Får mest kritikk for at karakterkrav fjernes

Fredag 5. april la regjeringen fram to viktige meldinger om høyere utdanning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun presenterte profesjonsmeldingen, mens forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel presenterte opptaksmeldingen.

Å fjerne karakterkrav på sykepleie er det enkeltforslaget som får tøffest kritikk.  Ellers høster begge meldingene både ris og ros.

De fleste er fornøyd med at opptakssystemet skal forenkles, og mange sier det er nødvendig å få til en bedre kobling mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene. 

Men flere er bekymret for at betydningen av det forskningsbaserte underkommuniseres.

Her kan du lese profesjonsmeldingenHer kan du lese opptaksmeldingen

— Totalt feilslått

Forbundsleder for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å ta bort karakterkravet ved sykepleierutdanningene. 

Hun mener regjeringen har for lite innsikt i hva sykepleiestudiet faktisk er.

— Vi ser en klar sammenheng mellom karakterer fra videregående skole, gjennomføringsevne og frafall på sykepleierutdanningen. Regjeringens politikk med å senke kravene er basert på følelser og ikke fakta. Forslagene vil ikke gi Norge flere sykepleiere, sier Larsen i en pressemelding fra Sykepleierforbundet.

Det finnes flere veier til å bli utdannet sykepleier, men pasientenes behov for kompetente sykepleiere må til syvende og sist være første prioritet, mener hun.

opptaksmeldingen

Nye opptaksregler skaper debatt om mer karakterpress

— Dette handler om kvaliteten i vår felles offentlige helsetjeneste. Kompetanse er helt nødvendig for å utvikle kunnskapsbaserte tjenester og forbedre kvaliteten på omsorgen. Vi må gjøre tiltak både for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Men dagens forslag vil ikke bidra til dette, sier Sverresdatter Larsen.

— Skal fortsatt ha høy kvalitet

Lise Selnes er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Selnes sier Arbeiderpartiet er fornøyd med at kontakten med praksisfeltet blir enda sterkere med de endringene som nå gjøres. 

— Samtidig er det viktig for oss å presisere at utdanningene fortsatt skal være forskningsbaserte og holde høy kvalitet, slik at vi ivaretar samfunnsoppdraget til disse viktige utdanningene på best mulig måte. Profesjonsutdanningene skal bygge på forskningsbasert kunnskap og på erfaringskunnskap, vi trenger begge deler, sier Selnes.

I motsetning til Sykepleierforbundet mener Selnes at fjerning av karakterkravet er nødvendig.

— Det mangler fagfolk i kommunene. Vi har stort tillit til at institusjonene selv klarer å sikre god kvalitet i utdanningene og forberede studentene for arbeidslivet på en god måte, og derfor fjerner vi nivåkrav på sykepleie og gir mulighet for dispensasjon fra karakterkravene på lærerutdanningene. Vi vil gi flere motiverte studenter en sjanse, og slik blir det flere kvalifiserte fagfolk i sykehusene og klasserommene, sier Selnes.

Profesjonsmeldingen

Tommel ned for forslag om å gjøre ­utdanninger mindre akademiske

— For lite ambisiøs på det internasjonale

Anna Handal Hellesnes er president i ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet. I en pressemelding skriver ANSA at de er glade for å se at det er fokus på internasjonalisering og mobilitet innen profesjonsutdanningene.

— Likevel mener ANSA at meldingen er for lite ambisiøs og det er få konkrete tiltak på bordet. Vi savner at det bygges videre på foreslåtte tiltak i mobilitetsmeldingen som forhåndsgodkjente emnepakker og informasjon om muligheten for utveksling, og en tydeligere diskusjon om praksis i utlandet, sier Hellesnes.

I pressemeldingen heter det videre at utviklingen av fagfeltene og arbeidslivet kandidaten møter etter endt utdanning ikke operer i et vakuum, og internasjonalisering er viktig for kvaliteten i profesjonsutdanningene. 

— Når det kommer til godkjenning av utdanning fra utlandet er ANSA enig i behovet for å styrke informasjonen til studenter som tar profesjonsutdanninger ute. Samtidig savner vi en oppfølging av tidligere bemerkninger om forutsigbarhet i godkjenningsordningene, som en prøvepilot for forhåndsgodkjenning av utvalgte helseutdanninger innenfor EU/EØS, sier Hellesnes.

