Debatt ● Marianne Skjulhaug
Akkrediteringskategori er ikke til hinder for kunstnerisk kompetanseprofil
Kunsthøgskolen lever godt med å være akkreditert som vitenskapelig høgskole, fordi akkrediteringskravene gjenspeiler Kunsthøgskolens samfunnsoppdrag. KHiO-rektoren svarer Sigrid Skutvik.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hvorfor er Kunsthøgskolen i Oslo akkreditert som vitenskapelig høgskole, når de fagansatte i all hovedsak er ansatt basert på kunstnerisk kompetanse, spør Sigrid Skutvik i et innlegg i Khrono.
For Kunsthøgskolen er svaret enkelt. Vi har fremragende fagansatte med høy kunstnerisk kompetanse innen kunstutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi har rett til å tildele doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid, og vi har en tydelig faglig profil knyttet til doktorgradens fagområde.
Den kompetanseprofilen har gitt oss retten til å akkreditere egne studietilbud på høyere grads nivå innen fagområdet for vår doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Betegnelsen på institusjonsakkrediteringen som gir oss disse fullmaktene er «vitenskapelig høgskole». Akkrediteringen stiller ikke krav om bruk av vitenskapelig metode: Akkrediteringen kan være basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
Derfor lever Kunsthøgskolen godt med å være akkreditert som vitenskapelig høgskole, fordi akkrediteringskravene gjenspeiler Kunsthøgskolens samfunnsoppdrag.
Skutvik slår inn åpne dører når hun skriver at kunstnerisk utviklingsarbeid er et kompetansefelt som tar utgangspunkt i det kunstneriske fremfor det vitenskapelige. Naturligvis er det det.
Da Kunnskapsdepartementet i januar 2018 opprettet doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid var det nettopp for å «anerkjenne de utøvende og skapende kunstfagenes selvstendige bidrag i kunnskapsproduksjon», slik departementet skrev 4. januar 2018 i forbindelse med opprettelsen.
Kunstnerisk utviklingsarbeid innebærer naturligvis ikke å «etterligne vitenskapelige prosesser», slik som Skutvik helt riktig skriver. Både forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid skal — ifølge lov om universiteter og høgskoler — bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling.
Forskning kan bidra til å løse samfunnsutfordringer basert på vitenskapelige metoder, slik kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til å løse samfunnsutfordringer basert på kunstneriske metoder. Så langt så godt.
Men hensikten med sidestillingen mellom forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid i UH-loven er ikke å hindre tverrfaglig samarbeid mellom vitenskapelige og kunstneriske metoder. Mange samfunnsutfordringer løses best ved tverrfaglig samarbeid mellom ulike faglige perspektiv og metoder.
Det poenget understrekte også Kunnskapsdepartementet ved opprettelsen doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid 4. januar 2018:
«Hensikten med graden er at det kunstnerisk utøvende og skapende står sentralt som metode, men at dette ikke utelukker inkludering av vitenskapelige metoder eller artikler i arbeidet. Det er ikke ment at graden skal virke begrensende for tverrfaglighet [...]»
Kunsthøgskolen i Oslo er opptatt av å bidra til å en miljømessig, sosial og bærekraftig utvikling, både basert på kunstneriske metoder alene, og basert på tverrfaglig samarbeid blant annet med fagansatte som er ansatt på vitenskapelig grunnlag og som driver forskning.
Kunsthøgskolen deler ikke Skutviks bekymring om at slikt samarbeid bidrar «ytterligere til å viske ut grensene mellom de ulike feltene», og at «[r]esultatet er en svekkelse av det unike ved kunstfagenes bidrag til samfunnet». Ved Kunsthøgskolen er «kunstnerisk kjerne» det sentrale i vår virksomhet og i vår strategi. Det svekkes ikke av at vi også inngår i tverrfaglig samarbeid.
Ved Kunsthøgskolen er «kunstnerisk kjerne» det sentrale i vår virksomhet og i vår strategi. Det svekkes ikke av at vi også inngår i tverrfaglig samarbeid.
Marianne Skjulhaug
I disse dager behandler Stortinget forskningssystemmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden», St meld 14 (2024-2025). Kunsthøgskolen støtter Kunnskapsdepartementets ambisjoner om et forskningssystem som blant annet skal løse store samfunnsutfordringer, ta høyde for klima- og miljøendringer, ivareta sikkerhet, og legge til rette for mer samarbeid på tvers av fag og sektorer.
Men Kunsthøgskolen har etterspurt justeringer i forskningssystemet, som følger opp de samme gode intensjonene som ved opprettelsen av doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kunsthøgskolen mener at ambisjonene krever at også kunstneriske metoder og kunstnerisk utviklingsarbeid er en del av forskningssystemet. Et forskningssystem som hindrer kunnskapsbygging på tvers av metoder og arbeidsmåter er ikke hensiktsmessig.
Dessverre er kunstnerisk utviklingsarbeid ikke omtalt som del av forskningssystemet i stortingsmeldingen.
Kunsthøgskolen er en vitenskapelig høgskole basert på kunstnerisk kompetanse og kunstneriske metoder. På samme måte ønsker vi at kunstnerisk utviklingsarbeid skal være en del av Forskningssystemet basert på kunstnerisk kompetanse og kunstneriske metoder.
Det ønsket deler vi med flere andre institusjoner som tilbyr doktorgraden i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Kunsthøgskolen argumenterer ikke for et forskningssystem basert på et utvidet forskningsbegrep som «visker ut grensene», som svekker «det unike ved kunstfagenes bidrag til samfunnet» og som undergraver «lovens intensjon om å verne det kunstneriske som et eget kompetansefelt», slik som Skutvik frykter.
Kunsthøgskolen ønsker et forskningssystem som anerkjenner de utøvende og skapende kunstfagenes selvstendige bidrag i kunnskapsproduksjon. Vi ønsker et forskningssystem som inkluderer kunstnerisk utviklingsarbeid på egne — kunstneriske — premisser.
Kunsthøgskolen ønsker et forskningssystem hvor også kunstfagene kan bidra — med kunstneriske metoder — til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling av samfunnet.
