Mange fornøyde masterkandidater

En ny rapport Fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at masterkandidater 6—7 år etter uteksaminering stort sett klarer seg godt på arbeidsmarkedet, både de som er utdannet ved norske læresteder og de som har tatt utdanning i utlandet. 

96 prosent av dem som tok mastergrad i 2018 og 2019 er i jobb seks-sju år senere. Mens økonomiutdannede generelt har gode jobbutsikter, er det kandidater fra lærer-, helse- og sosialfag som i størst grad får brukt kompetansen fra studiet i jobben.

9 av 10 er fornøyde med utdanningen de tok.

De som har tatt profesjonsutdanninger innen pedagogikk, helse- og sosialfag, oppgir i størst grad at de får brukt kunnskapen og ferdighetene fra studiene i jobben. Dette henger trolig sammen med at utdanningene er tett koblet til konkrete yrkesroller.

Fornøyd lærer

Lars Strande Syrrist er en av de som har master i en profesjonsutdanning. I 2022 var han en av mange lærerstudenter i det første årskullet som ble grunnskolelærer med femårig masterutdanning.

Syrrist har jobbet litt over ett år som lærer ved Høgtun skole i Øksfjord i Finnmark.

— Jeg trives svært godt. Som lærer blir det vanskelig å si at utdanningen var noe annet enn relevant, sier Syrrist til Khrono.

— Likevel: Man merker nok mer til manglene når man kommer inn i skolen, spesielt som kontaktlærer. Det handler mest om at man gradvis blir bevisst alt annet som en lærer faktisk får ansvaret får, sier 32-åringen.

Han var i det første kullet som i 2017 startet på grunnskolelærerutdanningen 1—7. Mastergraden fullførte han fem år senere, ved daværende Høgskolen i Innlandet.

Søkte seg nordover, økonomi viktig motivasjon

Det skulle fortsatt ta en stund før han ble lærer. Høsten 2022 ble Syrrist nemlig valgt som leder for Pedagogstudentene. Året etter videreutdannet han seg i norsk og engelsk. Da våren 2024 kom, begynte han å søke lærerjobber i Nord-Norge.

— Jeg skal ikke legge skjul på at grunnen til at jeg søkte meg nordover, er de gode økonomiske ordningene man faller innunder ved å jobbe her, sier Syrrist.

Han søkte jobb ved fem ulike barneskoler i Finnmark, og fikk jobbtilbud fra alle fem. Valget falt til slutt på Høgtun skole i Øksfjord i Loppa kommune.

— Behovet for lærere er stort her oppe, fastslår barneskolelæreren.

I 2023 og 2024 satt Syrrist i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sin sakkyndigkomité som var med på å evaluere de nye grunnskolelærerutdanningene.

— Jeg skulle gjerne hatt en enda mer profesjonsnær utdanning og mer praksis. Jeg ble uansett positivt overrasket over utdanningens utvikling etter at jeg hadde fullført graden min. Det skal også legges til at jeg som del av det første kullet nok opplevde en utdanning med en del voksesmerter, sier han.

— Både skolen og utdanningen vil nok bli bra såfremt de får tilstrekkelig med ro, tillit og ressurser til å utvikle seg, avslutter Lars Strand Syrrist.

Sigrun Aasland: — Gode nyheter

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) er glad for at så mange av masterstudentene er fornøyd med hva de har fått ut av utdanningen sin.

— Dette er gode nyheter, som tydelig bekrefter det vi vet fra andre undersøkelser: Å ta høyere utdanning i Norge gir deg veldig gode muligheter i arbeidslivet. Vi utdanner kandidater som samfunnet har behov for, sier hun i en pressemelding.

Nifu gjør årlig kartlegginger av ulike grupper kandidater i høyere utdanning. Denne analysen omhandler masterkandidater som tok eksamen i 2018 og 2019. 

I sitt sammendrag skriver Nifu at de aller fleste er sysselsatt, og det er en relativt lav andel av kandidatene som opplever å jobbe ufrivillig deltid. 

De klart færreste opplever å ha en jobb med dårlig samsvar mellom innholdet i jobb og utdanning, men en noe høyere andel opplever å ha en jobb som ikke krever masterutdanning, altså at de er overutdannet. 

masterundersøkelse

Litt tyngre å få jobb med master. Realister sliter

Forskerne: — Mange er godt fornøyde 

Vegard Wiborg er forsker 2 ved Nifu, og en av tre forfattere av rapporten. 

— Hovedfunnene våre er jo et positivt bilde. Kandidatene er godt tilpasset, de er fornøyd med de utdanningene de har tatt og den jobben de har, sier Wiborg til Khrono.

— Er det noe som overrasket dere av de resultatene dere har funnet? 

— Ikke egentlig. Resultatene er jo langt på vei i tråd med tidligere funn i andre kandidatundersøkelser. Det ser ut som det går bedre etter noen år, også for de gruppene som har utfordringer som helt nyutdannede, sier Wiborg. 