Jønnes: I beste fall flåsete retorikk

Høyres Kari-Anne Jønnes er bekymret over regjeringens omtale av profesjonsfagene.

— Når regjeringen omtaler lærer- og sykepleierutdanningen som for akademiske, er det i beste fall flåsete retorikk. I verste fall er det mangel på respekt for forskningsbasert kunnskap og de faglige innspillene, sier Jønnes og legger til:

— Regjeringen svarer ikke på de utfordringene som samfunnet står i. Vi trenger mer kompetanse i tjenestene våre, ikke mindre.  Regjeringen øker ikke attraktiviteten eller hever statusen til yrkene ved å senke kravene, sier Jønnes.

Og Høyre ønsker ikke at karakterkravet på sykepleie fjernes.

— Vi får ikke flere og bedre sykepleiere av å åpne døra for alle. Det virker nesten som at regjeringen har gitt opp å løse rekrutteringsutfordringene når deres eneste løsning er å senke kravene til å komme inn på utdanningen. Du hever ikke statusen på sykepleierutdanningen ved å senke de faglige kravene for å bli sykepleier, sier Jønnes. 

— For å få flere til å ville bli sykepleiere må vi gjøre det mer attraktivt å bli sykepleiere med gode turnusordninger som man kan leve med over tid, og som man kan kombinere med familieliv. Vi må sørge for nye karriereveier og bedre etter- og videreutdanningstilbud innenfor for eksempel anestesi, barn, intensiv og kreft, sier Jønnes.

Vil ha rammeplaner

Helene Gundersen er leder for NITO Studentene. De er ikke fornøyd med at rammeplanene for ingeniørutdanningene blir foreslått tatt bort i profesjonsmeldingen.

— Vi er bekymret for at regjeringen vil avvikle styringen av ingeniørutdanning. Dette vil fraksjonere ingeniørutdanningene, og arbeidsgivere vil slite enda mer med å ansette riktig kompetanse, sier Gundersen. 

opptak

Slik vil regjeringen endre opptaks­systemet: — Høres grusomt ut

NITO Studentene mener regjeringen bør beholde noe kontroll over ingeniørutdanningene gjennom rammeplanen. 

— Dette er store utdanninger som er viktige for samfunnet. Hvis universiteter og høgskoler får gjøre som de vil, er det sannsynlig at kravene til tung realfagskompetanse faller over tid, sier Gundersen.

Hun trekker også fram at næringslivet i dag skriker etter ingeniører. 

— Det er store etterslep i infrastrukturen og veldig mange er misfornøyd med undervisningen. Studiebarometeret viste nylig at ingeniørutdanningen ligger i bunnsjiktet på studentaktiv undervisning, som viser at det er store utfordringer med kvaliteten på disse utdanningene, sier Gundersen.

Riktig retning, men ikke langt nok

Fra UiT Norges arktiske universitetet heter det i en pressemelding at opptak til høyere utdanning bør sikre at flere kommer raskere inn i utdanning på en rettferdig måte. Regjeringen tar skritt i riktig retning, men burde gått lenger.

— Regjeringens forslag til endringer i opptakssystemet framstår som flikking på et utdatert system i stedet for å modernisere opptaket til høyere utdanning, sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT.

nye opptaksregler

Regjeringen tar bort alders- og kjønns­poeng og fjerner karakter­krav

— Å forbedre karakteren i fag en allerede har bestått, står nå igjen som den eneste farbare veien for mange. Det kan forsinke mange inn i høyere utdanning og forsterke sosioøkonomiske forskjeller, sier hun.

UiT gir regjeringen honnør for å redusere maks antall tilleggspoeng fra 14 til 3. Blant annet blir ordningen med alderspoeng borte, en ordning der søkere får to ekstra poeng for hvert år etter fylte 20 år.

— Det er ikke god samfunnsøkonomi eller motiverende for den enkelte at vi i dag har et system der man går og venter på å eldes inn på et studium, sier Tveiterås.

