Noe ros, men også tøff kritikk mot opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen. — Når regjeringen omtaler lærer- og sykepleierutdanningen som for akademiske, er det i beste fall flåsete retorikk, mener Kari Anne Jønnes (H).
Kari Nessa Nordtun og Oddmund Hoel presenterte to sentrale meldinger for høyere utdanning fredag. Reaksjonene lot ikke vente på seg.Foto: Eva Tønnessen
Fredag 5. april la regjeringen fram to viktige meldinger om høyere utdanning. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun presenterte profesjonsmeldingen, mens forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel presenterte opptaksmeldingen.
Å fjerne karakterkrav på sykepleie er det enkeltforslaget som får tøffest kritikk. Ellers høster begge meldingene både ris og ros.
FAKTA
Dette foreslår regjeringen i opptaksmeldingen
Avvikle tilleggspoeng for språkfag i videregående skole (i
dag kan få totalt 4 til sammen)
Avvikle tilleggspoeng for alder (du kan i dag få maks 8
poeng, 2 poeng hvert år fra året du fyller 20 år).
Avvikle tilleggspoeng for folkehøgskole, fullført studium ved universitet og høgskole eller fagskole (I dag: maks 2 poeng totalt for disse + militærtjeneste/siviltjeneste )
Avvikle kjønnspoeng (i dag maks to poeng). Skal byttes ut
med kjønnskvoter.
Beholde poeng for realfag i videregående skole (men gå fra
maks 4 til maks 2)
Beholde poeng militær førstegangstjeneste/siviltjeneste (men
gå fra 2 til 1 poeng)
Beholde førstegangsvitnemålskvoten, men gjøre den større
Ikke innføre opptaksprøve
Det skal fortsatt være mulig å forberede karakterer fra
videregående skole og ta opp nye fag
Avvikle særskilte karakterkrav for sykepleierutdanningene (karakter 3 i norsk og matematikk)
Beholde særskilte kakrakterkrav på lærerutdanningene (enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.)
De fleste er fornøyd med at opptakssystemet skal forenkles, og mange sier det er nødvendig å få til en bedre kobling mellom teori og praksis i profesjonsutdanningene.
Men flere er bekymret for at betydningen av det forskningsbaserte underkommuniseres.
Forbundsleder for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, reagerer kraftig på at regjeringen foreslår å ta bort karakterkravet ved sykepleierutdanningene.
Hun mener regjeringen har for lite innsikt i hva sykepleiestudiet faktisk er.
— Vi ser en klar sammenheng mellom karakterer fra videregående skole, gjennomføringsevne og frafall på sykepleierutdanningen. Regjeringens politikk med å senke kravene er basert på følelser og ikke fakta. Forslagene vil ikke gi Norge flere sykepleiere, sier Larsen i en pressemelding fra Sykepleierforbundet.
Det finnes flere veier til å bli utdannet sykepleier, men pasientenes behov for kompetente sykepleiere må til syvende og sist være første prioritet, mener hun.
— Dette handler om kvaliteten i vår felles offentlige helsetjeneste. Kompetanse er helt nødvendig for å utvikle kunnskapsbaserte tjenester og forbedre kvaliteten på omsorgen. Vi må gjøre tiltak både for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Men dagens forslag vil ikke bidra til dette, sier Sverresdatter Larsen.
— Skal fortsatt ha høy kvalitet
Lise Selnes er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, og sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Selnes sier Arbeiderpartiet er fornøyd med at kontakten med praksisfeltet blir enda sterkere med de endringene som nå gjøres.
— Samtidig er det viktig for oss å presisere at utdanningene fortsatt skal være forskningsbaserte og holde høy kvalitet, slik at vi ivaretar samfunnsoppdraget til disse viktige utdanningene på best mulig måte. Profesjonsutdanningene skal bygge på forskningsbasert kunnskap og på erfaringskunnskap, vi trenger begge deler, sier Selnes.
I motsetning til Sykepleierforbundet mener Selnes at fjerning av karakterkravet er nødvendig.
