Vedtak i Stortinget utgjør en alvorlig fare for kunstfeltet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stortingets vedtak om at kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) skal inngå i Forskningsrådets mandat fremstilles i et innlegg av Musikkhøgskolens rektor Astrid Kvalbein som et gledelig og prinsipielt fremskritt. 

For mange av oss i kunstfeltet, derimot, representerer det en alvorlig fare: Ved å innlemme kunstnerisk utviklingsarbeid i et forskningsbegrep mister vi det særnorske kunnskapsmangfoldet som har preget høyere utdanning siden 1995. KU har aldri vært ment å være forskning, men en selvstendig kunnskapsform med egen legitimitet, metoder og kriterier.

Debatt ● Astrid Kvalbein

Kunstnerisk utviklingsarbeid: Nytt stortingsvedtak styrker forskningssystemet i bredden

Innlegget viser til at kunstnerisk utviklingsarbeid allerede er sidestilt med forskning i lovverket. Men dette er nettopp poenget: KU er sidestilt, ikke innlemmet. Den norske modellen har vært unik i europeisk sammenheng – en bevisst tredeling mellom forskning, faglig utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid. 

Kunstnerisk utviklingsarbeid har hatt en egen plass i loven og en egen finansieringsmodell, nettopp for å beskytte kunstens egenart og kunnskapsform.

Når fagmiljøet nå argumenterer for at kunstnerisk utviklingsarbeid skal vurderes etter kvalitet på «kunstens premisser» innenfor Forskningsrådets system, oppstår en gråsone. Det hevdes at KU vil få rom for fri, eksperimentell og kunstnerisk basert utvikling – som om forskningssystemet kan tilpasses KU bare man bruker riktige formuleringer. 

Men dette er en tilsløring. Kunstfagene har siden 1995 vært tilknyttet forskningssystemet, men med en egen finansieringsmodell som ble faset ut i 2023. KU har allerede vært tilpasset systemet – på kunstens egne premisser. Det vi nå ser, er et skifte fra prinsipp til pragmatisme.

Debatt ● Marianne Skjulhaug og Astrid Kvalbein

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet

Å plassere kunstnerisk utviklingsarbeid i Forskningsrådets portefølje, uten egne konkurransebaserte ordninger, betyr i praksis at kunstnerisk kvalitet skal vurderes etter kriterier utviklet i et forskningssystem med helt andre mål og tradisjoner. 

Det er dette vi har forsøkt å unngå i 30 år. Det er her kampen må stå – ikke om KU skal være forskning, men om KU fortsatt skal ha et selvstendig rom med tilpasset finansieringsordning, hvor kunstfagene kan konkurrere seg imellom på kunstnerisk grunnlag.

Dersom regjeringen ønsker å følge opp stortingsvedtaket og mener at utviklingsarbeidet skal være del av forskningsbegrepet, må de være åpne om konsekvensene. Det betyr i realiteten å foreslå en lovendring som faser ut begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid og erstatter det med begrepet kunstnerisk forskning – et begrep store deler av fagmiljøet har tatt til orde for, men som ikke er nedfelt i norsk lov.

Det var Arbeiderpartiet som i 1995 sto bak innlemmingen av KU i universitets- og høyskoleloven gjennom Reform 94. Kunstfagene fikk da sin rettmessige plass i høyere utdanning – som noe annet enn forskning, med kunstnerisk praksis og refleksjon som bærende. Å nå gjøre KU til en underkategori av forskning, uten lovendring, er å undergrave denne historiske og prinsipielle forankringen.

Derfor må regjeringen ta stilling til at Stortingets vedtak nå reelt sett står på kant med egen UH-lov. En enstemmig beslutning om å innlemme kunstnerisk utvikling (KU) i et utvidet forskningsbegrep uten samtidig å revidere loven, utfordrer selve grunnlaget for KU som kunnskapsfelt. Dette må tas på største alvor.

Debatt ● Sigrid Skutvik

Kunst og «vitenskapelige høgskoler». Svar til KhiOs rektor

Skal regjeringen vise ansvar, må de:

1. Vurdere lovens intensjon åpent og prinsippielt. Kunstnerisk utviklingsarbeid er og skal være noe annet enn forskning.

2. Gjeninnføre en finansieringsmodell tilpasset KU, slik man har hatt tidligere – ikke på tross av Stortingets vedtak, men nettopp på grunn av det.

3. Ikke overlate ansvaret til administrativ tolkning i Forskningsrådet, men sikre kunstfagenes egenart gjennom klare rammer og reell forpliktelse til det kunstneriske.

Fagmiljøet tar etter mitt syn en lettvint vei ved å støtte innlemmelsen i Forskningsrådet og samtidig hevde at KU skal bedømmes på egne premisser. Dette svekker muligheten for en langsiktig, kunstnerisk forankret modell for kunnskapsutvikling. 

Debatt ● Nasjonalt fagorgan for scenekunst og film

Når regjeringen sier kultur er beredskap — og samtidig kutter den

Vi står nå i fare for å miste det som har gjort Norge til et foregangsland innenfor kunst og høyere utdanning.

Kunstnerisk utviklingsarbeid må ikke pakkes inn som forskning. Det må gis rom som noe annet enn forskning – med rammer og ressurser som reflekterer det.

Regjeringen og Forskningsrådet har nå et historisk ansvar. Ikke bare for finansiering, men for å bevare det kunstneriske som et selvstendig kunnskapsfelt. Nå må vi vise at vi mener alvor – ikke bare med ord, men i faktisk forvaltning og politisk handling.

Debatt ● jensenius, duch og olsen

Kunstnerisk forskning for en kompleks verden