Bekymret for karakterpress

Opptaksutvalget anbefalte en kvote med opptaksprøve for søkere som ikke har godt nok vitnemål for studiet og de uten generell studiekompetanse fra videregående skole. De med høyest poengsum fra prøven, vil komme inn på studiet.

Dette forslaget har ikke regjeringen fulgt opp. Regjeringen viderefører i stedet muligheten til å forbedre karakterene i fag som søkeren allerede har bestått. Det vil da være eneste vei inn på populære studier for mange.

Så lenge denne muligheten består, vil karaktersnittet fortsatt presses oppover for den halvparten av søkerne som ikke søker rett etter videregående. Da vil trolig enda flere ta opp igjen fag.

Statsråd Hoel sier regjeringen vil gi alle en sjanse til, men UiT tror det vil bli enda vanskeligere å få en slik sjanse. På studier med høy konkurranse vil trolig karakterkravet bli enda høyere når tilleggspoeng fjernes, og det vil spesielt ramme dem som vil starte på høyere utdanning etter noen år eller tiår i arbeidslivet.

— For hvert år som brukes på å ta fag på nytt, mister samfunnet et år med verdifull kompetanse og arbeidskraft, og vi vet for eksempel at 30 prosent av medisinstudentene ved UiT og UiO i 2021 hadde tatt opp fag på private gymnas. Å ta opp fag kan være kostbart, og det er ingen tvil om at de med god økonomi og gode nettverk har fordeler, sier Tveiterås.

Glad man fortsatt kan ta opp fag

Administrerende direktør i Sonans, Marit Aamold Trysnes er svært fornøyd med at regjeringen ikke fjerner muligheten for å kunne ta opp fag fra videregående skole.

— Vi er enige med regjeringen i at en dårlig dag på eksamen ikke skal frata deg muligheten til å komme inn på ønsket studie for all fremtid. Jeg synes også det er godt å se at regjeringen viser god forståelse for at prosessen med å forbedre karakter i et fag innebærer reell læring for eleven, sier Trysnes, i en pressemelding.

Den grundige prosessen som startet etter at opptaksutvalget la frem sin rapport for halvannet år siden har belyst at det norske opptakssystemet som helhet står seg godt, også i internasjonal sammenheng. 

Regjeringen ønsker å rydde opp i tilleggspoengene og forenkle opptakssystemet med forslagene de la frem i dag. At dagens privatistordning står støtt er en anerkjennelse av dens viktige bidrag i den norske modellen.

— Vi gleder oss over at alle landets ungdommer beholder muligheten for nye sjanser. Det er klokt av regjeringen å stoppe den foreslåtte endringen som ville ha hugget vitnemål i stein og bundet folk til den 18 år gamle versjonen av seg selv, sier Aamold Trysnes.

— Klokt å ta bort tilleggspoeng

Ved Høgskulen på Vestlandet er de i all hovedsak fornøyd med opptaksmeldingen. Prorektor for utdanning, Anne Grete Naustdal synes meldingen på mange vis klargjør og forenkler en del forhold både for søkere og institusjoner. 

— I sum er det en bra melding. Innspillene om å forenkle systemet ved å ta bort ulike tilleggspoeng får vår støtte. Det same gjelder forslag om å innføre kvoter. Det vil kunne bidra til å sikre at studieplasser kan gå til underrepresenterte grupper eksempelvis knyttet til kjønn, sier Naustdal i en nyhetsmelding på hvl.no.

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, mener profesjonsmeldingen har mye bra med seg.

— En egen melding om profesjonsutdanningene er i seg selv bra. Dette er svært viktige utdanninger for velferdssamfunnet og de er bærebjelker i utdanningsporteføljen til HVL, sier Yttri. men han har også innvendinger:

— Vi synes meldingen i for liten grad klargjør grunnlaget for å ta godt i vare på den akademiske delen av kompetanseløpet, slik gjeldende krav i kvalifikasjonsrammeverket tilsier. Kjennetegnet på profesjonsutdanningene er praksisnærhet og arbeidslivsrelevans. Men profesjonsutdanninger skal også ivareta både det akademiske og forskingsbaserte, sier Yttri.

Yttri sier profesjonsmeldingen på sett og vis speiler utviklingen universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom.