— Det mangler fagfolk i kommunene. Vi har stort tillit til at institusjonene selv klarer å sikre god kvalitet i utdanningene og forberede studentene for arbeidslivet på en god måte, og derfor fjerner vi nivåkrav på sykepleie og gir mulighet for dispensasjon fra karakterkravene på lærerutdanningene. Vi vil gi flere motiverte studenter en sjanse, og slik blir det flere kvalifiserte fagfolk i sykehusene og klasserommene, sier Selnes.
Anna Handal Hellesnes er president i ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet. I en pressemelding skriver ANSA at de er glade for å se at det er fokus på internasjonalisering og mobilitet innen profesjonsutdanningene.
Anna Handal Hellesnes, president i ANSA.ANSA
— Likevel mener ANSA at meldingen er for lite ambisiøs og det er få konkrete tiltak på bordet. Vi savner at det bygges videre på foreslåtte tiltak i mobilitetsmeldingen som forhåndsgodkjente emnepakker og informasjon om muligheten for utveksling, og en tydeligere diskusjon om praksis i utlandet, sier Hellesnes.
I pressemeldingen heter det videre at utviklingen av fagfeltene og arbeidslivet kandidaten møter etter endt utdanning ikke operer i et vakuum, og internasjonalisering er viktig for kvaliteten i profesjonsutdanningene.
— Når det kommer til godkjenning av utdanning fra utlandet er ANSA enig i behovet for å styrke informasjonen til studenter som tar profesjonsutdanninger ute. Samtidig savner vi en oppfølging av tidligere bemerkninger om forutsigbarhet i godkjenningsordningene, som en prøvepilot for forhåndsgodkjenning av utvalgte helseutdanninger innenfor EU/EØS, sier Hellesnes.
Jønnes: I beste fall flåsete retorikk
Høyres Kari-Anne Jønnes er bekymret over regjeringens omtale av profesjonsfagene.
— Når regjeringen omtaler lærer- og sykepleierutdanningen som for akademiske, er det i beste fall flåsete retorikk. I verste fall er det mangel på respekt for forskningsbasert kunnskap og de faglige innspillene, sier Jønnes og legger til:
Kari Anne Jønnes (H) i Utdannings- og forskningskomiteen.Skjalg Bøhmer Vold
— Regjeringen svarer ikke på de utfordringene som samfunnet står i. Vi trenger mer kompetanse i tjenestene våre, ikke mindre. Regjeringen øker ikke attraktiviteten eller hever statusen til yrkene ved å senke kravene, sier Jønnes.
Det er veldig rart at de to viktigste utdanningene for offentlig sektor er de man skal senke kravene til. Det er helt feil vei å gå.
Kari Anne Jønnes, Høyre
Og Høyre ønsker ikke at karakterkravet på sykepleie fjernes.
— Vi får ikke flere og bedre sykepleiere av å åpne døra for alle. Det virker nesten som at regjeringen har gitt opp å løse rekrutteringsutfordringene når deres eneste løsning er å senke kravene til å komme inn på utdanningen. Du hever ikke statusen på sykepleierutdanningen ved å senke de faglige kravene for å bli sykepleier, sier Jønnes.
— For å få flere til å ville bli sykepleiere må vi gjøre det mer attraktivt å bli sykepleiere med gode turnusordninger som man kan leve med over tid, og som man kan kombinere med familieliv. Vi må sørge for nye karriereveier og bedre etter- og videreutdanningstilbud innenfor for eksempel anestesi, barn, intensiv og kreft, sier Jønnes.
Vil ha rammeplaner
Helene Gundersen er leder for NITO Studentene. De er ikke fornøyd med at rammeplanene for ingeniørutdanningene blir foreslått tatt bort i profesjonsmeldingen.
— Vi er bekymret for at regjeringen vil avvikle styringen av ingeniørutdanning. Dette vil fraksjonere ingeniørutdanningene, og arbeidsgivere vil slite enda mer med å ansette riktig kompetanse, sier Gundersen.
