Debatt ● Karl Philip Lund
Et forsvar av papirboken — ikke læringen
Det å lese mange sider er ikke det samme som å forstå. Karl Philip Lund svarer Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Marte Blikstad-Balas og Trine Skei Grande forsvarer den lange teksten som om den alene holder akademia oppe. Jeg forstår dem. Jeg elsker å lese bøker.
Men det å lese mange sider er ikke det samme som å forstå.
De skriver som om kunstig intelligens gjør læring overfladisk. Som om bruk av KI betyr å «sette bort hele det kognitive arbeidet».
Men det stemmer ikke.
De beste studentene bruker KI til å tenke dypere — ikke til å slippe unna. De får oversikt, stiller spørsmål, tester egne ideer og sammenligner forklaringer. Det er ikke snarvei. Det er læring.
Ny forskning introdusert til meg av Are Bøe Pedersen viser at høy KI-bruk kan svekke kritisk tenkning — men bare når studenten mangler trening i refleksjon. Når studenten trenes i bevisst bruk, forsvinner den negative effekten.
Problemet er ikke teknologien. Problemet er pedagogikken.
KI endrer ikke behovet for innsats — den endrer formen på den. Å lære i 2025 handler ikke om å forstå hvordan KI tenker for deg, men hvordan du tenker med den. For å lykkes med det må både lærere og studenter forstå hvordan verktøyene faktisk fungerer — og hva det ikke kan.
Jeg har nettopp lest 80 refleksjonsnotater fra studenter i et fag der bruk av KI var obligatorisk. Det var interessant lesning.
Noen har brukt KI på en enkel måte — kopiert, limt, ferdig. Men andre har virkelig begynt å forstå hva dette handler om: å kombinere teknologi med egen innsikt.
De beste trekker fram personlige erfaringer fra teamarbeid, konkrete resultater fra praksis, og hvordan de kan bruke lærdommen videre i karrieren. Noen refleksjonsnotater var så gode at jeg stoppet opp og leste dem flere ganger.
Nei – vi skal ikke kaste bøkene. Men vi må slutte å late som om lesing i seg selv skaper forståelse.
Akkurat som læreren som bruker KI til å tilpasse lærebokstoff for sine elever, viser disse studentene at bevisst bruk av teknologi kan styrke forståelsen. Begge lærer gjennom å tenke sammen med KI — ikke la det tenke for seg.
Denne parallellen sier mye om hva dyp læring faktisk handler om.
Motstanden i læring er fortsatt der — den har bare flyttet seg. Fra å pugge fakta, til å vurdere kilder. Fra å huske, til å reflektere. Fra å skrive for læreren, til å tenke sammen med teknologien.
Så nei — vi skal ikke kaste bøkene. Men vi må slutte å late som om lesing i seg selv skaper forståelse.
Fremtidens studenter må lære å lese og tenke kritisk med KI. Og det skjer ikke av seg selv. Det skjer når lærere tør å fornye pedagogikken og når forlagene tilgjengeliggjør bøker for studenter i alle formater (lyd, e-ink og papir!)
For det er ikke KI som truer dyp læring. Det er lærere og forlag som nekter å oppdatere seg.
