Debatt ● Benedicte Løseth
Forskningsrådets søknadsbehandling holder god kvalitet
Svar på professor Ragnhild Sollund og forskningsrådgiver Per Jørgen Ystehedes debattinnlegg den 7. november i Khrono.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsrådet er stolt over å ha ordninger som utelukkende baserer seg på å fremme kvalitet, som FRIPRO og Sentre for fremragende forskning (SFF). Forskningsrådet har i 2025 jobbet for å utvikle flere nye kvalitetsdrevne utlysninger som skal legge til rette for å skape robuste forskningsgrupper i verdensklasse og fremme radikale forskningsideer.
Forskningsrådet har stor respekt den innsatsen som legges ned i søknadene vi mottar. Samtidig verdsetter vi høyt de internasjonale forskerkollegaene som vurderer søknader for Forskningsrådet.
Vår erfaring er at de både har høy faglig kompetanse og integritet, og på ingen måte tar lett på egen kompetansevurdering.
Hvilke fageksperter som skal vurdere en søknad, er det Forskningsrådets administrasjon som avgjør. Som i all saksbehandling der det utøves skjønn, betyr det at feil eller mangelfull saksbehandling kan forekomme. Derfor har søkerne mulighet til å klage nettopp på denne delen av søknadsbehandlingen.
Slike klager behandles i faste møter i Forskningsrådets interne klage- habilitetsutvalg. Da Sollunds klage ble behandlet, var utvalget enig i at panelet som vurderte Sollunds søknad, og som bestod av godt kvalifiserte generalister i forhold til denne søknaden, burde vært supplert med spesifikk fagkompetanse innenfor kriminologi.
Derfor fikk klagen medhold uten å bli sendt videre til det eksterne klageutvalget. Det skjedde før Forskningsrådet ble presentert for kritikken fra Sollund og Ystehede.
Forskningsrådet mener behandlingen av Sollunds søknad er et eksempel på at vi har gode mekanismer for å rette opp i feil og mangler i skjønnsmessige vurderinger. Forskningsrådet ønsker å ha en åpen forbedringskultur hvor vi har lav terskel for å identifisere feil og mangler, og raskt kan justere når det er på sin plass.
Sollund og Ystehede setter imidlertid behandlingen av Sollunds søknad i sammenheng med tilfeller der Forskningsrådet har avslått søknader som senere enten har oppnådd finansiering på andre konkurransearenaer, eller har lyktes i en runde nummer to hos Forskningsrådet.
Konklusjonen synes å være at Forskningsrådet «svikter som finansiør av fremragende forskning».
Det finnes eksempler på at søknader som har fått avslag i Forskningsrådet, har fått tildeling fra ERC. Det finnes også eksempler på det motsatte. Videre finnes det eksempler på store variasjoner i vurderingen av samme søknad til ERC i to påfølgende år.
Slike variasjoner er en del av konkurranseutsatte forskningsmidler med fagfellevurdering, av flere årsaker:
- Fagfeller utøver et faglig skjønn når de vurderer søknader. To fagfeller vil ha ulike faglige ståsteder og vurderinger. Dette innebærer potensial for uenigheter og ulike vurderinger. Derfor kan to ulike sett av kompetente paneler kunne gi ulike vurderinger av en og samme søknad.
- Ulike ordninger har ulike krav, vurderingskriterier og rammer. Ulike støttebeløp i ERC og FRIPRO innebærer også at prosjektene er ulike i karakter og omfang.
- I tillegg kan en søknad som blir innsendt på nytt etter ett år eller to, bli vurdert forskjellig fordi det har vært en utvikling i forskningsfeltet eller samfunnet ellers.
En gjennomgang av hvordan Forskningsrådet har fulgt opp evalueringer og anbefalinger i perioden 2012-2024, viser også at Forskningsrådet gjennom sine ordninger faktisk bidrar til fornyelse og høyere kvalitet i norsk forskning.
Det betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer. Forskningsrådet samarbeider tett og aktivt internasjonalt, særlig med andre europeiske Forskningsråd, om utvikling og fornyelse av søknadsbehandling innenfor ordninger rettet mot fremragende forskning.
Vår vurdering er at prosedyrene våre er godt innenfor det som forskningen på feltet holder for å være gjeldende akademisk praksis.