Tidligere undersøkelser har vist at nyutdannede innen realfag og humaniora ofte har strevd med overgangen mellom studier og arbeid. Nå viser tallene at de fleste har relevant jobb i arbeidsmarkedet etter noen år. Allerede etter et par år er de med realfagsutdanning godt tilpasset i jobben de har sammenliknet med både nyutdannede og kandidater fra andre fag. 

— Også humanister har jobb og er fornøyd, avkrefter dere myter her?

— Avkrefte myter er kanskje å ta litt i. De er i noe mindre grad sysselsatt og er noe mindre tilpasset i jobben, men vi ser at de fleste, uavhengig av fagfelt, er relativt godt tilpasset sin jobbsituasjon når det har gått noen år, sier Wiborg. 

Norge: Mange blir igjen på studiestedet 

Nifu-rapporten viser at 32 prosent, eller en av tre studenter som tok sin master i Norge, fortsatt bor på sitt studiested 6—7 år etter at de tok eksamen. Da de fullførte graden, var det 67 prosent som bodde på studiestedet. Med andre ord er det ganske mange som flytter etter studiene, men ganske mange blir også igjen. 

Nifu spurte kandidater som fortsatt bodde på studiestedet sitt 6—7 år etter utdanning om hvor sannsynlig det er at de ville bodd der dersom de ikke hadde studert der. 22 prosent av de norske masterkandidatene svarte at det var lite eller svært lite sannsynlig at de hadde bodd der de nå bor. 

Nifu konkluderer dermed med at studiestedet ser ut til å ha betydning for hvor en del kandidater ender opp med å bosette seg. Det trekkes fram at dette er i tråd med andre studier som også har vist at studiestedet kan ha betydning for bosted etter utdanning blant kandidater fra norske læresteder. 

Samtidig viser undersøkelsen at særlig årsaker knyttet til arbeid, men også til familie, er helt sentrale når det gjelder valg av bosted. 

Forskjeller realfag og humaniora 

I rapportsammendraget heter det at 60 prosent av de spurte opplevde at de i betydelig grad har fått muligheten til å gjøre karriere, mens 3 av 4 opplevde at utdanningen i betydelig grad har gjort det mulig å få jobber som innebærer å gjøre noe nyttig for samfunnet.

På dette området finner Nifu noen fagforskjeller: Kandidater fra naturvitenskapelige og tekniske fag svarte ofte at de har hatt gode muligheter til å gjøre karriere, få balanse mellom jobb og fritid og høy grad av samfunnsnytte. 

På den andre siden svarer kandidater fra humanistiske og estetiske fag og helse-, sosial- og idrettsfag at de har mindre muligheter for karriere og balanse mellom jobb og fritid. Men på samfunnsnytte er disse omtrent like fornøyd som de som har tatt naturvitenskapelige og tekniske fag.

KANDIDATUNDERSØKELSEn

Mastergrad gir jobb, men studenter er overrasket over tøff overgang

Får mest bruk for det de har lært 

I rapporten er hovedbildet at majoriteten av kandidatene fra norske læresteder i stor eller svært stor grad får brukt det de har lært. Dette skal i særlig grad gjelde de som har tatt lærerutdanning og pedagogiske fag, samt helse-, sosial- og idrettsfag. 

At profesjonsutdanninger som lærerutdanning og helseutdanninger skårer høyt på denne dimensjonen, er som forventet, ut fra tidligere kandidatundersøkelser fra Nifu.

Innenfor helse-, sosial- og idrettsfag skiller kandidatene seg tydelig ut: Hele 88 prosent oppgir at de får brukt kunnskapen sin i stor eller svært stor grad. Det er ikke slik at kandidatene som er uteksaminert 6—7 år tidligere generelt har oppgitt høyere grad av utnyttelse enn kandidater som har kortere fartstid i arbeidsmarkedet. 

Når det gjelder jobbtilfredshet, har kandidater fra både norske og utenlandske læresteder stort sett rapportert at de er fornøyde med jobbene sine.

Utenlandske studenter flytter mer på seg 

75 prosent av de som tok utdanning i utlandet, bodde på sitt studiested da de tok eksamen, men bare 8 prosent bodde fortsatt samme sted 6—7 år etter eksamen. 85 prosent av studentene med master fra utlandet flyttet hjem til Norge.

Motsatt viser en fersk rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) om Internasjonale studenter i Norge 2025 at en stor del av de internasjonale studentene vurderer å bli i Norge etter fullførte studier. Dette gjelder tre av fire gradsstudenter og nesten halvparten av utvekslingsstudentene.

I rapporten heter det på den andre siden at mange av de utenlandske studenter i Norge opplever at overgangen til arbeidslivet i Norge er krevende, og de etterlyser bedre forberedelse og informasjon om hvordan de kan bruke utdanningen sin i det norske arbeidsmarkedet.

utenlandske studenter

Stadig færre utenlandske gradsstudenter i Norge