Debatt ● Bjørn Jamtveit og Toril Nagelhus Hernes
Det er viktig for Norge at regjeringen løfter teknologiforskningen
En offensiv satsing på teknologirelevant forskning er nødvendig hvis Norge skal henge med i teknologikappløpet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge betydelige midler til forskning og utdanning innen nye teknologier. Pengene skal gå til de sterkeste fagmiljøene innenfor teknologiområdet, og denne bevilgningen utfyller teknologisatsinger som allerede får støtte gjennom prosjektmidler fra Norges forskningsråd.
Satsingen er nødvendig. Det viser blant annet den såkalte Draghi-rapporten som slår fast at Europa henger etter i det globale teknologikappløpet. Rapporten gir en klar anbefaling om økt satsing på fremragende forskning og sterkere koblinger mellom akademia og næringsliv. Nylig lanserte også NHO en rapport som deler den samme bekymringen og understreker at Norge har svak konkurransekraft på nye teknologiområder.
Vi vil gi regjeringen anerkjennelse for prioriteringen av en langsiktig og robust satsing på nye teknologier og på teknologirelevant forskning og undervisning. Med dette forslaget viser regjeringen at den har forstått den avgjørende betydningen av grunnleggende langsiktig forskning ved universitetene som Draghi rapporten peker på.
Når satsingen skal realiseres i nært samarbeid med næringslivet, vil dette forhåpentligvis også bidra til at en større bredde av norsk næringsliv får økt innsikt i og forståelse for betydningen av universitetenes bidrag til verdiskaping og konkurransekraft.
Norge trenger et styrket kunnskapsbasert næringsliv og en tettere kobling mellom banebrytende forskning og teknologisk utvikling er nødvendig for å bygge et godt grunnlag for nye produkter, tjenester og løsninger som kan konkurrere i et globalt marked. Gjennom satsing på fremvoksende teknologier som for eksempel bioteknologi, kvanteteknologi, kunstig intelligens, robotikk, nanoteknologi og grønn energi kan vi utvikle morgendagens næringsliv og bidra til et bærekraftig samfunn.
Et land som satser på forskning og teknologi blir også attraktivt for de beste hodene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger fremragende forskere, studenter, ingeniører, utviklere, og gründere. For å få til det må vi ha sterke forskningsmiljøer, topp moderne forskningsinfrastruktur, stabile grunnbevilgninger og tydelig politisk vilje. Kompetanse er fremtidens viktigste ressurs.
Utvikling av ny teknologi, fra grunnforskning til ferdige produkter, er tidkrevende og kostbart. Ofte vil man stå overfor vitenskapelige problemstillinger med høy grad av kompleksitet hvor det er så usikkert hvor løsningen finnes at man, for å ha rimelig sjanse til å gjøre en banebrytende og relevant oppdagelse, både må ha forskning av høy kvalitet og forskningsgrupper av en viss størrelse. En betydelig del av kostnadene knyttet til etablering og drift av slike fagmiljøer vil utvilsomt falle på vertsorganisasjonen.
I en tid hvor universitetenes grunnbevilgninger er under press, og hvor man samtidig med teknologisatsing også skal opprettholde faglig bredde og kunnskapsberedskap for å kunne bidra til å løse fremtidens ennå ukjente samfunnsutfordringer, inkludert de som følger i kjølvannet av teknologiene selv, er det foreslåtte tilskuddet til vår grunnbevilgning helt avgjørende. Dette vil gi oss viktig handlingsrom for å kunne hanskes både med nåtidens og fremtidens utfordringer. Regjeringer har forstått at akademia ikke bare angår universitetene. Det angår oss alle.
