Debatt ● Espen Bjarnø
Utviklere i kamp mot KI
Når pensum er utdatert før trykk, lærere står uten praksis og eksamen er basert på gårsdagens verktøy, kan nyutdannede raskt bli teknologiske analfabeter i morgendagens arbeidsmarked.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en tid der kunstig intelligens (KI) omskriver reglene for programvareutvikling, står utviklere overfor en eksistensiell trussel. Det som en gang var en høyt betalt, kreativ og uerstattelig rolle, blir nå utfordret av KI-agenter som jobber døgnet rundt, uten pause, ferie eller lønnsforhandlinger.
For teknologidirektører (CTO) er valget klart: Hvorfor ansette ti utviklere når ti KI-agenter gjør jobben raskere, billigere og nøyaktig som bedt om?
En moderne CTO kan i dag styre en «hær» av KI-agenter samtidig. Disse agentene, drevet av avanserte språkmodeller og spesialiserte kodeagenter, er ikke begrenset til enkel kode.
De kan:
- Skrive fullstendige applikasjoner fra kravspesifikasjoner
- Feilsøke og refaktorere eksisterende kodebaser
- Deploye til skyen med en kommando
- Teste, dokumentere og iterere autonomt
Og de koster brøkdeler av en utviklerlønn.
I motsetning til utviklere, som kan ha egne meninger, begrensninger, behov for diskusjon eller kreative avveielser, leverer KI-agenter presist.
Satt på spissen kan man si:
«Bygg en sikker API med autentisering, rate limiting og databaseintegrasjon, og deploy til test.»
Innen få minutter har du en fungerende prototyp. Ingen møter. Ingen kodegjennomgang. Ingen «jeg tar det i morgen».
Kritikere vil si: «KI kan ikke tenke utenfor boksen.»
Svaret er brutalt ærlig: De færreste utvikleroppgaver krever det.
Det meste av daglig utvikling er repetitivt. Dette er perfekt for KI-agenter.
De overordnede oppgavene, arkitektur, innovasjon, kreativitet, forretningslogikk, kan fortsatt håndteres av en seniorutvikler eller CTO. Men nå med støtte fra en armé av digitale arbeidere.
Mens KI-verdenen beveger seg i ukesykluser, opererer universiteter og høgskoler fortsatt i årssykluser.
En nyutdannet utvikler kan ha brukt flere år på å lære gårsdagens rammeverk og metoder, mens bransjen allerede opererer med autonome KI-agenter, agentbasert utvikling og selvoptimaliserende systemer.
- Pensum er utdatert før trykk: Lærebøker fra i fjor nevner knapt KI-agenter.
- Lærere uten praksis: Mange undervisere har aldri styrt en KI-agent i reell produksjon.
- Eksamen basert på gårsdagens verktøy: Studenter lærer å kode manuelt, mens bedrifter forventer at de kommanderer et digitalt team.
Innovasjon skjer ikke lenger i semestre, den skjer i iterasjoner, prompt og deploy-sykluser. Den som venter på neste kull, har allerede tapt.
Nyutdannede kan raskt bli teknologiske analfabeter i morgendagens arbeidsmarked.
Innovasjon skjer ikke lenger i semestre, den skjer i iterasjoner, prompt og deploy-sykluser. Den som venter på neste kull, har allerede tapt.
Effektivitet er ikke gratis, den har en menneskelig pris. Å erstatte utviklere med KI-agenter reiser dype etiske spørsmål:
- Jobbtap og sosial ulikhet: Når en CTO sparer 9 millioner kroner ved å droppe ti utviklere og erstatter de med agenter til en brøkdel av prisen, hvem betaler regningen? Utviklere med familier, boliglån og tiår med utdanning blir overflødige.
- Maktkonsentrasjon: CTO-er og sjefer får mer makt. Én person styrer agenter, og dermed hele utviklingsprosessen.
- Ansvar: Hvem tar skylden når en KI-agent produserer usikker kode?
- Kreativ utarming: Når KI tar over det repetitive, risikerer vi en generasjon utviklere som aldri lærer grunnleggende ferdigheter.
- Miljø og bærekraft: Livsløpet til en KI (alt fra læring til bruk) krever enorme mengder strøm.
Likevel finnes motargumenter:
- Økt produktivitet er mer innovasjon.
- Historisk presedens: Teknologi skaper alltid nye jobber, men overgangen er smertefull.
Den etiske kjernen: Det er ikke galt å bruke KI. Det er galt å bruke KI uten plan for de som blir erstattet.
Dette er ikke en framtid, det er i dag. Utviklere som nekter å tilpasse seg, risikerer å bli overflødige. De som omfavner KI som verktøy, blir superutviklere: én person som styrer en armé av agenter og dermed leverer som et helt team.
Kampen er ikke mellom utviklere og KI. Det er mellom de som bruker KI og de som blir erstattet av KI.
For utviklere er det brutalt: Lær å lede agenter, eller bli en av dem som erstattes.
For utdanningssystemet er det katastrofalt: Lær i ukesykluser, eller produsere kandidater som aldri når arbeidsmarkedet.
Og for samfunnet er spørsmålet størst: Kan vi akseptere en fremtid der effektivitet trumfer menneskeverd, uten å ta ansvar for konsekvensene?
De som velger å ikke søke høyere utdanning, ser kanskje allerede hvor langt KI har kommet og hvor fort utviklingen går. Mange forstår intuitivt at tiden brukt på å lære rammeverk og metoder som allerede er på vei ut, kan være bortkastet.
Når KI-agenter kan løse oppgaver som tidligere krevde år med utdanning, fremstår tradisjonell utdanning for noen som en treg investering i et marked som beveger seg i lysets hastighet. Dekan ved OsloMet, Laurence Habib, stilte seg spørsmålet i juni 2025, om nedgangen til teknologistudier kan skyldes KI.
Det tror jeg. De nye IT-arbeiderne velger å lære direkte gjennom praksis, eksperimentering og samarbeid med KI for å ikke bli løpt fra.
Overdriver jeg litt? Kanskje, kanskje ikke.
Det jeg vet er av egen erfaring med KI og siste årene med kodeagenter samt vanskelig tilgang på arbeidskraft, er resultatet som beskrevet over.
Framtidige utviklere må være villige til å løpe fremfor å gå. Høyere utdanning må tilpasse seg dette for å være relevant.
