Kunst og «vitenskapelige høgskoler»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunsthøgskolen i Oslo skriver at de er akkreditert som vitenskapelig høgskole basert på kunstnerisk kompetanse og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det synes korrekt etter dagens regelverk. Mitt anliggende er ikke å bestride denne retten, men å stille spørsmål ved hva det innebærer for begrepsbruken og forståelsen av forskningssystemet.

Det er viktig for meg å understreke at dette ikke handler om mistillit til de faglige og kunstneriske ansatte ved Kunsthøgskolen. Jeg stiller ikke spørsmål ved deres kompetanse eller arbeid. 

Debatt ● Marianne Skjulhaug

Akkrediterings­kategori er ikke til hinder for kunstnerisk kompetanseprofil

Det jeg reiser er en institusjonell og systematisk problemstilling: Hva skjer når en institusjon med kunstnerisk virksomhet som kjerne kalles «vitenskapelig høgskole», og inngår i et forskningssystem utviklet med vitenskapelige metoder som norm?

Når en institusjon kalles «vitenskapelig høgskole», vil mange forstå det som at virksomheten bygger på vitenskapelige metoder. Det gjør den ikke, og det er heller ikke meningen. 

Men da må vi våge å diskutere hva som skjer når betegnelser, systemer og språk som er utviklet for forskning, gradvis tas i bruk også for andre former for kunnskapsutvikling — uten at vi har en tydelig begrepsmessig differensiering.

Debatt ● Sigrid Skutvik

Det er på tide at KHiO krever en institusjonskategori som passer

Jeg er opptatt av kunstnerisk utviklingsarbeid — nettopp fordi det representerer en annen type kunnskapsproduksjon enn forskning. 

Og det er ikke bare en vurdering jeg gjør som enkeltperson. Det er et prinsipp som er nedfelt i universitets- og høyskoleloven. Loven sidestiller forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid — nettopp fordi de skal stå som to ulike og selvstendige kunnskapsformer. 

Det forutsetter at fagmiljøene selv tar ansvar for å verne om og utvikle KU på egne premisser — ikke forsøke å smelte det inn i en utvidet forskningsforståelse.

Kunsthøgskolen sier at de ikke ønsker å utvide forskningsbegrepet. Likevel brukes formuleringer som at de «bidrar til forskningssystemet», at de «tilbyr en doktorgrad på kunstneriske premisser», og at «kunstnerisk utviklingsarbeid må anerkjennes som del av kunnskapsproduksjonen.» Alt dette er rimelige og legitime mål. 

Problemet oppstår når det kombineres med betegnelsen «vitenskapelig høgskole» og et begrepsapparat hentet fra forskning, uten at forskjellene tydeliggjøres.

Debatt ● Marianne Skjulhaug, Trond Mikkelsen og Theodor Barth

Vitenskapelig og kunstnerisk utviklingsarbeid blir sidestilt i lovverket

Jeg er heller ikke imot tverrfaglig samarbeid. Men for at tverrfaglighet skal fungere, må man vite hva som faktisk er forskjellig. Hvis vi visker ut grensene mellom kunstneriske og vitenskapelige metoder, risikerer vi ikke bare sammenblanding — vi mister også det som gjør hvert felt unikt. 

Kunstnerisk utviklingsarbeid må få være noe annet enn forskning — ikke fordi det er mindre, men fordi det er noe annet. Det er en forutsetning både i lovverket og i et kunnskapslandskap som skal ta ulike kunnskapsformer på alvor.

Debatt ● Marianne Skjulhaug og Astrid Kvalbein

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet