Debatt ● Marte Blikstad-balas og Trine Skei Grande
Goddag, Lund økseskaft!
Bruker vi KI riktig, vil det løfte akademia. Gjør vi det galt og ukritisk, svekker vi hjernens utvikling og undergraver kunnskapssamfunnet. Uansett KI-bruk, må vi alle fremdeles lese lange tekster selv.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Onsdag 22.10 innledet professor Anders Malthe-Sørenssen på et symposium om nettopp hva KI gjør med hvordan studenter tilegner seg pensum. Malthe-Sørenssen leder det offentlige utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning. Både han og postdoktor Ståle Wig understreket at KI endrer akademia, og at en diskurs om god og riktig bruk av KI er viktig og nødvendig.
Samtidig understreket begge farene ved gal bruk av KI. Når KI kortslutter gjenkallingslæring griper det grunnleggende inn i læringsprosessene, det åpner rett og slett for kognitiv latskap. Bruk av KI gir raske svar, men resultatet er at studentene samtidig har mindre hjerneaktivitet. Da husker de mindre, og effekten forsterkes for hver nye KI-sesjon.
Og der digital lesing gir svakere læring av komplekse temaer, trener papirlesing kognitiv tålmodighet slik at du forstår lange tekster bedre.
Å svare høyskolelektor Karl Philip Lund ved Høyskolen Kristiania, partner i e-handel og e-markedsføringsselskapet INEVO, er derfor ekstra spesielt. Særlig når svaret må ta utgangspunkt i at han ikke ser ut til å ha lest vår tekst, og heller ikke forholder seg til tidligere tilsvar.
Det er nesten så vi må spørre oss om svaret kommer fra Lund selv, eller en robot.
Lund starter denne gangen friskt med å hevde at vi forsvarer bøker «som om de alene holder akademia oppe». Dette grenser til det uredelige, og er i beste fall usedvanlig sleivete. Leser Lund en gang til, ser han at vi gjentatte ganger fremholder det motsatte.
For eksempel når vi sier at noen (men ikke alle) typer kunnskap egner seg best til skriftlig, sammenhengende formidling der en forfatter som selv er ekspert på et tema deler sin kunnskap gjennom tekster.
Vi presiserer også at lengre pensumtekster må sees i sammenheng med andre ressurser. Når vi skriver: «(…) Vi heier på alt av tilleggsmateriell (podkaster, videoer, kronikker, hva det måtte være så lenge det ivaretar opphavsretten til forfatterne) — men det må være nettopp tillegg, og kan ikke erstatte kjernen», anerkjenner det nettopp fordelen av flere formater og metoder for læring.
Vi argumenterer ikke for bare bøker eller at lengre tekster automatisk og alene gir forståelse. Vi har to tanker i hodet samtidig når vi anerkjenner verdien av flere læringsmetoder og samtidig understreker hvor avgjørende langlesing og dyplesing er for læring.
Vi kan og vil helt sikkert utvikle måten både studenter og forelesere jobber på i fremtiden, og hvordan de bruker KI. Samtidig er det overveldende tydelig at vi taper stort om vi slutter å lese lange tekster. Vi vil forsvarer langlesing og dybdelesing, som utvikler hjernens kognitive funksjoner og gir bedre dybdelæring. Det er det i all beskjedenhet lite kontroversielt å mene.
Vi har heller ikke argumentert for at studentene skal sitte alene på lesesalen og bli opplyst av bøkene som ved et trylleslag. Lesing og læring er rett og slett hardt arbeid som krever en innsats. Den innsatsen vil vi forsvare og snakke opp i en tid der stadig flere fristes til å sette det bort.
Og treffende nok er dette faktisk også en amerikansk trend i studieteknikk for studenter, som nå har spredt seg til Norge. Metodikken er enkel. Legg igjen mobilen utenfor, og sitt sammen med andre og studer papirbøker flere timer i strekk. Studentene som gjør det liker det.
Lund har rett i at kunstig intelligens kan brukes på gode og dårlige måter, og vi har ikke hevdet at du ikke kan lære noe ved å bruke KI. Men vi er sterkt uenige med Lund når han fortsetter å tro at KI ikke kan true læring.
Her er en manuelt skrevet oppsummering:
- Det truer læring når studenter og elever ikke vil lese lengre tekster selv, men bare forholder seg til kjappe sammendrag av ting de ikke har lest, produsert av avansert sannsynlighetsregning (KI).
- Det truer læring når lærere og forelesere ikke kan forholde seg til tekster elever og studenter har skrevet selv, men får tekster generert av roboter.
- Det truer læring når du slutter å tenke deg godt om for å komme videre, og heller lar KI komme med forslag til hva du kan mene om ulike spørsmål.
Hvis du vil lære mer om disse tingene, må du lese hele bøker eller hele vitenskapelige artikler. Vi anbefaler å starte med Naomi Barons fantastiske bok Who wrote this: How AI and the Lure of Efficiency Threathen Human Writing, samt How We Read Now: Strategic Choices for Print, Screen, and Audio av same forfatter.
Til slutt: Det er også en villfarelse når Lund hevder at forlagsbransjen og «lærere» ikke er villige til modernisering.
Forlagsbransjen satser på teknologiutvikling og har allerede utviklet en tjeneste som kombiner norske fag- og lærebøker med kunstig intelligens og avanserte språkmodeller i trygge og økonomisk ansvarlige rammer. Denne kunnskapen fikk Lund allerede i sommer. På norske skoler, universiteter og høgskoler jobbes det masse med studiekvalitet og teknologi hele tiden.
Vi må slutte å tro at hver gang noen velger tradisjonelle, kjente metoder som langlesing eller forelesninger, så er det fordi de er inkompetente i et eller annet nytt og spennende eller nekter å modernisere.
Lund skriver at han elsker bøker. Det er jo fint, men det er faktisk ikke ens personlige forhold til bøker vi er opptatt av. Vi er opptatt av at en av menneskehetens aller viktigste teknologier, skriftkyndighet, ikke skal gå tapt fordi samfunnet ikke ser verdien av den og dermed ikke er redd for mindre langlesing.
Vi velger å sitere Espen Ytreberg som oppsummerer debatten godt på Facebook: «For en arroganse og for en grunn tekno-optimisme å tro at disse tekstene bare kan legges bort, uten at øverste etasje av innsikt og kunnskap rives ned samtidig.»
