt hold.
Først og fremst mener Høstmælingen at jeg referer til forsking på effekten av straff for voksne for å underbygge at straff for ungdom fungerer godt. Faktum er at jeg aldri forsøkte å si at rapporten jeg henviste til spesifikt gjaldt ungdom. Jeg skrev at den viste at straff i Norge generelt fungerer godt.
Høstmælingen påstår at rapporten ikke inkluderer ungdom, men rapporten inkluderer også ungdom ned til 18 år. Det er riktig at rapporten ikke sier noe om hvordan straff fungerer på ungdom under 18 år fungerer, men forskerne fant lignende positive resultater for straff for førstegangskriminelle, som dermed har en lavere snittalder. Dette indikerer at funnene i rapporten også kan ha relevans for yngre lovbrytere.
Det har blitt gjort lignende studier på ungdom mellom 18 og 24 år, som indikerer at ubetinget fengsel kan ha positiv effekt for denne gruppen. Selv om det ikke er gjort tilsvarende studier på ungdom under 18 år, så er det underlig om det skulle være så store forskjeller på effekten for ungdom rett over og rett under 18 år.
Høstmælingen velger å se bort fra hva som var årsaken til min krasse kritikk mot Myhre Lie. Hun kom altså med svært bombastiske konklusjoner om at straff ikke fungerer, og til og med at straff for ungdom gjør ungdom mer kriminelle. Det var spesielt hennes henvisninger til forskning jeg reagerte på, da disse forskningsrapportene på ingen måte kunne brukes til å si noe om hvordan straff virker på ungdom.
Jeg har selv ikke vært så bombastisk, men henvist til at det er mye som tilsier at bildet er langt mer nyansert enn Myhre Lies bombastiske konklusjoner om at ungdom blir mer kriminelle av straff.
Det later også til at Høstmælingen ser på straff som ensbetydende med fengsel. Mitt poeng er ikke bare at vi har fjernet fengselsstraff for ungdom, vi har også i stor grad fjernet alle reaksjoner som kan minne om straff. De aller fleste ungdommer som begår kriminalitet får nå påtaleunnlatelse og/eller ungdomsoppfølging, og det er ingenting ved dette som kan sies å ha noen allmennpreventiv eller avskrekkende effekt.
Når ungdom ser at andre ungdommer begår relativt grov kriminalitet og slipper unna med for eksempel å måtte gå på skole, så vil terskelen for å begå kriminalitet senkes. Spesielt vil dette være gjeldende i det nye utfordringsbildet vi nå ser, der ungdom aktivt rekrutteres av kriminelle gjenger, hovedsakelig fordi ungdom får svært lav eller ingen straff. Denne effekten fanges i liten grad opp av forskning.
Det finnes riktignok forskning som sier at strengere straff ikke nødvendigvis øker den allmennpreventive effekten, men det finnes klare indikasjoner på at fjerning av risiko for straff også reduserer den allmennpreventive effekten.
En rapport fra California antyder at avskrekkingseffekten i overgangen fra ungdomsredaksjoner til voksenstraff reduserer voldelig kriminalitet med 10-12 prosent. Det finnes mange rapporter som spriker i forskjellige retninger på dette feltet, derfor har jeg vist til statistikk på hvordan kriminaliteten har utviklet seg i Norge etter at vi i all hovedsak fjernet straff i 2014.
Denne statistikken kan helt sikker ha flere forklaringer, men det er underlig at ingen forskere har gått dypere inn i materien for å finne bedre svar på hva fjerning av straff har gjort med utviklingen på ungdomskriminalitet.
