Debatt ● Johan Frederik Storm
Forskere må svare saklig på kritikk
Debatten mellom Jon Helgheim og forskere ved Politihøgskolen har vært heftig. Men akademisk frihet innebærer også akademisk ansvar for å forholde seg saklig til kritikk. Hvordan kan man forsvare akademiske verdier og samtidig unngå polarisering?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forrige ukes opphetede debatt mellom stortingsrepresentant Jon Helgheim (FrP) og forskere og ledere ved Politihøgskolen (i NRK Ytring, Dagsnytt 18 og Khrono, se referanser nedenfor) virker foruroligende, men også interessant og aktuell.
Den viser hvor viktige akademiske normer og holdninger er for ryddige forhold mellom forskning og politisk engasjement. Skadelig polarisering, som vi særlig ser i USA, truer tilliten til akademia og debattklimaet i samfunnet.
Mitt hovedpoeng er dette: Selv om det gjøres feil og brukes sterke ord på begge sider av debatten («bløff», «aktivister forkledd som forskere», «personforfølgelse», «makt blir våpen mot kunnskap»), må vi forskere holde en god akademisk standard: være åpne for kritikk, lytte godt og argumentere klart og saklig.
På bakgrunn av de alvorlige angrepene på akademia fra Trump og ytre høyre i USA, er det forståelig at noen kan mistenke en FrP-politiker for noe lignende. Men hvis akademikere selv blir usaklige i sin iver for å forsvare seg, undergraves akademias troverdighet. Uansett om Helgheim bare er oppriktig bekymret eller også har partipolitiske motiver, bør han få saklig svar.
En nyansert og balansert holdning er avgjørende for å unngå misforståelser og skyttergravskrig som skader akademia. Selv om flere parter kan ha begått feil og unøyaktigheter, er mitt inntrykk at noen forskere/akademikere opptrådte lite overbevisende tidlig i denne debatten.
Det er svært viktig å erkjenne og korrigere dette for å bevare og beskytte respekten for akademiske verdier og akademisk frihet.
En nyansert og balansert holdning er avgjørende for å unngå misforståelser og skyttergravskrig som skader akademia.
Etter å ha lest og hørt de 6 første innleggene fra Helgheim og forsker Elisabeth Myhre Lie og hennes Politihøyskole-kolleger, synes jeg at følgende problemer er særlig foruroligende:
(1) Selv om Helgheim gang på gang påpekte spesifikke mangler i Lies kronikk (særlig to referanser, etter hans syn) og ba om svar, svarte Lie og hennes kolleger lenge ikke saklig og overbevisende på Helgheims konkrete spørsmål og kritikk (så vidt jeg kunne se før 9. november). Dette virker merkelig. Dersom Helgheim tar feil, burde Lie og kolleger kunne forklare saklig hva feilen består i, før de begynner å snakke om andre ting.
(2) Men dessverre, i stedet for straks å svare klart på Helgheims mest spesifikke kritikk, snakket og skrev Lie og kolleger lenge om mye annet. De anklaget bl.a. Helgheim for «offentlig personforfølgelse av forskere», å «misbruke» sin posisjon og makt, og å true den akademiske friheten. Hvordan kan kritiske spørsmål om et par referanser true noens akademiske frihet? Slike spørsmål er jo en sentral del av vanlig akademisk diskusjon. En kollega av Lie (Egil Olsvik) hevdet endog at Stortinget bør «rydde opp» og fjerne Helgheim fra justiskomiteen.
Selv om Lie og kolleger sa at de er positive til kritikk, kunne det virke som om de helst ville irettesette Helgheim for å si hva han mener. Det er i så fall et brudd på akademiske normer og undergraver tilliten til forskere.
Lie og hennes kolleger har klaget over at kritikken kommer fra en mektig politiker som ikke helt forstår vitenskapelige metoder, og at han generaliserer for mye. Selv om det er noe sant i dette, er det likevel ikke saklig relevant for de spesifikke argumentene som er kjernen i Helgheims kritikk. Lie bør først svare på disse.
