Høyre mener regjeringen lemper på kravene for å få utdanning i distriktene

 — Vi skal ikke undervurdere verdien av at folk møtes og studerer på samme tid, sier Høyres Kari-Anne-Jønnes, ved bordet utenfor kantina på OsloMet. 

Klokka åtte om morgenen er det foreløpig rolig her. Men rett i nærheten settes det ut stoler. Barnehagelærerne skal holde konsert.

Jønnes vil ha liv og røre på campusene i Norge.

— Det skjer noe magisk når folk møtes. For oss er det et poeng i at flest mulig skal møtes, studere sammen og utvikle seg sammen, sier Jønnes, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Såkalt desentralisert og fleksibel utdanning har vært en stor satsing for dagens regjeringen. Folk som ikke kan studere ved de faste studiestedene, skal kunne ta utdanning der de bor. Det kan lettere enn andre studier kombineres med jobb og familieliv, da det ofte er på deltid og er samlings- og nettbasert.

I årets statsbudsjett ble det for eksempel satt av 200 millioner kroner til å styrke det desentraliserte og fleksible studietilbudet. Desentralisert utdanning er noe av det forsknings- og utdanningsministrene fra Senterpartiet har snakket aller mest om.

LÆRERUTDANNING

Studie sår tvil om desentralisert utdanning

— På bekostning av campusene 

Men Jønnes frykter det går på bekostning av de vanlige studietilbudene på campus.

— Gjennom hele denne regjeringsperioden har vi sett prioriteringer av desentraliserte og fleksible utdanningen, gjerne på bekostning av campusene, sier hun.

— Utdanningspolitikk må ikke reduseres til distriktspolitikk. For da svekkes styrkene i begge, fortsetter hun.

Hun sier man å må ha to tanker i hodet samtidig. Hun vil både stryke campusene, samtidig som hun vil ha fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud over hele landet. Men hun sier:

— For det må være et mål at flest mulig velger å ta studiene på campus. Lærere og sykepleiere skal for eksempel jobbe sammen andre mennesker, og da trenger du andre mennesker å bryne deg på i studietiden. Derfor er det så viktig for oss at studiesteder ikke bygges ned.

Ikke uventet er forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) uenig.

— Hun forholder seg ikke til det som her hovedutfordringene i politikken for høyere utdanning nå. Det er mangel på folk, sier han.

Se resten av svaret hans lenger ned i artikkelen. 

desentralisert utdanning

Khrono-kartet over utdanningssteder i Norge

Regjeringen vil fjerne karakterkrav 

Nylig kom regjeringen med stortingsmeldinger om opptakssystemet og profesjonsutdanningene. Blant annet vil de fjerne karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningene. De vil beholde karakterkravene for lærerstudenter «inntil videre», men åpner for dispensasjon.

Jønnes ser dette i sammenheng med regjeringens distriktspolitikk. Hun mener regjeringen firer på kravene for å opprettholde studiesteder.

— De firer på kravene i sykepleierutdanningene fordi de mener det er smart, men også fordi flere studiesteder har ønsket det. De sier at «vi har studenter som søker seg til oss, men de er ikke kvalifisert. Og hvis vi ikke får flere studenter, så må vi legge ned», illustrerer hun.

Hun fortsetter:

— De fjerner ikke nivåkravet fordi de vil heve kvaliteten i studiene, men for å opprettholde studiesteder. Og da må vi spørre oss om det er det som er viktig? For det finnes sykepleierutdanninger der det er kø, for eksempel på Lovisenberg i Oslo. Det er nok folk som vil bli sykepleiere. Men er det riktig å senke kravene til å komme inn på sykepleierutdanningen for å opprettholde studiesteder? For Høyre er innhold og kvalitet i studiet det aller viktigste.

opptak og profesjon

Får mest kritikk for at karakterkrav fjernes

 —Forsker på hvert nes 

Regjeringen ønsker også å fjerne de fleste tilleggspoengene ved opptak til høyere utdanning, blant annet for at unge skal komme tidligere i gang med å studere og fullføre på normert tid. 