NITO Studentene mener regjeringen bør beholde noe kontroll over ingeniørutdanningene gjennom rammeplanen.
— Dette er store utdanninger som er viktige for samfunnet. Hvis universiteter og høgskoler får gjøre som de vil, er det sannsynlig at kravene til tung realfagskompetanse faller over tid, sier Gundersen.
Hun trekker også fram at næringslivet i dag skriker etter ingeniører.
— Det er store etterslep i infrastrukturen og veldig mange er misfornøyd med undervisningen. Studiebarometeret viste nylig at ingeniørutdanningen ligger i bunnsjiktet på studentaktiv undervisning, som viser at det er store utfordringer med kvaliteten på disse utdanningene, sier Gundersen.
Riktig retning, men ikke langt nok
Fra UiT Norges arktiske universitetet heter det i en pressemelding at opptak til høyere utdanning bør sikre at flere kommer raskere inn i utdanning på en rettferdig måte. Regjeringen tar skritt i riktig retning, men burde gått lenger.
— Regjeringens forslag til endringer i opptakssystemet framstår som flikking på et utdatert system i stedet for å modernisere opptaket til høyere utdanning, sier Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT.
— Å forbedre karakteren i fag en allerede har bestått, står nå igjen som den eneste farbare veien for mange. Det kan forsinke mange inn i høyere utdanning og forsterke sosioøkonomiske forskjeller, sier hun.
UiT gir regjeringen honnør for å redusere maks antall tilleggspoeng fra 14 til 3. Blant annet blir ordningen med alderspoeng borte, en ordning der søkere får to ekstra poeng for hvert år etter fylte 20 år.
— Det er ikke god samfunnsøkonomi eller motiverende for den enkelte at vi i dag har et system der man går og venter på å eldes inn på et studium, sier Tveiterås.
Katrhine Tveiterås er prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitetSolveig Mikkelsen
Bekymret for karakterpress
Opptaksutvalget anbefalte en kvote med opptaksprøve for søkere som ikke har godt nok vitnemål for studiet og de uten generell studiekompetanse fra videregående skole. De med høyest poengsum fra prøven, vil komme inn på studiet.
Dette forslaget har ikke regjeringen fulgt opp. Regjeringen viderefører i stedet muligheten til å forbedre karakterene i fag som søkeren allerede har bestått. Det vil da være eneste vei inn på populære studier for mange.
Så lenge denne muligheten består, vil karaktersnittet fortsatt presses oppover for den halvparten av søkerne som ikke søker rett etter videregående. Da vil trolig enda flere ta opp igjen fag.
Statsråd Hoel sier regjeringen vil gi alle en sjanse til, men UiT tror det vil bli enda vanskeligere å få en slik sjanse. På studier med høy konkurranse vil trolig karakterkravet bli enda høyere når tilleggspoeng fjernes, og det vil spesielt ramme dem som vil starte på høyere utdanning etter noen år eller tiår i arbeidslivet.
— For hvert år som brukes på å ta fag på nytt, mister samfunnet et år med verdifull kompetanse og arbeidskraft, og vi vet for eksempel at 30 prosent av medisinstudentene ved UiT og UiO i 2021 hadde tatt opp fag på private gymnas. Å ta opp fag kan være kostbart, og det er ingen tvil om at de med god økonomi og gode nettverk har fordeler, sier Tveiterås.
Glad man fortsatt kan ta opp fag
Administrerende direktør i Sonans, Marit Aamold Trysnes er svært fornøyd med at regjeringen ikke fjerner muligheten for å kunne ta opp fag fra videregående skole.
— Vi er enige med regjeringen i at en dårlig dag på eksamen ikke skal frata deg muligheten til å komme inn på ønsket studie for all fremtid. Jeg synes også det er godt å se at regjeringen viser god forståelse for at prosessen med å forbedre karakter i et fag innebærer reell læring for eleven, sier Trysnes, i en pressemelding.
