Debatt ● Sigve Næss Røtvold
Tør du melde tvil?
Det må være trygt å si ifra, og lærestedene må legge til rette for at de som vurderer å melde tvil, opplever den tryggheten.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2024 ble det meldt tvil om studenters skikkethet 527 ganger. Til tross for at profesjonsutdanningene utdanner kandidater til yrker med stort ansvar for andre menneskers liv og velferd, er det få studenter som blir vurdert gjennom en særskilt skikkethetsvurdering.
Det reiser spørsmål om hvorvidt dagens system i tilstrekkelig grad fanger opp de som ikke bør gå videre i utdanningen. Handler det kanskje om at for få tør å varsle?
Vi opplever læringsmiljøer, spesielt der det er få studenter, som sårbare når medstudenter melder tvil om hverandre. Mange studenter kvier seg fordi de frykter for negative konsekvenser som kan følge dem i etterkant, som at en tvilsmelding kan påvirke læringsmiljøet. I en gruppe på 20 eller 30 studenter er det ikke vanskelig å forstå at det å melde tvil kan ha store sosiale konsekvenser.
Samtidig er det nettopp medstudentene som ofte ser sider av hverandre som ikke kommer frem i praksis eller i forelesningssalen. Vi jobber tett sammen, vi ser hverandre i gruppearbeid og i sosiale settinger. Vi bor kanskje sammen i kollektiv, trener på samme treningssenter eller møtes i helgene.
Det gjør det ekstra vanskelig å skulle melde tvil om en medstudent og ofte, venn. Men vi har en lovpålagt meldeplikt, selv om ikke alle er klar over det.
Når det i tillegg er uklart hva som faktisk skal meldes, og hva som er alvorlig nok, er det lett å sitte med en klump i magen. Vi er redde for å ta feil, og tanken på å bli ansvarliggjort for at noen mister studieplassen sin, er heller ingen hyggelig følelse.
Konsekvensen er at vi ofte tier når vi kanskje ikke burde. Dette kan gå utover både fremtidige pasienter, brukere og elever. Ikke minst kan det gå ut over oss selv for å ha tatt en utdanning og et stort studielån til et yrke vi kanskje ikke passer helt inn i.
Derfor trenger vi bedre opplæring om meldeplikt gjennom hele studieløpet, og hva som ligger i å være skikket til det yrke man skal inn i.
I dag finnes det ingen god ordning for å melde inn tvil anonymt. Retten til innsyn i saken for personen som er meldt tvil på, og frykten for gjengjeldelse står dessverre ofte mot hverandre. Dersom ingen tør å melde, ender det ofte med rykter og utrygge læringsmiljøer.
Derfor er det desto viktigere at institusjonene jobber aktivt med å skape tryggere læringsmiljøer. Studentene må få god opplæring og informasjon om hva det betyr å sende en tvilsmelding, hva formålet er og hvordan en skikkethetsvurdering foregår.
De må sikre at det er trygt å melde, selv om man ikke kan gjøre det anonymt.
Tillit til systemet er avhengig av at det fanger opp de tilfellene der noen faktisk ikke bør fullføre utdanningen. Det må være trygt å si ifra, og lærestedene må legge til rette for at de som vurderer å melde tvil, opplever den tryggheten.
Når utdanningen fører frem til yrker som har mennesker i sårbare situasjoner som sitt ansvar, er det ikke bare faglige prestasjoner som teller. Det handler om dømmekraft, omsorg og integritet. Og det handler om at noen må tørre å si fra når noe ikke stemmer.
