Debatt ● Eystein S. Husebye
En mer visjonær legeutdanning vil styrke Norge
I framtiden trenger vi leger som ikke bare er gode til å behandle hjerteinfarkt og urinveisinfeksjoner, men som også forstår faget på sitt mest grunnleggende nivå og forske fram nye løsninger. Kan vi lære av Weizmanninstituttet?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Medisinsk forskning og praksis er i en rivende utvikling. Vi har nå mulighet til å sekvensere hele genomet til en pasient, studere egenskaper på enkeltcellenivå og applisere kunstig intelligens i diagnostikk og behandling. Samtidig svekkes basalfagenes stilling i medisinerutdanningen og studentene sendes til sykehus som mangler spesialister for å lære klinikk.
Legeutdanningen i Norge er i endring. Mens den kliniske utdannelsen tidligere hovedsakelig fant sted ved de store universitetssykehusene, kan man nå ta hele den kliniske delen av utdanningen (4. til 6. studieår) ved mindre sykehus som i mange tilfeller sliter med mangel på spesialister og leger med akademisk bakgrunn.
Samtidig nedprioriteres undervisningen i basale fag som biokjemi, cellebiologi og genetikk. I forslaget til ny studieplan ved Universitetet i Bergen vil det bli gitt fattige 2 studiepoeng med undervisning i et så viktig fremtidsrettet fag som genetikk.
Medisinerutdanning i Norge er i en uheldig dreining fra akademisk studium til en mer skolepreget utdanning. Dette reflekteres også i fallende søkning til forskerlinjen som gir studentene ett ekstra studieår for å starte en forskerkarriere under studiet.
Parallelt ser vi at professoratene ved de medisinske fakultetene i økende grad fylles av personer uten medisinerutdanning, fordi medisinerne er dårligere kvalifisert vitenskapelig. Selv i kliniske fag er det svært få medisinere som har fulle universitetsstillinger, noe som ofte er en forutsetning for å lede en forskningsgruppe i det internasjonale toppsjiktet.
Vi trenger en ny generasjon medisinere med sterke kunnskaper i grunnleggende fag som kjemi, biokjemi, matematikk og informatikk og som kan lede norsk medisinsk forskning i fremtiden. Kanskje kan Weizmanninstituttets nye medisinerutdanning inspirere oss til å ta nye grep.
Gutwirth Medical School ved Weizmanninstituttet som starter nå i oktober, er ikke bare nok en medisinerutdanning. Dette programmet representerer en helt ny tenkning om legeutdanning i det 21. århundre.
I en tid da medisin og vitenskap utvikler seg i rasende fart, vil Weizmanninstituttets MD-PhD-program utdanne legeforskere som kan utnytte nye teknologiske løsninger til å utvikle banebrytende medisinske diagnostikk og behandling.
Studentene får forske ved instituttets verdensledende laboratorier mens de lærer klinisk medisin ved Israels ledende sykehus.
I motsetning til tradisjonelle medisinstudier, går studentene ved Gutwirth Medical School alle inn i et fullt MD-PhD-program som legger vekt på tverrfaglig læring og som integrerer biovitenskap, matematikk, kjemi og fysikk med klinikk. Studentene får forske ved instituttets verdensledende laboratorier mens de lærer klinisk medisin ved Israels ledende sykehus.
Hele 4 år av studieløpet på totalt 7 år og 6 måneder har forskning som hovedaktivitet og studentene får fullt stipend i hele studieløpet. Tenkningen ved Weizmanninstituttet er at studiene skal ikke forstyrres av behovet for å tjene penger ved siden av studiene. Programmet som vil ta opp 40 studenter årlig, krever at studentene har en bachelorgrad fra før.
Weizmanninstituttets initiativ er både betimelig og strategisk. Det tar sikte på å styrke biomedisinsk forskning og rekruttering av leger til basalfagene, samt å fostre en ny generasjon legeforskere som ikke bare kan behandle sykdom, men som også forstår faget på sitt mest grunnleggende nivå, og som kan lede forskning innen områder som presisjonsmedisin, AI-drevet diagnostikk og regenerative terapier.
Kan vi gjøre noe lignende? Kanskje kan et fullt MD-PhD program i Norge se slik ut:
- Opptak på basert på karakterer og intervju der annen relevant studiebakgrunn blir vektlagt
- Tilrettelagt preklinisk studium på 3 år med forskerkurs innen statistikk, informatikk, kunstig intelligens, kjemi, biologi og biokjemi
- Forskningstid på 3 år, med kliniske kurs parallelt
- Tilrettelagt klinikk på 2 år, men forskningsaktivitet parallelt
- Minst 4 år med fullt PhD-stipend
Jeg håper noen av de medisinske fakultetene i Norge vil vurdere et slikt initiativ, det behøves for å styrke Norges fremtidige posisjon i medisinsk forskning.