Den grundige prosessen som startet etter at opptaksutvalget la frem sin rapport for halvannet år siden har belyst at det norske opptakssystemet som helhet står seg godt, også i internasjonal sammenheng.
Regjeringen ønsker å rydde opp i tilleggspoengene og forenkle opptakssystemet med forslagene de la frem i dag. At dagens privatistordning står støtt er en anerkjennelse av dens viktige bidrag i den norske modellen.
— Vi gleder oss over at alle landets ungdommer beholder muligheten for nye sjanser. Det er klokt av regjeringen å stoppe den foreslåtte endringen som ville ha hugget vitnemål i stein og bundet folk til den 18 år gamle versjonen av seg selv, sier Aamold Trysnes.
— Klokt å ta bort tilleggspoeng
Ved Høgskulen på Vestlandet er de i all hovedsak fornøyd med opptaksmeldingen. Prorektor for utdanning, Anne Grete Naustdal synes meldingen på mange vis klargjør og forenkler en del forhold både for søkere og institusjoner.
— I sum er det en bra melding. Innspillene om å forenkle systemet ved å ta bort ulike tilleggspoeng får vår støtte. Det same gjelder forslag om å innføre kvoter. Det vil kunne bidra til å sikre at studieplasser kan gå til underrepresenterte grupper eksempelvis knyttet til kjønn, sier Naustdal i en nyhetsmelding på hvl.no.
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, mener profesjonsmeldingen har mye bra med seg.
— En egen melding om profesjonsutdanningene er i seg selv bra. Dette er svært viktige utdanninger for velferdssamfunnet og de er bærebjelker i utdanningsporteføljen til HVL, sier Yttri. men han har også innvendinger:
— Vi synes meldingen i for liten grad klargjør grunnlaget for å ta godt i vare på den akademiske delen av kompetanseløpet, slik gjeldende krav i kvalifikasjonsrammeverket tilsier. Kjennetegnet på profesjonsutdanningene er praksisnærhet og arbeidslivsrelevans. Men profesjonsutdanninger skal også ivareta både det akademiske og forskingsbaserte, sier Yttri.
Gunnar Yttri, rektor HVLSilje Katrine Robinson
Yttri sier profesjonsmeldingen på sett og vis speiler utviklingen universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom.
Profesjonsutdanningene skal være forskningsbaserte.
Gunnar Yttri, HVL
— Gjennom mange år har det vært en helt nødvendig akademisering av både utdanninger, ansatte og institusjoner. Tradisjonelle yrkesretta utdanninger i høgskolesektoren har blitt mer universitetslike når vektlegginga av teori ble sterkere, og praksisorienteringa svakere.
— Når man leser profesjonsmeldingen kan man se at regjeringen ønsker å gripe fatt i dette. Begrepet yrkesnære utdanninger er brukt og kvalitet i praksis har fått mye plass, sier Yttri som trekker fram at for HVL som jobber med å få universitetsstatus er det grunnleggende å finne en god balanse mellom teori og praksis.
— Kunnskapen som blir formidlet i utdanningene våre er teoretisk og vitenskapelig kunnskap, men har også innslag av praksis og det erfaringsbaserte. Vekslingen mellom teori og praksis har høy relevans og nytteverdi for kunnskapsbygging i en høyere utdanningsinstitusjon som har profesjons- og arbeidslivsrelevans som kjennetegn. Profesjonsutdanningene skal være forskningsbaserte, sier Yttri.
Vil kjempe for å beholde poeng
— Folkehøgskole gjør unge til bedre studenter og samfunnsborgere. Regjeringen glemmer at studenter også skal gjennomføre studiene sine, sier daglig leder i Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien, i en pressemelding fra rådet.
Rundt 10 prosent av alle 19-åringer velger hvert år å gå et år på folkehøgskole. Til nå har dette gitt to tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning. Folkehøgskolenes formål er allmenndanning og folkeopplysning.
Nå har regjeringen foreslått endringer. Så å si alle tilleggspoeng fjernes — ett tilleggspoeng for fullført førstegangstjeneste beholdes.
