Debatt ● Sonja Dyrkorn og Sjur Selsvik
Fremtidens studentvelferd må være fleksibel
Det er på tide å tenke nytt om hvordan samskipnadenes velferdstjenester utformes og synliggjøres, slik at alle studenter får et relevant tilbud — uansett hvor og hvordan de studerer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En ny rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Velferdstilbud for fleksible studenter (2025), viser at fleksible studenter — studenter som går på studieprogrammer organisert som deltidsstudier, nettstudier eller samlingsbaserte studier — nå utgjør en betydelig og voksende del av studentmassen. Likevel er velferdstilbudet fortsatt i stor grad utformet for den tradisjonelle campusstudenten.
Som studentsamskipnad har vi ansvar for studentenes velferdsbehov ved lærestedene, og tilbyr både fysiske og digitale tjenester innen blant annet bolig, kafé, trening, psykisk helsetilbud, rådgivning, barnehage, sosiale møteplasser og andre tiltak som legger til rette for en god studiehverdag.
Rapporten slår fast at fleksible studenter ikke lenger er en randgruppe. Veksten drives av endrede behov i arbeidslivet, nye teknologiske muligheter og studentenes egne krav til fleksibilitet. For svært mange er det nettopp fleksibiliteten som gjør det mulig å ta utdanning i det hele tatt.
Denne utviklingen utfordrer både studentsamskipnadene og lærestedene til å tenke helt nytt.
Rapporten viser hvordan fleksible studenter skiller seg tydelig fra den tradisjonelle campusstudenten. De er i gjennomsnitt eldre, mange har barn og forpliktelser, og de kombinerer gjerne utdanning med full jobb — i både universitets- og høyskolesektoren og særlig i fagskoleutdanningene, hvor nett-, samlings- og deltidsstudier er normen. Mange er også bosatt andre steder enn på studiestedet.
I tillegg ser mange fleksible studenter først og fremst på seg selv som arbeidstakere, mens det å være student er noe de gjør «på siden». Dette forteller oss at for denne gruppen er fleksibilitet ikke nødvendigvis et ønske, men en forutsetning for å kunne ta utdanning i det hele tatt — og det gir dem andre behov enn studenter som er fysisk til stede på campus i hverdagen.
Rapporten viser tydelig at fleksible studenter møter flere barrierer i møte med dagens velferdstilbud.
Når man sjelden eller aldri er til stede på campus, blir det langt vanskeligere å bygge nettverk og oppleve sosial tilhørighet. Mange beskriver samlingene som korte og intensive, med lite rom for sosial kontakt, og rapporten understreker at behovet for sosiale møteplasser på samlingsdager er stort. Tilgangen til tjenester som tradisjonelt er rigget for fysisk oppmøte, som karriereveiledning, helsetilbud, trening og rådgivning, skaper også utfordringer.
For studenter som bor langt unna campus, har fulltidsjobb og familie, eller studerer helt nettbasert, er det ofte svært vanskelig å benytte seg av slike tilbud.
Samtidig sier rapporten at digitale tjenester treffer denne gruppen godt, men at de fremdeles er for lite utviklet. Mange etterspør bedre digital tilgjengelighet, særlig innen psykososial rådgivning og karriereveiledning, og rapporten peker på at digitalisering er et område med stort potensial for videre utvikling.
I tillegg løftes behovet for mer fleksible, fysiske løsninger — for eksempel korttidsleie av bolig ved samlinger, gjestetrening på tvers av samskipnader og bedre, mer målrettet informasjon.
Vi har over tid sett de samme trendene og behovene som rapporten nå beskriver.
Derfor satte vi i gang et pilotprosjekt i februar som hovedsakelig var rettet mot fagskolestudenter. Underveis har vi koblet på flere læresteder med høy andel fleksible studenter.
Tiltakene vi har testet, ligger tett opp mot anbefalingene i rapporten, og spenner fra digitale løsninger til fysisk tilstedeværelse. Vi har utviklet en landingsside med tilpasset informasjon for fleksible studenter og laget skreddersydd innhold som distribueres via lærestedenes egne plattformer. I tillegg gjennomfører vi nå i høst og vinter en «stand-turné» på mindre campuser for å være mer synlige.
Vi har også synliggjort digitale karriere- og psykologtilbud, samt tilbud om korttidsleie og gjestetrening ved samlinger. For nettstudenter har vi etablert et digitalt treningstilbud, og vi har opprettet et aktivitetsfond som støtter sosiale tiltak rettet mot samlingsbaserte studenter på små campus.
Erfaringene våre samsvarer i stor grad med rapportens funn. Fleksible studenter setter pris på relevante digitale tilbud, tydelig informasjon og muligheter for sosiale møteplasser når de er fysisk samlet.
Samtidig ser vi — i likhet med rapporten — at mange fleksible studenter ikke kjenner til samskipnaden eller hvilke tjenester de faktisk har tilgang til.
Vi ser også at denne målgruppen er sammensatt og vanskelig å nå gjennom våre tradisjonelle kanaler. Når vi i mindre grad vet hvem disse studentene er, hvor de bor, hvordan de studerer, og hvilke kanaler de bruker, blir det krevende å tilpasse informasjonen om tilbudet. Derfor er tett samarbeid med lærestedene helt sentralt for å synliggjøre velferdstilbudet.
Samtidig ser vi — i likhet med rapporten — at mange fleksible studenter ikke kjenner til samskipnaden eller hvilke tjenester de faktisk har tilgang til.
Flere gode samarbeid er allerede på plass, men for å nå fleksible studenter på en mer systematisk måte, må vi videreutvikle og strukturere dette samarbeidet. Budskapet må formidles der studentene faktisk er — i læringsplattformene, i den studieadministrative kommunikasjonen og i møte med fagmiljøene.
Fleksible studenter er en voksende del av studentmassen, og velferdstilbudet må tilpasses deretter. Det krever mer enn enkeltstående tiltak — det krever en ny måte å utvikle og levere studentvelferd på.
Det betyr at de digitale tjenestene må bli like tilgjengelige og relevante som de fysiske, og at informasjonen må være samlet og enklere å finne — slik at fleksible studenter raskt får oversikt over hvilke tilbud som faktisk er relevante for dem.
Det betyr også at fysiske tilbud må være fleksible nok til å brukes av studenter som bare er innom i korte perioder. Og ikke minst: Vi må skape sosiale og faglige fellesskap som eksisterer både på og utenfor campus. Samtidig peker rapporten på behovet for tettere samarbeid i sektoren, noe vi også vil følge opp i videre utviklingsarbeid.
Dette er helt i tråd med Sammen sine ambisjoner om å levere relevante tjenester, styrke digital utvikling, jobbe innsiktsdrevet og være en organisasjon som utgjør en forskjell.
Mens vi nå arbeider med vår nye strategi for Sammen, gir rapporten et tydelig signal: Fremtidens studentvelferd må være fleksibel.
Vi vil ta med oss anbefalingene fra rapporten og erfaringene fra pilotprosjektet vårt når vi videreutvikler tjenestene våre.
Vi skal være en aktør som tilrettelegger for en god studiehverdag — uansett om studenten sitter i et auditorium på campus, hjemme ved kjøkkenbordet eller i et møterom mellom arbeidsøktene.
Fleksible studenter er en sentral og viktig del av fremtidens studentpopulasjon. Det er vårt ansvar å sørge for at også de får et godt og relevant velferdstilbud.
