Nye budsjettkutt venter ved Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet (INN) står foran sparetiltak på 50 millioner kroner årlig fram mot 2028, til tross for at flere omstillingstiltak allerede er gjennomført.

— Alle opplever det på kroppen nå. Å stå i omstilling er ikke noe verken vår sektor eller vår organisasjon har vært vant til, og det er ulikt hva som finnes av omstillingskompetanse. Det krever at vi må bruke noe mer tid for å få organisasjonen til å forstå nødvendigheten av omstillingen, sa rektor Peer Jacob Svenkerud under styremøtet ved universitetet tirsdag.

statsbudsjettet 2026

Regjeringen satser tungt på teknologi. Nullvekst for universiteter og høgskoler

Tærer på kapitalen

Foreløpig årsplan- og budsjett for 2026 og langtidsplan for 2027—2028 var en av sakene på møtet. Der vises et underskudd på cirka 50 millioner per år i langtidsperioden. Forklaringen er færre avlagte studiepoeng, som gir lavere inntekter, samtidig som lønnskostnadene øker.

Flere av fakultetene tærer på sin kapitalbeholdning, og ifølge rektor Svenkerud er kapitalbruken for høy både i 2026 og fram mot 2028. Ved utgangen av 2025 er prognosen at beholdningen vil være på 216 millioner, noe som blir redusert til 71,5 millioner ved utgangen av 2026. I 2028 vil alle fakulteter unntatt ett ha negative avsetninger, vel å merke før nye sparetiltak er innarbeidet.

Ifølge forslaget til statsbudsjett for 2026 får Universitetet i Innlandet dessuten en realnedgang i bevilgningen på 11,6 millioner kroner. I tillegg kommer et nytt usikkerhetsmoment, som handler om gjeldssletteordningen som Arbeiderpartiet har lovet å finne inndekning for under budsjettforhandlingene i Stortinget som starter fredag. 

Statsbudsjettet

Frykter kutt på 1000 årsverk ved universiteter og høgskoler

Flere kutt kommer

Foreløpig er det ikke bestemt hvilke ytterligere tiltak som skal iverksettes ved Universitetet i Innlandet for å få budsjettet i balanse. Disse jobbes det med, og de skal drøftes med ansattes organisasjoner og innarbeides i budsjettet før det skal vedtas i styret i desember.

I juni vedtok styret å innarbeide kutt på 21,8 millioner kroner, i form av reduserte administrasjonskostnader og kutt i infrastruktur, men resten må på plass før desember.

— Det er meget viktig at vi lykkes med omstillingen. Midlene som renner ut nå, er vårt handlingsrom i framtiden. Mye peker riktig vei, men for mye er tiltak «på sikt», mente styremedlem Björn Åstrand.

Vil legge ned institutt

Blant tiltakene som er til vurdering er et forslag fra Handelshøgskolen Innlandet om å legge ned Østlandsforskning, som ble fusjonert inn i den daværende høgskolen fra 1. januar 2019. Forskningsinstituttet går med et betydelig underskudd, og er ifølge styrepapirene «ikke i stand til å bli økonomisk bærekraftig slik styret og Kunnskapsdepartementet la som forutsetning ved fusjonen».

Fakultet for helse og sosialvitenskap har identifisert overkapasitet på cirka 17 årsverk og ser nedbemanning på enkelte fagområder som eneste løsning. 

Det er disse to fakultetene som har de største økonomiske utfordringene, men Fakultet for film, TV og spill sliter også. Her vurderer man å samle all Filmskolens virksomhet på Lillehammer, samt få til mer faglig samarbeid mellom fakultetets fagmiljøer. Når åremål løper ut eller ansatte går av med pensjon, skal nye ansettelser vurderes kritisk.

universitetet i innlandet

Foreslår å legge ned forskningsinstitutt

Vanskelig å få økt inntektene

Økte inntekter kunne vært et bidrag til å få budsjettet i balanse, men ifølge styrepapirene har dette vist seg vanskelig å få til, i hvert fall i tilstrekkelig omfang til at ytterligere kutt kan unngås.

I forbindelse med universitetssatsingen har INN totalt blitt tildelt nærmere 200 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen Hedmark. Disse er nå på det nærmeste oppbrukt, og bortfall av midlene forsterker behovet for å kutte kostnader enda mer, heter det i styrepapirene.

— Utfordringsbildet innebærer at omstillingstiltak må innebære reelle kutt for å realisere omstillingsbehovet. Tiltak som potensielt kan øke INNs inntekter viser seg å ikke være tilstrekkelig på nåværende tidspunkt, heter det i styrepapirene.