Leder av Folkehøgskolerådet, Anne Tingelstad Wøien.Svein Finneide
— Hvis Forsvaret beholder ett tilleggspoeng — må folkehøgskolene også beholde ett. Regjeringen argumenterer for å endre opptakssystemet for å få norske ungdommer raskere inn i studier, men politikerne bør også være like opptatt av at de fullfører studiene, sier Tingelstad Wøien.
En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning og fullfører aldri, viser tall fra SSB. I fjor var det under halvparten av de som tok en mastergrad som fullførte på normert tid.
— Vi mener et år på folkehøgskole gjør ungdommene bedre i stand til å ta riktige valg, øke motivasjonen deres og gjøre dem mer forberedt på studentlivet, sier Tingelstad Wøien. Hun trekker også fram at en dansk undersøkelse skal vise at tidligere folkehøgskoleelever i større grad fullfører høyere utdanning enn andre.
— Et år på folkehøgskole kan derfor være avgjørende for å motvirke det enorme frafallet i høyere utdanning, sier Tingelstad Wøien.
Glad for realfagspoeng og kvoter
Rektor Margareth Hagen på Universitetet i Bergen er fornøyd med at regjeringen har lagt fram et forenklet forslag for opptak til høyere utdanning..Skjalg Bøhmer Vold
— Et godt opptakssystem må være rettferdig, lett forståelig og effektivt. Dette er en moderat justering, i forhold til forslaget som lå på bordet. Heldigvis åpner man for at de som trenger å forbedre resultatene, får det. Vi bør unngå et system som fører til en skjevere rekruttering med hensyn til kjønn, sosial bakgrunn og mangfold, sier Hagen i en pressemelding.
Rekruttering til språkfagene har vært en utfordring lenge, og det blir ikke lettere når regjeringen fjerner tilleggspoengene for denne gruppen.
Margareth Hagen, UiB
Hagen synes det er bra at regjeringen beholder realfagspoeng.
— Samfunnet trenger flere med realfaglig kompetanse. Samfunnet trenger også fremmedspråklig kompetanse. Dette er enda et grep som skader internasjonal kompetanse og internasjonalisering i høyere utdanning og i samfunnet, sier Hagen.
Hun er også fornøyd med at regjeringen erstatter kjønnspoeng med egne kvoter.
— Å få en bedre kjønnsbalanse i studiene er viktig. Jeg er derfor glad for at regjeringen erstatter ordningen med kjønnspoeng med kjønnskvoter. Dette er et sterkere verktøy. Dette er særlig viktig for helsefagene, sier Hagen.
KrF: Vil ha karakterkrav
Sykepleier og partileder i KrF, Olaug Bollestad, reagerer på regjeringens avvikling av karakterkrav for sykepleierutdanningen. Hun føyer seg med det inn i kritikken fra Norsk Sykepleierforbund.
— Regjeringen degraderer sykepleieryrket. Å senke opptakskravene senker kompetansen som vil gå utover stadig flere pasienter, sier Bollestad.
Som sykepleier selv reagerer jeg på at regjeringen hogger i respekten for sykepleieryrket. Når regjeringen senker opptakskravene øker de samtidig beviselig frafallet fra et fantastisk yrke, sier Bollestad.
Hun legger til at man trenger flere sykepleiere, men at hun mener at med dette populistiske trekket vil regjeringen bidra til det motsatte.
— Pasientene skal møtes av omsorgsfulle hender, men all den tid oppgavene i medisinen stadig utvikles krever det også kloke hoder. Å regne feil dosering kan koste liv, sier Bollestad.
Styret ved Universitetet i Bergen vedtok 13. februar å legga ned Norsk senter for kinesisk rett. Vedtaket vart fatta utan at nokon i styret tok ordet i saka.
Som Khrono har skrive, vart senteret oppretta ved Det juridiske fakultetet i 2017. Året etter vedtok UiB ein eigen strategi for samhandling med Kina, men denne planen gjekk ut i 2022.