— Gjennom mange år har det vært en helt nødvendig akademisering av både utdanninger, ansatte og institusjoner. Tradisjonelle yrkesretta utdanninger i høgskolesektoren har blitt mer universitetslike når vektlegginga av teori ble sterkere, og praksisorienteringa svakere.

— Når man leser profesjonsmeldingen kan man se at regjeringen ønsker å gripe fatt i dette. Begrepet yrkesnære utdanninger er brukt og kvalitet i praksis har fått mye plass, sier Yttri som trekker fram at for HVL som jobber med å få universitetsstatus er det grunnleggende å finne en god balanse mellom teori og praksis.

— Kunnskapen som blir formidlet i utdanningene våre er teoretisk og vitenskapelig kunnskap, men har også innslag av praksis og det erfaringsbaserte. Vekslingen mellom teori og praksis har høy relevans og nytteverdi for kunnskapsbygging i en høyere utdanningsinstitusjon som har profesjons- og arbeidslivsrelevans som kjennetegn. Profesjonsutdanningene skal være forskningsbaserte, sier Yttri.

Vil kjempe for å beholde poeng 

— Folkehøgskole gjør unge til bedre studenter og samfunnsborgere. Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, i en pressemelding fra rådet.

Rundt 10 prosent av alle 19-åringer velger hvert år å gå et år på folkehøgskole. Til nå har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning.

Nå har regjeringen foreslått endringer. Så å si alle tilleggspoeng fjernes — ett tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste beholdes.

— Hvis Forsvaret beholder ett tilleggspoeng — må folkehøgskolene også beholde ett. Regjeringen argumenterer for å endre opptakssystemet for å få norske ungdommer raskere inn i studier, men politikerne bør også være like opptatt av at de fullfører studiene, sier Tingelstad Wøien. 

En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB. I fjor var det under halvparten av de som tok en mastergrad som fullførte på normert tid.

— Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet, sier Tingelstad Wøien. Hun trekker også fram at en dansk undersøkelse skal vise at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.

— Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien.

Glad for realfagspoeng og kvoter

— Et godt opptakssystem må være rettferdig, lett forståelig og effektivt. Dette er en moderat justering, i forhold til forslaget som lå på bordet. Heldigvis åpner man for at de som trenger å forbedre resultatene, får det. Vi bør unngå et system som fører til en skjevere rekruttering med hensyn til kjønn, sosial bakgrunn og mangfold, sier Hagen i en pressemelding.

Hagen synes det er bra at regjeringen beholder realfagspoeng. 

— Samfunnet trenger flere med realfaglig kompetanse. Samfunnet trenger også fremmedspråklig kompetanse.  Dette er enda et grep som skader internasjonal kompetanse og internasjonalisering i høyere utdanning og i samfunnet, sier Hagen.

 Hun er også fornøyd med at regjeringen erstatter kjønnspoeng med egne kvoter.

— Å få en bedre kjønnsbalanse i studiene er viktig. Jeg er derfor glad for at regjeringen erstatter ordningen med kjønnspoeng med kjønnskvoter. Dette er et sterkere verktøy. Dette er særlig viktig for helsefagene, sier Hagen.

KrF: Vil ha karakterkrav

Sykepleier og partileder i KrF, Olaug Bollestad, reagerer på regjeringens avvikling av karakterkrav for sykepleierutdanningen. Hun føyer seg med det inn i  kritikken fra Norsk Sykepleierforbund.

— Regjeringen degraderer sykepleieryrket. Å senke opptakskravene senker kompetansen som vil gå utover stadig flere pasienter, sier Bollestad.

Som sykepleier selv reagerer jeg på at regjeringen hogger i respekten for sykepleieryrket. Når regjeringen senker opptakskravene øker de samtidig beviselig frafallet fra et fantastisk yrke, sier Bollestad.

Hun legger til at man trenger flere sykepleiere, men at hun mener at med dette populistiske trekket vil regjeringen bidra til det motsatte. 

— Pasientene skal møtes av omsorgsfulle hender, men all den tid oppgavene i medisinen stadig utvikles krever det også kloke hoder. Å regne feil dosering kan koste liv, sier Bollestad.