Sjokkert over hvor lite synlig det samiske er på NTNUs campuser

— Dette er sjokkerende og flaut, sier Helen Margaret Murray. 

Universitetslektoren har i anledning Samisk språkuke besøkt fire av NTNUs campuser for å se om det finnes noen samiske skilt eller andre gjenstander som gjør det samiske synlig i fellesområdene. 

Ideen fikk hun fra en vitenskapelig ansatt ved et universitet i Canada, som sendte studentene rundt for å finne ut hva som fantes av lokale urfolks språk og kultur på campus.

På Gløshaugen og Helgasetr fant Murray ingenting, mens hun fant to samiske flagg på Dragvoll. På Kalvskinnet sto det litt bedre til, men ikke så mye.

— Må gjøre noe med det

Murray peker på at NTNU ligger i Saepmie, i det sørsamiske området. I Saepmie ligger også Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole. 

— Alle de tre andre tre universitetene har skilting på de lokale samiske språkene. De anerkjenner dermed både den lokale samiske befolkninga og det området de ligger i. NTNU er det eneste som ikke gjør det. De ligger etter og må gjøre noe med det, sier hun. 

Murray er også betenkt over at det lille hun fant, er mobile ting, som lett kan flyttes. 

På starten av Samisk språkuke blir Khrono med Murray for å se hva det er å finne på Kalvskinnet av skilt, kart, språk og gjenstander i fellesområdene. Her holder blant annet lærerutdanninga til. 

Universitetslektoren viser vei inn i Lysholmbiblioteket. Ned i kjelleren er det stilt ut gamle lærebøker, og blant disse finner vi Samisk-Norsk lesebok. Murray mener dette biblioteket for øvrig er flink til å ha samiske arrangementer når det er samisk måned i februar.

Innenfor nabobygget Akrinn finner vi et kart som gir oversikt over hvor de ulike rommene er — på norsk. Her mener Murray at de samiske ordene også skulle stått. 

Utenfor bygget er det ingen skilting på sørsamisk, mens dette er det første vi ser når vi for eksempel er på studiestedet Røstad på Nord universitet. 

På Gunnerushuset fant Murray to bilder av gamle kart over samiske områder, men heller ikke her er det noen skilting på samisk. 

— At det ikke var noen ting på Helgasetr, er litt sjokkerende. Det er jo et nytt bygg, så at de ikke da tenkte på at det bør være noe samisk der, det er kritikkverdig. 

Best i klassen

NTNU Vitenskapsmuseet er til gjengjeld eksemplarisk når det gjelder sørsamisk skilting. 

— De har gått foran som et godt eksempel. Her har de sørsamisk skilting gjennom hele museet, og utstillinga om Lewis-sjakkbrikkene er trespråklig, norsk, engelsk og sørsamisk. Her føler vi at vi kommer inn et sted der sørsamisk er integrert. Dette er veldig bra gjennomført på museet. 

Ellers på Kalvskinnet kunne Murray finne noen plakater for det samiske emnet hun selv underviser i, som er samiske tema i skolen. 

Det var alt hun fant. 

Kontrasten er stor til rådhuset, fylkeskommunen og fylkesbiblioteket i Trondheim og Trøndelag som har skilting på sørsamisk. 

Også fratatt språket

Murray har arbeidet som lærer i mange år og har sørsamisk språk og kultur som faglig interesse. Hun har lenge vært opptatt av samisk synlighet på NTNU. Hun er også medleder i Team Saepmie, som vil etablere et inkluderende og tverrfaglig forskernettverk for samiske tema ved NTNU. Dessuten forsker hun på Linguistic Landscape, som nettopp handler om hvordan språk brukes i landskapet rundt der man er. 

— Du vokste opp i Belfast i Nord-Irland, hvorfor ble du engasjert i samiske spørsmål?

— Jeg kommer selv fra et kolonisert folk. Jeg er irskspråklig, men med engelsk som morsmål. Jeg kan irsk, men ikke så godt som jeg kunne, så jeg er også fratatt språket mitt. Det er sannsynligvis noe der. 

Til tross for magre funn rundt på campusene, ser hun tegn til endring på NTNU. Da hun ba om tips på samiske språk og skilting på NTNUs internkanal, fikk hun mange hyggelige e-poster fra kolleger som ønsker å inkludere samiske perspektiver i sin undervisning. 

— Hvorfor er ikke NTNU bedre på skilting, tror du?

— Det må nesten NTNU-ledelsen svare på selv. Det bør være enkelt å innføre, sier Helen Margaret Murray. 

— Skal bli mer synlig

Fra 1. januar i år ble for første gang samisk et overordnet ansvar i NTNUs ledelse. I tillegg til ansvaret for formidling og samfunnsansvar, fikk prorektor Monica Rolfsen ansvar for mangfold og likestilling, inkludert det samiske. 

— Helene Margaret Murray har helt rett. Bortsett fra NTNU Vitenskapssmuseet finner vi ikke så mye i det hele tatt, men vi er heldigvis godt i gang med et arbeid som skal bidra til mer synlighet, sier Rolfsen. 

Prorektoren viser til at UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet har særskilte ansvar for samisk. 

— Det gjør sikkert at de har vært flinkere til å tenke på skilting enn det vi har vært. 

Rolfsen forteller at mye har skjedd og at det er endringer underveis. 

Etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport for to år siden, beklaget rektor et tidligere omstridt historieprosjekt i regi av universitetet. 

— Det første jeg gjorde etter at jeg fikk tildelt det overordnede ansvaret i rektoratet, var å lese rapporten fra kommisjonen. Jeg ser at mye av den uretten som er begått, handler mye om usynliggjøring av urfolk og nasjonale minoriteter. 

Rolfsen sier at en samisk interessegruppe er etablert for å ha en måned med markering i forbindelse med samenes nasjonaldag 6. februar. Nytt av året er også at det språkpolitiske utvalget er utvidet med et fast medlem som representerer språkene til samer og de nasjonale minoritetene. 

— Vi er dessuten i gang med ei gruppe som skal komme med forslag til hvordan det samiske kan bli mer synlig.

Gruppa vil bli ledet av Hans K. Stenøien, som er direktør ved Vitenskapsmuseet. 

— Det er mye å gjøre og en lang vei å gå. Jeg skjønner utålmodigheten til Murray og er glad for at hun setter dette på dagsorden, sier Rolfsen.

— Blir det skilting på sørsamisk etter hvert?

— Jeg vil ikke forskuttere gruppas arbeid, men det samiske skal være mer synlig. Jeg gleder meg til å komme i gang med gruppa og se hvordan vi skal arbeide for å gjøre ting mer synlig, sier prorektor Monica Rolfsen.