Debatt ● Trude Hella Eide
Vi må styrke universitets rolle som samfunnsaktør
Universitetet i Innlandet har nå mulighet til virkelig å sette innovasjon, samskaping og samfunnsrelevans øverst på agendaen. Ett sted å starte er å stoppe avviklingen av Østlandsforskning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en kronikk med tittelen «Kunnskapsutvikling for samfunnets behov — inspirasjon til ny retning» trekker universitets- og høyskoleledere, blant dem Innlandets prorektor for forskning, frem initiativet ved Utrecht University som et forbilde. Inspirert av rapporten The University in Transition løfter de fram behovet for å styrke universitetenes samfunnsrolle gjennom åpenhet, samarbeid og samskaping.
Rapporten fra Nederland diskuterer hvordan universitetene kan forbli relevante og legitime ved å bidra aktivt til å løse samfunnets utfordringer — både lokalt og globalt. Det innebærer å åpne forskningen, involvere samfunnet i kunnskapsutviklingen og skape en mer inkluderende, samfunnsengasjert kultur.
Samtidig peker den på at dette krever strukturelle endringer i alt fra meritteringssystemer til arbeidstidsordninger, slik at fagmiljøene får rom til samarbeid og oppdrag også med korte tidsfrister.
For at universitetene skal kunne utvikle seg i denne retningen kreves det endringer i alt fra meritteringsordninger og karriereløp til arbeidstidsordninger og intern organisering.
Fagansatte er i dag bundet opp i undervisning og langtidsplanlegging, og har i mindre grad fleksibiliteten til å svare opp henvendelser eller akkvisisjoner med korte tidsfrister.
Imidlertid finnes det en arbeidsdeling på universitetet som kan videreutvikles og styrkes ytterligere. Oppdragsinstitutter og -sentre har et annet mandat og kan i mye større grad ta på seg oppdrag fra kommuner, bedrifter og departementer, og derigjennom styrke universitetenes samfunnsutviklingsrolle.
Her er fagansatte med kompetanse på det å avdekke og forstå oppdragsgiveres behov og levere forskning som kan bidra i å løse samfunnets utfordringer.
I lys av dette er det overraskende at ledelsen ved Handelshøgskolen Innlandet foreslår å avvikle Østlandsforskning, et forskningsinstitutt som siden 1984 har vært involvert i tusenvis av store og små oppdrags- og bidragsprosjekter.
Østlandsforskning ble i 2019 tatt over av daværende Høgskolen i Innlandet, blant annet nettopp for å få opp andelen eksternt finansiert forskning og for å styrke institusjonens samfunnskontakt. Østlandsforskning ble også brukt som et argument i å få til universitets akkreditering, som skjedde i 2024.
Det er svært positivt at Universitetet i Innlandets prorektor for forskning er en av forfatterne bak kronikken i Khrono, og som så tydelig lar seg inspirere av det de har fått til ved Utrecht universitet.
Universitetet i Innlandet reviderer i disse dager sin strategi, og har da mulighet til virkelig å sette innovasjon, samskaping og samfunnsrelevans øverst på agendaen.
Dersom vi skal la oss inspirere til å bli et universitet i tråd med The University in Transition, kreves det prioritering og vilje til nytenkning. Et sted å starte er å styrke de fagmiljøene og -kompetansen vi allerede har for at disse skal stå enda sterkere rustet til å videreutvikle universitetets samfunnsoppdrag.
