Debatt ● Olav Fykse Tveit og Harald Hegstad

Stortinget må sikre fremtiden for kirkemusikk­utdanningen

Kirkemusikk er mer enn orgel på søndager. Den er lyden av et levende, inkluderende og mangfoldig kulturliv. 4 millioner til NTNU er derfor en investering i hele landet.

Organist
Flere steder er det ventelister for å få orgelundervisning. Dette viser at det er mulig å snu trenden — men da må utdanningstilbudet være tilgjengelig, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Våren 2024 ble opptaket til kirkemusikkutdanningen ved NTNU stanset. Det manglet kun 4 millioner kroner for å opprettholde studietilbudet. 

Vi er kjent med at SV i sitt alternative statsbudsjett som legges frem torsdag fremmer forslag om å bevilge de nødvendige midlene for å gjenoppta utdanningen. Vi mener det er viktig at dette følges opp konkret i budsjettforhandlingene og at et samlet storting stiller seg bak et slikt forslag. 

Et slikt forslag har allerede støtte fra store deler av trønderbenken på Stortinget. Et opprop fra fremtredende representanter i Musikk-Norge, Den norske kirke og sentrale politikere viser også støtte til et slikt forslag. 

For et nytt storting er dette en sjelden mulighet til å gjøre en forskjell — og et ansvar som ikke kan oversees. Det handler om å ivareta en landsdekkende infrastruktur for musikk, kultur, fellesskap og beredskap i lokalsamfunn over hele Norge.

Kirkemusikk er mer enn orgel på søndager. Den er lyden av et levende, inkluderende og mangfoldig kulturliv. Hvert år arrangeres det over 13 000 konserter og kulturarrangement i Den norske kirke, med over 1,4 millioner publikummere. 

Den norske kirke er Norges største arbeidsplass for profesjonelle musikere. Kirkemusikere arrangerer konserter og festivaler, dirigerer kor og spiller i band, og gir musikkopplæring til barn, unge og voksne over hele landet. Tilstedeværelsen av en fast ansatt kirkemusiker bidrar til kulturelle lavterskeltilbud som bygger trygge, mangfoldige og attraktive lokalsamfunn, og gir folk med kunst- og kulturkompetanse reelle jobbmuligheter også utenfor storbyene. 

I krisesituasjoner har kirkene en avgjørende beredskapsfunksjon, der musikken blir et samlingspunkt og uttrykk for enkeltmenneskers og fellesskapets sorg, uro og håp, uavhengig av trosmessig tilknytning.

Det kan innvendes at det er få søkere til kirkemusikkutdanning, og at studietilbudet er uforholdsmessig dyrt. Den norske kirke mener likevel at dette er misvisende. 

Vi får tilbakemeldinger om at stadig flere barn og unge fascineres av instrumentet, lyden og musikken. De ser mulighetene som ligger i en kirkemusikalsk utdanning, ofte i spennende kombinasjon med frilansvirksomhet. Både faglig og administrativt er kirken nå i en endringsprosess for å utvikle organisasjonen som musikkaktør og arena for det profesjonelle og frivillige musikklivet. Vi ser at satsing på kor- og orgelskolemodeller og samarbeid med kulturskoler gir resultater. 

Flere steder er det ventelister for å få orgelundervisning. Dette viser at det er mulig å snu trenden — men da må utdanningstilbudet være tilgjengelig.

NOU 2025:7 Musikklandet tydeliggjør kirkens samfunnsansvar som landsdekkende musikkaktør og gir en klar anbefaling: Kirkens rolle som musikkaktør må prioriteres høyere og tas på større alvor. 

Utredningen peker også på at endringer i finansieringsmodellen for høyere utdanning har rammet små, men samfunnskritiske fag særlig hardt. Når ansvaret overlates til universitetene alene uten ekstra midler, risikerer vi å miste uvurderlig kompetanse. 

Kirkemusikk er et av disse fagene — isolert sett er det for lite til å bære seg økonomisk, men avgjørende for samfunnsutviklingen.

Kirkemusikken er del av den allmennkulturelle grunnmuren, og en grunnstein i kirkens samfunnsrolle. Den er ikke bare til for menigheten, men for hele befolkningen. 

Det som står på spill er en levende folkekirke, felles kulturarv, lokale møteplasser og kulturell beredskap i hele landet. Når store deler av trønderbenken og sentrale politikere samler seg bak forslaget om å bevilge 4 millioner kroner til gjenopprettelse av kirkemusikkutdanningen, bør resten av Stortinget lytte. 

Dette er en forsvinnende liten sum, men en effektiv investering i samfunnsutvikling. Vi appellerer til Stortinget om å sikre fremtiden for kirkemusikkutdanningen, til beste for hele befolkningen — nå og for kommende generasjoner.

Powered by Labrador CMS