Hvorfor faller søkertallene til IKT-utdanningene?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IKT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men nå faller søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Det viser tallene for hovedopptaket til høyere utdanning som ble offentliggjort i dag.

Antall kvalifiserte søkere som har informasjonsteknologi om sitt førstevalg, faller med 23 prosent sammenliknet med i fjor. Også IKT-studier utenfor Samordna opptak har nedgang i søkertall.

Det kan virke overraskende, gitt oppmerksomheten rundt digitalisering og kunstig intelligens de siste årene. Søkerne har lenge blitt fortalt at en IKT-utdanning er et trygt utdanningsvalg.

Hvorfor skjer dette?

samordna opptak

Poengkrav til værs for sykepleie. Men Jenny (22) kom inn på drømmestudiet

Vi har ikke sikker kunnskap om hva som påvirker søkerne hvert enkelt år, men ut fra arbeidsmarkedsstatistikken og undersøkelser blant utdanningssøkerne vil vi trekke fram tre årsaker:

Hovedårsaken er trolig at arbeidsmarkedet for nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over flere år. Tall fra NAV viser at det er hele 25 prosent nedgang i ledige stillinger innenfor IKT i januar i år, sammenliknet med januar i fjor. 2025 er også det svakeste året siden 2017 når det gjelder antall utlyste stillinger.

Vi ser også tendenser til et vanskeligere arbeidsmarked for IKT-ansatte i andre nordiske land.

En viktig del av forklaringen er trangere tider for konsulentbransjen i 2023 og 2024 og sysselsettingsveksten innen konsulentvirksomheten tilknyttet IKT har avtatt. Konsulentselskapene har tradisjonelt ansatt mange nyutdannede, men de siste årene har det vært en rekke saker i media der nyutdannede har fått trukket tilbake ansettelser og fått brutt kontraktene sine. Det er rimelig å tro at nedgangen i utlyste stillinger og den negative medieomtalen er fanget opp av søkerne.

Vi tror også at andre sider ved IKT-utdanningene ikke lenger oppfattes som like trygge.

søkertall

Færre vil ta IT-studier. Tror KI har skylda

Enkelte undersøkelser indikerer at de nye generasjonene er mer trygghetssøkende enn tidligere, og prioriterer lønn og jobbsikkerhet fremfor andre faktorer når de velger utdanning.

Utviklingen innenfor kunstig intelligens har gjort flere bevisste på at visse yrkesgrupper kan være sårbare for automatisering i fremtiden. Det er også indikasjoner på at de unge trekkes mot yrkesfag og «relasjonelle» yrker som oppfattes som tryggere.

Kunstig intelligens blir med andre ord ikke bare sett på som en spennende del av utdanningen, men også en mulig trussel.

Det er ikke nødvendigvis bare manglende interesse blant søkerne som forklarer nedgangen i søkertall, men kanskje også manglende muligheter.

Flere IKT-utdanninger krever forkunnskaper i matematikk, og tall fra Utdanningsdirektoratet viser at mattekompetansen er blitt svekket hos norsk ungdom de siste årene.

Færre videregående-elever velger de tyngre matematikkfagene som kreves for å bli tatt opp ved mange av IKT-utdanningene. En Nifu-rapport viser også til at ansatte i skolen er bekymret for dårligere ferdigheter i matematikk hos elevene etter pandemien.

Det vil fortsatt være stort behov for IKT-spesialister i fremtiden. Både den digitale- og den grønne omstillingen krever mye spesialisert IKT-kompetanse. Samtidig krever den geopolitiske situasjonen flere med IKT-kompetanse, blant annet til forsvarsindustrien og for å sikre sivilsamfunnets IKT-systemer. Selv om KI kan bidra til at programmeringsoppgaver og andre oppgaver kan utføres mer effektivt, vil det neppe veie opp for det økte behovet. I alle fall ikke om Norge skal ha ambisjoner om å ikke bare å utnytte, men også utvikle, ny digital teknologi.

ikt-utdanningene

Ny rapport: Tre ganger så mange IKT-studenter i Norge

Hva skjer om nedgangen fortsetter? Det er viktig å påpeke at søkertallene til de fleste IKT-utdanningene fortsatt er relativt høye, med god konkurranse om plassene. Noen IKT-utdanninger er fortsatt svært populære, særlig de som er relatert til kunstig intelligens. Mange behov vil også kunne bli dekket ved at IKT integreres som del av andre studieprogrammer.

Undersøkelser fra Tekna viser også at de aller fleste med mastergrad innen IKT er i relevant jobb etter fem måneder.

Nedgangen i søkertallene er derfor først og fremst en utfordring på lang sikt, dersom trenden fortsetter i årene fremover.