Å unnlate å svare saklig på kritikken, og i stedet kritisere personen, er usaklig. Det kunne virke som om forskerne helst ville snakke om noe annet fordi de ikke kunne svare saklig.
Politikere og andre ikke-akademiker bør oppmuntres til å stille kritiske spørsmål om forskning. Det kan være nyttig og sunt å få kritiske innspill utenfra, ikke bare fra våre kolleger.
Kritikk er ofte den beste hjelp til feilkorrigering og forbedring, som vi bør ta imot med takk. Offentlig kritikk gir dessuten en utmerket anledning til å formidle egen forskning for allmennheten.
Om Lie eller Helgheim har mest rett i spørsmålet om straff av kriminelle er viktig for politikken, men er egentlig irrelevant for Helgheims kritikk av de to referansene. Jeg er jo slett ingen ekspert på effekter av straff, men det virker sannsynlig for meg at Lie har mye rett i sin hovedkonklusjon (at straff til dels kan virke mot sin hensikt). Jeg er også enig i at det er viktig å formidle faglig innsikt til politikere, særlig når konklusjonen strider mot det mange tror: At straff virker bra og effektivt avskrekkende.
Om Lie eller Helgheim har mest rett i spørsmålet om straff av kriminelle er viktig for politikken, men er egentlig irrelevant for Helgheims kritikk av de to referansene.
Men Helgheim kan likevel ha rett i sitt hovedpoeng: At (noe av) forskningen som Lie henviste til i sin kronikk gir et svakt grunnlag for hennes konklusjoner. Lie bør i så fall innrømme dette, og bruke anledningen til å utdype sine argumenter, i stedet for å klage på kritikken.
Det virker for meg som om Lie i sin kronikk 28. oktober ytret for bastante konklusjoner basert på tilsynelatende tynt grunnlag. Hun skrev bl.a.: «Forskning fra Finland viser (min utheving) at ungdom i kontakt med straffesystemet har økt risiko for gjentakelse…». Å skrive «forskning viser» uten forbehold, blir nesten alltid feil.
Vi vet at det publiseres mye svak forskning, og selv solide studier gir ofte rom for ulike tolkninger. Spesielt virker den finske studien som Lie viste til ganske svak: En hovedoppgave skrevet av en student, basert på få intervjuer. Den viser også tegn til et ideologisk engasjement som gir grunn til å frykte ensidighet.
Men disse svakhetene betyr jo ikke nødvendigvis at Lie tar feil i sin hovedkonklusjon. Etter å ha fordypet seg i feltet i mange år, har hun trolig bredere grunnlag for sitt syn. Men hun bør si klarere hva dette grunnlaget er.
Også Helgheim har kommet med ganske bastante og skråsikre utsagn og generaliseringer, som andre har påpekt. Dette bør kritiseres, selv om det ikke fritar fra å svare skikkelig på hans spesifikke kritikk. Han skrev blant annet.: «Politihøgskolen, som mange andre utdanningsinstitusjoner, preges av akademikere som ikke forholder seg til grunnleggende akademiske standarder». Dette er en bred generalisering som bør begrunnes mye bedre.
Helgheim bommer, synes jeg, når han skriver til Politihøgskolen: «Rydd opp!». Som Forskerforbundets leder Steinar Sæther helt riktig påpeker, er det ikke skoleledelsens oppgave å «rydde opp» i dette. Den akademiske friheten innebærer at det først og fremst er forskeren selv og fagmiljøet som bør svare på faglig kritikk.
Det er fint at både Sæther og Politihøyskolens ledelse forsvarer dette viktige prinsippet og den akademiske friheten, og også ønsker «stor takhøyde i ordskiftet». Samtidig er det klart at akademisk frihet også innebærer akademisk ansvar for å forholde seg saklig til kritikk.
