Debatt ● Tor Grande og Astrid Kvalbein
Hva venter vi på?
Kunstpausen rundt en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid har vart lenge nok.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statsråd Sigrun Aasland uttalte i juni at behovet for en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid skal følges opp. Stortinget og en samlet sektor peker mot Norges forskningsråd, som er positive til å opprette en ordning. Hva venter vi på?
Universitets- og høgskolerådet er opptatt av å sikre forutsigbare rammer for kunstnerisk utviklingsarbeid i sektoren. Etter vedtaket om utfasing av prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid i 2023 mangler Norge et nasjonalt apparat for å ivareta kvalitet, relevans og utvikling i de skapende og utøvende fagene.
Dette er et alvorlig problem for kunstutdanningene, som sektoren står sammen om å finne en utvei for.
En samlet universitet- og høyskolesektor mener den beste løsningen er å opprette en nasjonal konkurransearena under Norges forskningsråd. UHR mener derfor at Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) bør innlemmes i Norges forskningsråds ordninger, side om side med vitenskapelig forskning. Dette mente også flertallet i Stortingets Utdannings- og forskningskomité da de behandlet Forskningssystemmeldingen våren 2025.
Statsråden svarte 19. juni på spørsmål fra Venstre politiker Alfred Jens Bjørlo om oppfølging av komitebehandlingen at hun vil vurdere hvilke løsninger som er best egnet for å ivareta det kunstneriske utviklingsarbeidets plass i det norske forskningssystemet.
UHR etterlyser nå handling fra Kunnskapsdepartementet.
Vi forventer at Kunnskapsdepartementet følger opp flertallet i Stortingskomiteen og ber Forskningsrådet om å etablere en nasjonal konkurransearena for kunstnerisk utviklingsarbeid, og at midler til dette innarbeides i et kommende statsbudsjett.
Kunnskapsgrunnlaget finnes, blant annet i utredningen Rammevilkår for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er bekreftet mottatt i departementet i februar i år. I HK-dir finnes også rådgiverkompetanse hos dem som forvaltet den tidligere ordningen.
Samtidig vil UHR og våre medlemsinstitusjoner bidra med faglig underlag og råd for utforming av arenaen, slik at den støtter og stimulerer de særlige mulighetene i og forutsetningene for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Ved å forankre kunstnerisk utviklingsarbeid i en ny, robust struktur i Forskningsrådet, kan vi sikre at denne «kunstformenes utviklingslab» får rom til å produsere kunst, stimulere kreativitet, utvikle praksisnær kunnskap og nye løsninger i en tid der samfunnet trenger det som mest — som et eget fagområde, likestilt med forskning i loven, og spesielt som en viktig del av tverrfaglige prosjekter.
Regjeringen og Forskningsrådet har nå en historisk mulighet til å handle — og en mulighet til å skape et varig og robust fundament for kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge.
Kunstpausen har vart lenge nok.
