Debatt ● Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande
Skriftlige, lange tekster er fremdeles viktig for læring
Vi blir bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører — å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hege Ulveland, rektor ved nettstudier NKI, stiller i Khrono et viktig spørsmål om hvor lite villig norsk akademia er til å modernisere seg og innse at mange studenter sliter med å lese pensum. Hun antyder at akademikere er låst til «gamle formidlingsformer» når det stadig forventes at studentene faktisk må sette seg ned og lese selv, noen ganger flere hundre sider sammenhengende eller en hel bok.
Selv har hun mer tro på andre formater, gjerne formater der KI kan spille en hovedrolle ved å «bryte ned lange tekster i moduler — korte kapitler med sammendrag, nøkkelbegreper, grafikk, interaktive elementer.»
Også høyskolelektor Karl Phillip Lund mener det er på tide å innse at vi lever i 2025, og mener det er uproblematisk både at studentene ikke leser pensum, og at de bryter loven og Kopinor-avtalen ved å putte opphavsbeskyttet faglitteratur rett inn i ChatGPT.
Vi vil gjerne svare på det vi mener er det viktigste spørsmålet her — hvorfor bør universitetene fortsatt kreve at studenter selv leser lengre tekster?
Hovedbegrunnelsen er ikke manglende innovasjonsevne eller manglende nytenkning slik det hevdes. Noen typer kunnskap egner seg best til skriftlig, sammenhengende formidling der en forfatter som selv er ekspert på et tema deler sin kunnskap gjennom tekster. Denne måten å formidle kunnskap på har tjent menneskeheten godt i noen tusen år nå, og det er ikke slik at ChatGPT gir grunn til å kaste denne formidlingsformen på båten.
Kjappe fakta fra et KI-sammendrag kan være greit når du kan klare deg uten nyanser, dybde og drøfting. Men i de fleste emnebeskrivelser i høyere utdanning setter heldigvis ikke kjappe fakta som mål. Ambisjonene er at studentene skal kunne sette seg inn i komplekse forhold, utvide sin egen forståelse over tid og lære noe. Revurdere, tenke kritisk og utvikle dypere forståelse.
Læring kan være krevende, og det forutsetter at studentene er villige til å selv investere tid og innsats i studiet — både gjennom å møte på forelesninger og seminarer, diskutere med hverandre, ta gode notater, høre på podkaster og se filmer som legges ut på læringsplattformen og … ja, lese et skriftlig pensum.
Selvsagt kan det å lese lange, akademiske tekster være krevende. Høyere utdanning krever innsats.
Derfor blir vi bekymret når det foreslås å bare slutte med langlesing og det kognitive arbeidet det medfører. Å faktisk sette bort hele det kognitive arbeidet til kunstig intelligens som baserer seg på avansert sannsynlighetsregning.
Å redusere høyere utdanning til å forholde seg til moduler, korte tekster og sammendrag. Et sammendrag er først og fremst nyttig når du vet hva det er et sammendrag av! Det er jo ikke slik at den som leser et sammendrag av for eksempel en innføringsbok i sosiologi, får samme utbytte som en som faktisk leser hele boka!
Vi tror nøkkelen til bedre læring i høyere utdanning ligger i å gjøre studentene enda bedre i stand til å lykkes, men ikke ved å fragmentere og pulverisere pensum enda mer med flere moduler og kortere tekster.
Når mange synes det er vanskelig å komme igjennom pensum må vi se på flere forhold:
Pensumkvalitet: Hva kan vi gjøre for å sikre godt pensum? Vi tror blant annet det er viktig at det finnes gode fagbøker på norsk skrevet med studenter som målgruppe, oppdaterte utgivelser og at de emneansvarlige reviderer pensumet ofte. Her må en også se på hva som kan supplere det skriftlige pensumet. Vi heier på alt av tilleggsmateriell (podkaster, videoer, kronikker, hva det måtte være så lenge det ivaretar opphavsretten til forfatterne) — men det må være nettopp tillegg, det kan ikke erstatte kjernen.
Studiefinansiering: Har studentene penger til å kjøpe pensum og tid til å lese det når studentøkonomien er utrolig presset og vi beveger oss lenger og lenger vekk fra idealet om heltidsstudenten? Vi opplever ikke at det er vond vilje som er hovedårsaken til lite lesing, men at det er svært krevende å være student når studiestøttens kjøpekraft stadig går ned.
Bidra til bedre lesevaner: Vi må ta på alvor at dagens nye studenter har lest mindre på skolen enn tidligere kull, og at leseprestasjonene hos nye studenter under ett er lavere nå enn før. Det er også en mer variert studentmasse, som fortjener å bli møtt med gode tilpasninger. Vi må se på hva vi kan gjøre for å lose studentene inn i gode studievaner — slik for eksempel leseopplegget til Ståle Wiig og Anne Mangen har gjort med stort hell. Evnen til langlesing er viktig også fremover. Det vil være en enorm ansvarsfraskrivelse om vi ikke gjør studentene til bedre lesere den tiden vi er sammen med dem.
Fellesskoleutvalget som ser på hva som utfordrer den norske skolen fremover, har sagt at de er bekymret for den økte individualiseringen i grunnopplæringen. Vi vil gjerne løfte denne bekymringen til høyere utdanning også.
Selvsagt skal UH-sektoren forholde seg til studentenes ulike behov og bruke de teknologiene som finnes. Men skriftlig fremstilling gjort av mennesker er i mange tilfeller den beste teknologien vi har for å formidle og skape kunnskap og innsikt.
Et studium kan ikke først og fremst handle om at alt skal tilpasses deg og skreddersys deg og dine behov. Da mister vi verdien i nettopp at alle som tar et emne leser den samme pensumlista, diskuterer den i kollokvier og seminarer, og sitter igjen med noen felles erfaringer og nye egne tanker.
Dét er et godt utgangspunkt for læring.