— Når du legger til rette for det, må du samtidig sørge for at det er attraktive studiemiljøer på robuste campuser, der ungdommer møter andre ungdommer. For det er veldig stor forskjell på å ta en fleksibel og delvis samlingsbasert utdanning når du er 19-20 år, og når du er 40 og har masse arbeidserfaring.

Nylig uttalte statsråd Oddmund Hoel til Universitas at heltidsstudenten «ikke er målet vårt», i forbindelse med en sak om studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene.

— Det er et paradoks at man endrer opptaksreglene, for at flere skal komme fortere ut i studiene og fullføre på normert tid, samtidig som statsråden sier at heltidsstudenten ikke er et mål. Det henger ikke sammen, sier hun.

— Men er det noen holdepunkter for å si at campusene blir svekket?

— De flytter jo penger. De 200 millionene til desentraliserte utdanninger kommer jo fra et sted. Det har vært ganske tydelige signaler fra alle miljøene hele veien om at en er redd for at forsknings- og fagmiljøene. At vi ikke kan ha en forsker på hvert nes, sier politikeren. 

Hvis en skal opprettholde kvaliteten, er vi nødt til å ha sterke fagmiljøer på campus, mener hun. 

— Vi møter studenter som er redde for at det ikke satses nok på campusstudenten. Studenter som har gledet seg til å studere på campus. Og så viser det seg at et ikke er nok søkere til fysisk heltidsstudier på campus, så deler av underisningen skjer digitalt, mens du er på campus. Det er veldig uheldig.

 Slik svarer statsråden 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) viser til at næringslivet og offentlige velferdstjenester over hele landet sliter med å rekruttere. Da må vi få utdannet flest mulig over hele landet, sier han. 

 — Da har vi sett, og det er en internasjonal trend, at satsing på desentralisert og fleksibel utdanning er helt nødvendig. Og det er ikke fordi det er et alternativ til campusundervisning, men fordi det er nødvendig for å nå fram til nye studentgrupper, sier Hoel.

Han sier at 90 prosent av dagens studenter er campusstudenter.

— Det kommer fortsatt til å være det vanlige i høyere utdanning. Men samtidig må vi tilrettelegge for dem som ikke kan studere på en campus.

— Synes du innslaget av desentralisert utdanning bør være større enn i dag?

— Ja, det ser ut som det bør være det. Også interessen for de studiene viser det, sier han, og viser til at søkertallene til desentraliserte og fleksible utdanninger økte med 20 prosent i år.

— Hvor stort synes du innslaget bør være?

— Det er det egentlig etterspørselen etter den type tilbud som får bestemme. Studentenes ønsker og arbeidslivets behov må styre den fordelingen. Men campusstudier kommer også framover til å være det som dominerer.

— Høyre har ingen plan

Han sier det er stor interesse for disse studietilbudene hos næringslivet og i kommuner.

— Men Høyre har ingen plan, som er synlig for oss, for hvordan de skal det økende problemet med å få tak i folk rundt i landet.

Han er uenig i at de lemper på kvalitetskravene for å opprettholde studiesteder.

— Vi har ikke lempet på et eneste kvalitetskrav. Kravene til den kompetansen studentene skal ha når de er ferdige med studiene er nøyaktig de samme som før.

Han legger til:

— Vi vil utdanne folk over hele landet fordi det er behov for folk over hele landet. Studiestedene i seg selv er ikke et mål.

— Men pengene må tas fra et sted?

— Vi la inn 200 millioner til flercampusinstitusjoner. De pengene tok vi i all hovedsak fra ordningen for fleksible og desentraliserte utdanninger. Men vi tenker at det er bedre at institusjonene som driver med dette, får disse pengene direkte.

— Blir man en like god lærer ved å møte til samlinger tre ganger i semesteret, som ved å studere på campus hver dag?

— Det kommer helt an på hvor godt opplegget til universitetet og høgskolen er. Det finnes gode og dårlige campusstudier og gode og dårlige fleksible og desentraliserte studier. Vi har ingen indikasjoner på at studenter som går på fleksible og desentraliserte studier gjør det dårligere. Tvert om er de litt eldre, mer modne og mer motiverte.

Lærerutdanning

Anette (19) vil bli lærer. Se søker­tallene til lærer­utdanningene landet rundt