Debatt ● Terje Lohndal
Universitetet skal være noe mer
Våre studenter i humaniora velger fag med hjertet, og ender opp med å bidra der samfunnet trenger dem mest.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De siste månedene har politikere og andre stilt spørsmål ved om noen fag er mer tullete enn andre. Bak denne tabloide inngangen skjuler det seg noen viktige spørsmål: Hvilke fag skal den norske universitets- og høyskolesektoren forvalte? Er det slik at samfunnet har større behov for noen fag enn andre? Hvordan skal universitetene og høyskolene sikre at de møter samfunnets forventninger?
NTNU har nylig presentert årets kandidatundersøkelse. Her undersøkes det hvordan det har gått med NTNUs studenter som har gått ut de siste tre årene. Undersøkelsen hjelper oss med å svare på noen av disse spørsmålene.
Jeg representerer humanistiske fag på NTNU, altså fag som studerer mennesket og vår evne til å bruke språk, forstå fortid og fremtid, fremstille samtiden i ulike formater, og utforme vilkårene for våre liv.
Våre studenter sier at de primært velger å studere våre fag fordi de er interessert i dem, ikke fordi de har en konkret jobb i sikte.
Samtidig får kandidatene våre relevante jobber. 76 prosent av masterkandidatene våre er i jobb. Over halvparten med en fullført bachelorgrad velger å studere videre. De som er i jobb er stort sett veldig tilfredse med arbeidet.
Selv om det ikke er like vanlig blant humaniorastudenter at de får jobb før fullført studium, er det faktisk nesten 20 prosent som gjør nettopp det.
Et annet interessant trekk er at studentene er opptatt av fremtiden. 24 prosent oppgir at de jobber mye med bærekraft, og over halvparten mener at de kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Mange er også opptatt av kunstig intelligens (KI), og nettopp KI-tsunamien trenger humanistisk kompetanse.
Alle selskaper og institusjoner som benytter seg av kunstig intelligens i form av språkmodeller burde ansette noen som virkelig kan språk og kildekritikk til å hjelpe til med alle former for tekstarbeid, rapportskriving, og til å være KI-kontrollører av tekst, bilde og film.
Selv om regnskap ble revolusjonert av datamaskiner i sin tid, trenger bedrifter likevel økonomer, og slik er det også når vi alle bruker KI mer og mer.
KI utfordrer også hva som er sant og virkelig. Fremover vil det blir stadig viktigere å kunne avgjøre om informasjon er sann eller usann. Dette blir avgjørende for at vi greier å bevare demokratiske samfunn slik vi ønsker dem.
I stadig flere land blir akademiske institusjoner, akademikere, mediehus, journalister, intellektuelle og kritisk tenkende mennesker, samt komikere angrepet og minoriteter regelrett forfulgt. Humaniora og deres virke i samfunnet — gjennom bøker, film, musikk, billedkunst, dans, filosofisk tenkning, medie-, historie- og religionsforståelse, lærergjerningen i morsmål, fremmedspråk og andre språk er en av grunnvaksinene for å beholde et liberalt og demokratisk samfunn.
Kandidatundersøkelsen forteller oss at våre studenter fyller viktige behov i samfunnet. Dersom NTNUs utdanningstilbud var i utakt med samfunnets behov, ville resultatene neppe vært like gode.
Politikere og andre bør ha tillit til at vi gjør dette på en god måte innenfor de økonomiske rammene vi har.
Vi må fortsette arbeidet med å sikre at fagene våre utvikler seg på en slik måte at vi fortsetter å møte behovene og forventningene. Våre fagmiljø har dette langt fremme i pannebrasken, og vi gjør stadig endringer for å tilpasse oss det samfunnet vi er en del av. Politikere og andre bør ha tillit til at vi gjør dette på en god måte innenfor de økonomiske rammene vi har.
Samtidig skal universitetet også være noe mer.
Våre fag bidrar til kunnskapsberedskap i vid forstand. Vi skal også sikre ny kunnskap og nyskaping innenfor et bredt spekter av fag. Noen av disse fagene utdanner mange studenter, andre utdanner få. Noen utdanninger fører til en tydelig profesjon, andre i mindre grad.
Vi må passe på at vi gir unge mennesker muligheten til å forme sin egen utdanning og sin egen yrkeskarriere. Brede disiplinstudier av høy kvalitet er viktig for at det skal være mulig. Ikke alle disse vil ha like mange studenter, og NTNU jobber aktivt med å forvalte de studieplassene vi har på en god måte.
Det er lite produktivt å snakke om «tullefag». Vi bør heller snakke om hvordan vi sikrer at universitetene klarer å både sørge for kunnskapsberedskap, bidrar til å bevare demokratiet og utdanne de kandidatene som samfunnet har størst behov for.
Våre studenter i humaniora velger fag med hjertet, og ender opp med å bidra der samfunnet trenger dem mest.
Denne teksten stod først på trykk i Adresseavisen.