At Helgheim tydeligvis har misforstått institusjonens ansvar for ansattes ytringer, er kanskje ikke så overraskende, siden ansvarsforholdene i akademia skiller seg fra de fleste andre arbeidsplasser (som også Sæther påpeker). Et lærerikt eksempel på utidig innblanding i forskeres akademiske ytringsfrihet er saken da Jonas Nøland ble offentlig kritisert av NTNU-rektor Borg for faglige ytringer i 2022, etterfulgt av rektor Borgs avgang.
Slik gir denne debatten en god anledning til oppklaring og «folkeopplysning» om akademisk frihet, normer og rollefordeling. Disse temaene omfatter spørsmål som kan være ganske innfløkte også for fagfolk. Derfor planlegger vi et åpent møte om dette i Akademisk forum i 2026.
Samtidig er det klart at akademisk frihet også innebærer akademisk ansvar for å forholde seg saklig til kritikk.
Vilje til å lytte til kritikk og åpent gi motparten rett i holdbare argumenter er ekstremt viktig for å bevare et grunnlag for felles samtale. Uten felles normer, bryter kommunikasjon fort sammen, fulgt av økende fiendtlighet.
I et slikt klima vil moderate stemmer ofte tie — man vil nødig «stikke hånden i vepsebolet». Men om bare de mest skråsikre får dominere debatten, skapes misforståelser som kan øke polariseringen ytterligere.
Til slutt: Etter at jeg skrev det meste av mitt innlegg før 9. november, har jeg fått vite om et viktig bidrag fra Andreas Høstmælingen, Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge. Han gir viktig informasjon til støtte for Lies syn: «en metaanalyse av 116 ulike forskningsstudier sammenlignet om fengselsstraff hadde bedre effekt … for å redusere gjentagelse … Studien inkluderte ca. 4,5 millioner lovbrytere … fant de at fengsling ikke hadde noen effekt på å redusere gjentagelse av kriminelle handlinger.»
Han påpeker også at forskningen som Helgheim viste til gjaldt bare straff for voksne, og derfor ikke kan vise at straff virker bra for barn. Dette høres troverdig ut (uten at jeg vet mer), og viser et bredere grunnlag for Lies syn enn det som kom klart frem tidligere (selv om Lie viste til en mindre metaanalyse).
Det er synd at dette ikke kom klart frem i de første svarene til Helgheim.
PS: En presisering: Jeg skriver dette på egne vegne, ikke som leder av Akademisk forum, selv om forumet har tatt opp slike spørsmål i våre åpne møter.
Referanser:
NRK Ytring 28.10.2025. Kronikk av førsteamanuensis Elisabeth Myhre Lie, Politihøgskolen (PHS): «Når straff ikke virker» https://www.nrk.no/ytring/nar-straff-ikke-virker-1.17619442
NRK Dagsnytt Atten 29.10.2025 (Tema 6: Virker straff?). J. Helgheim vs. E.M. Lie fra Politihøgskolen. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202510/episode/NNFA56102925?t=1266s
NRK ytring 03.11.2025 Jon Helgheim: «Til Politihøgskolen: Rydd opp! Vi må slutte å lytte til aktivister forkledd som forskere.» https://www.nrk.no/ytring/til-politihogskolen_-rydd-opp_-1.17634242
Khrono 05.11.2025. Egil Olsvik fra Politihøgskolen «Når makt blir et våpen mot kunnskap og kompleksitet» https://www.khrono.no/nar-makt-blir-et-vapen-mot-kunnskap-og-kompleksitet/1012273.
NRK ytring 05.11.2025 Prorektor ved Politihøgskolen, Lene Bomann-Larsen: «Vi tar gjerne Helgheim på ordet» https://www.nrk.no/ytring/vi-tar-gjerne-helgheim-pa-ordet-og-_rydder-opp_-_-om-akademisk-frihet-1.17639057
NRK Dagsnytt Atten 07.11.2025 (Tema 8) Jon Helgheim vs. Egil Olsvik fra Politihøgskolen. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/sesong/202511/episode/NNFA56110725