Professor Bjørnar Borvik, som har leia senteter, sa til Khrono at han meiner at slik verda ser ut i dag, treng ein meir kunnskap om Kina.
— Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina» og difor prioriterer me heller ikkje samarbeidet med kinesiske universitet. Det er ekstremt lite fruktbart, sa Borvik.
Fagskulen Vestland og Nordland fagskole får utvida fullmakter fra Nokut.
De to fagskolene kan nå opprette og endre utdanninger innenfor fagområdet helse. I tillegg får Nordland fagskole akkreditering for fagområdet elektro.
– Jeg vil gratulere både Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med deres nye fagområdeakkreditteringer innenfor helse. Dette gir dem fullmakter til å opprette nye utdanninger innenfor disse viktige områdene selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Dette er Nordland fagskole sin første fagområdekreditering.
Kristin Vinje, direktør Nokut, gratulerer Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med ny akkredittering.Nokut
Oslo kommune vil snart sende ut en spørreundersøkelse til studenter i Oslo.
Kommunen ønsker bedre innsikt i studentenes valg av Oslo som studiested, hvordan de opplever Oslo by og hvordan de beveger seg i byen i hverdagen. Sluttrapport fra undersøkelsen forventes klar i starten av april.
– Oslo skal være en by der studenter trives, utvikler seg og ønsker å bli værende etter endt utdanning. Denne undersøkelsen gir oss verdifull innsikt i hvordan vi
kan gjøre byen enda mer attraktiv for studenter fra inn- og utland, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring i Oslo, i en pressemelding.
Det er rundt 88.000 studenter i Oslo. Spørreundersøkelsen sendes ut i slutten av uke 7 gjennom universiteter og høgskoler, og er tilgjengelig for studenter i to uker. Det blir også gjennomført fokusgruppeintervjuer.
-- Vi ønsker å lytte til studentenes egne beskrivelser av Oslo. Deres stemmer er avgjørende for å skape en levende og inkluderende by, med og for studenter, sier North.
Anita Leirvik North er byråd for kultur og næring i Oslo.Oslo kommune
Steinar A. Sæther er leder av Forskerforbundet og Unio statAdrian Nielsen / Forskerforbundet
Det sier Steinar A. Sæther til Khrono på Unios presseseminar om lønnsoppgjøret torsdag.
Som leder av Forskerforbundet er han også leder av Unio stat, og skal denne våren lede lønnsforhandlingene på vegne av Unio-organiserte i staten.
— Og den mer langsiktige utfordringen er også viktig, at høyt utdannede grupper i staten ligger bakpå, sammenlignet med tilvarende grupper i privat sektor. Det er på tide å snu den trenden, sier han.
Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall viste en lønnsvekst i Norge på 5,7 prosent i fjor.
— Jeg tror veldig mange i universitets- og høgskolesektoren ikke vil kjenne seg igjen i at det har vært en reallønnsvekst, sier han.
For det første har mange ikke fått fjorårets oppgjør ennå. Dessuten er det lite glidning, altså lønnsøkninger utenom lønnsoppgjørene, i sektoren.
— Vi må i større grad få våre egne ledere med på å innse at det er et problem med lønnsnivået i sektoren, slik at vi kan spille på lag for å gjøre noe med det på sikt.
Fredag legger Det tekniske beregningsutvalget for innteksoppgjørene (TBU) fram en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025 med blant annet tall og analyser av lønns- og prisutviklingen.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) lyser ut to prorektor- og to dekanstillinger.
Flere åremål ved HVL går ut den 31. juli 2025. De nye åremålsstillingene lyses ut for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029 på HVL sin nettside.
Utlysningene gjelder stillingene som prorektor for utdanning, prorektor for regional utvikling, dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, samt dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap.
Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.
– Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.
ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.
Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.
– Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.
Roy Mersland, professor ved Universitetet i AgderUniversitetet i Agder
Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.
Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.
– Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.
Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.
– For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.
Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.
– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.
Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.