Debatt ● Jon Helgheim
Forskerforbundet gjør forskningen en bjørnetjeneste
Forskerforbundet har helt misforstått hva min kritikk gikk ut på og hva akademisk frihet er.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskerforbundet mener jeg har angrepet den akademiske ytringsfriheten etter at jeg tok en forsker fra Politihøgskolen i ren bløff om forskningsresultater. Det er ikke første gang Forskerforbundet forsøker å irettesette meg på feil grunnlag, sist endte det med at de selv ble kraftig irettesatt av internasjonale forskermiljøer.
Forskerforbundet har helt misforstått hva min kritikk gikk ut på og hva akademisk frihet er.
Akademisk frihet betyr at forsker skal kunne fremme faglig begrunnede synspunkter uten politisk press. I dette tilfellet fremmet en forsker fra Politihøgskolen ufaglige og ubegrunnede synspunkter om at ungdom blir mer kriminelle av straff og at all forskning er entydig på at straff for ungdom ikke fungerer.
Det står ingenting noe sted om at akademisk frihet skal beskytte forskere mot kritikk, og spesielt ikke ufaglig og ubegrunnet synsing fra forskere.
I akademiske miljøer er man vanligvis forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra forskningsrapporter. Det er en god ting og jeg innrømmer at vi politikere har noe å lære her.
I det tilfellet som førte til min kritikk, var det derimot null forsiktighet å spore. Forskeren trakk frem en rekke forskningsrapporter og hadde bastante meninger om hva de konkluderte med, på tross av at enkelte av rapportene ikke engang omhandlet tematikken som forskeren konkluderte med.
Dette var et stygt eksempel på misbruk av forskning, og det er spesielt alvorlig når det skjer av en forsker ved Politihøgskolen. Jeg kan ikke se for meg at dette bare var en glipp, da slike glipper ikke skal skje på et sånt nivå. Derfor har jeg omtalt dette som aktivisme og ikke forskning.
Når Forskerforbundet forsøker å belære meg om at akademisk frihet betyr at jeg ikke kan be Politihøgskolen rydde opp, så røper de at de selv ikke har satt seg spesielt godt inn i hva det er.
Den akademiske friheten er viktig og nedfelt i Universitets og Høyskoleloven. Men kapittelet som omhandler akademisk frihet har også med seg noe annet i overskriften, nemlig «Akademisk frihet og ansvar».
I loven står det blant annet at «Institusjonene skal sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå og utøves i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.»
Politihøgskolen har altså et ansvar for at forskningen har et faglig høyt nivå og at de forholder seg til vitenskapelige prinsipper.
De bastante uttalelsene om at all forskning tyder på at straff for ungdom ikke fungerer og de famøse henvisningene til forskningsresultater for å underbygge dette, viser at Politihøgskolen både har et problem med det faglige nivået og vitenskapelige metoder, og det bør de snarest rydde opp i.
Jeg registrerer at mange i akademia har et svært anstrengt forhold til å rydde oppnår det har blitt rot, og at dette har blitt tolket som både trusler og det som verre er.
Politihøgskolens forskere gikk til og med ut og sa at jeg burde fjernes som leder av justiskomiteen fordi jeg våget å kritisere dem og ba dem rydde opp i åpenbare feil. Selv har jeg aldri ment at noen bør fjernes, men at Politihøgskolen bør sørge for at de følger opp sin lovpålagte plikt til å holde høyt faglig nivå og forholde seg til vitenskapelige standarder.
Hvordan de velger å rydde opp synes jeg skal være helt opp til dem.
