Debatt ● Lene Antonsen, Berit Anne Bals Baal og Erika Katjaana Sarivaara
Vi snur steiner for å få utdannet flere samisklærere
Skolen trenger mange samisklærere, og med god språklig og pedagogisk kompetanse. Slik jobber vi for å få dette til ved UiT.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Pettersen og Murray ved NTNU hadde 29.08.2025 et innlegg med fem tiltak for å løse den samiske lærerkrisa. Dette er et viktig tema, og også vi ved UiT Norges arktiske universitet er opptatt av hvordan vi kan utdanne flere samisklærere. Vi vil fortelle om hvilke tilbud som finnes, og også kommentere forslagene til Pettersen og Murray.
Skolen trenger mange samisklærere, og med god språklig og pedagogisk kompetanse. I grunnskole og videregående skole er det ca. 1200 elever som har samisk som førstespråk, og nesten 1900 elever med samisk som andrespråk. Samiske elever har rett til å velge samisk som fag helt fra 1. klasse uansett hvor de bor i landet.
UiT tilbyr nordsamisk med fokus på første- eller andrespråksundervisning som fagvalg i grunnskolelærerutdanninga. Nord universitet tilbyr sør- og lulesamisk, og deres lærerstudenter kan også velge å fordype seg i samisk språk også i masteren. UiT tilbyr i lektorutdanninga 8—13 nordsamisk som fag 1 med master eller fag 2, og studentene følger deler av disiplinutdanninga i samisk, i tillegg til fagdidaktikk. Sámi allaskuvla tilbyr samisk grunnskolelærerutdanning som gjør studenten i stand til å undervise på nordsamisk i alle fag.
Som disiplinutdanninger tilbyr UiT årsenhet i nordsamisk fra begynnernivå, og bachelor på morsmålsnivå. UiTs master i samisk språk og litteratur er prinsippet åpent for alle samiske språk, og akkurat nå har vi to parallelle løp, hvor det ene er tilpasset sørsamiske studenter. Også Sámi allaskuvla har tilbud på begynnernivå, i tillegg til bachelor og master i nordsamisk. Nord universitet tilbyr sør- og lulesamisk, og noen emner er digitale. I den grad det åpnes for å lese samisk i andre programmer ved universitetene, kan studenter benytte seg av de nevnte tilbudene.
Pettersen og Murray etterspør muligheten for lærerstudenter ved de «norske» utdanningsinstitusjoner å ta 30 eller 60 stp samisk ved institusjoner som gir tilbudet, og vil jobbe sammen med Sametinget og Kunnskapsdepartement for å få til dette. Et slikt tilbud krever at emnene gis intensivt, på fulltid over ett eller to semester. Dette passer ikke uten videre inn i den ordinære lærerutdanninga ved UiT, Nord Universitet og Sámi allaskuvla, og vil også kreve en ordning for praksisdelen av utdanninga for studenter fra andre læresteder.
Vi tror også at dette er en veg å gå, og inviterer de «norske» utdanningsinstitusjoner til å finne en løsning sammen med oss som gir et slikt tilbud.
Pettersen og Murray forslår også å innføre en kort, nettbasert diplomutdanning i språkdidaktikk for voksne som behersker et samisk språk, men ikke har lærerbakgrunn. Et slikt tilbud vil kanskje kunne passe for ansatte ved de samiske språksentrene som gir begynneropplæring til voksne, men vil ikke hjelpe på situasjonen i skolen.
Det er viktig med videreutdanning for lærere som kan et samisk språk, men som ikke har det i sin fagkrets. UiT har i flere år hatt tilbud om 30 stp nordsamisk språk og didaktikk via samlinger og fjernundervisning. Men vi opplever at skoleeiere er tilbakeholdne med å gi lærere permisjon for å følge slik utdanning. Skoleeierne bør tenke mer langsiktig. Sjøl om skolen for øyeblikket har en lærer som dekker undervisningsbehovet i samisk, kan de mangle lærerkrefter til neste år.
Et annet viktig poeng er at det er positivt for fagmiljøet på skolen at det er flere lærere som deler på samiskundervisninga. Samisklærere har også kompetanse i andre fag. Dessverre tilbyr skolene veldig ofte bare prosentstillinger til lærere med samiskkompetanse.
Det etterspørres mer fleksible ordninger for å skaffe seg nødvendige forkunnskaper i samisk, og UiT arbeider med å lage løsninger for å møte behovet. Som ledd i dette, har vi nå gjort førstesemester av årsenheten i nordsamisk fra begynnernivå om til tre moduler med 10 studiepoeng hver, med eksamen etter hver modul. UiT tilbyr dette programmet på campus annethvert år, men vi samarbeider også med åtte samiske språksentre som kan tilby slike moduler i sine lokalsamfunn.
Vi ønsker også sjøl å gi intensivkurs på våren og sommeren slik at studenter kan kvalifisere seg for å ta samisk som fag i lærerutdanninga.
Det er et stort behov for folk med samiskkunnskaper i flere sektorer i samfunnet, og behovet er større enn det er tilgang på søkere. Både UiT og andre høyere utdanningsinstitusjoner opplever at det er vanskelig å rekruttere nok undervisere til utdanningene i samisk. Løsninga ved UiT er en felles samisk faggruppe for disiplinutdanninga og lærerutdanninga.
Men det er problemer med å få kvalifiserte søkere til ledige stillinger, og dette er en flaskehals som hindrer oss i å gi alle tilbudene som vi ønsker å gi. Men vi snur alle steiner for å få det til.
