Utestengt sykepleier­student tapte i retten

Den tidligere studenten ved Lovisenberg diakonale høgskole møtte i september i Oslo tingrett for å få omgjort en utestengelse på tre år fra sykepleierstudiet. 

Kvinnen ble utestengt etter at hun hadde fått flere tvilsmeldinger mot seg i to forskjellige praksisperioder i 2022 og 2023. Tvilsmeldingene handlet om flere episoder som gjorde at veiledere og lærere mente at studenten hadde «manglende kliniske ferdigheter og sviktende dømmekraft». 

Studenten var uenig og mente at veilederne hadde misforstått henne. Hun fremhevet også at hun gikk gjennom en tøff tid i livet sitt. Hun klaget saken inn skikkethetsnemnda ved høgskolen, og senere Felles klagenemnd, som begge mente at kvinnen utgjorde en fare for pasientene og burde utestenges fra studiet. 

Nå har tingretten vurdert saken, og kommet fram til samme konklusjon. 

— Dessverre fikk vi ikke medhold i saken. Vi ser at retten har lagt mye vekt på det staten og lærerstedet anfører om studenten, uten at hennes side av saken, og opplevelser av de konkrete hendelsene, ikke blir noe særlig vekt, sier studentens advokatfullmektig Gjendine Sjøberg Martinsen i advokatfirmaet Schjerven Hansen.

Skikkethet

Sykepleierstudent kastet ut av studiet: — Vi har aldri opplevd noen som er mindre skikket

Forlot pasient

Kvinnen begynte på sykepleierstudiet høsten 2020, og gjennomførte tre semestre før problemene dukket opp i praksisoppholdet våren 2022. I dommen blir særlig to hendelser trukket fram som årsaken til at en praksislærer leverte inn en tvilsmelding om studenten. 

I den første episoden valgte studenten å forlate en pasient som hadde besvimt, til tross for at hun hadde fått beskjed om å bli hos pasienten. Studenten forklarte i retten at hun hadde vært sammen med en fysioterapeut i rommet med den besvimte pasienten og vurderte derfor at det ikke var nødvendig at hun var der. Hun forklarte også at hun ikke hadde avtalt med fysioterapeuten at vedkommende skulle ta over ansvaret for pasienten. 

«Det er klart at pasienten var NNs ansvar, det var kjent for henne at pasienten hadde lett for å besvime, og hun hadde ingen sikker indikasjon på at andre tok over ansvaret. Det er derfor klart kritikkverdig at hun forlot pasienten og satte seg på personalrommet», står det i dommen.

Nektet å sette kateter

I den andre episoden, som trekkes fram i den første tvilsmeldingen, nektet studenten å sette et perifert venekateter på en pasient med hiv før en operasjon. Studenten forklarte i retten at hennes motvilje mot å sette venekateter ikke hadde noe med frykt for å bli smittet av pasienten å gjøre. 

Retten faller likevel ned på at dette er den mest naturlige forklaringen på at hun nektet å gjøre det og trekker fram at studenten har gitt flere ulike forklaringer om hendelsen tidligere.

«I retten, og i tidligere e-postkorrespondanse, har hun forklart hendelsen med at hanskene på avdelingen ikke passet. Ifølge referatet fra vurderingssamtalen 5. april 2022 sa NN at hun hadde sagt til veileder at hun «kunne sette veneflon på alle andre pasienter bare veileder kunne sette på pasient med HIV», står det i dommen.

Samlet sett mener retten at episodene har utsatt pasientene for fare. 

Register for utestengte studenter

Antallet studenter som er utestengt, er halvert på to år

Brutt praksisperiode

Studenten strøk i faget våren 2022, men ga seg ikke på studiet. I januar 2023 var hun tilbake i praksis, denne gangen med utvidet oppfølging fra veilederne. Hun skulle etter planen ha ukentlige veiledningssamtaler, men ble sykemeldt etter det tredje møtet der veilederne kom med flere tilbakemeldinger om progresjonen hennes. 

Etter seks uker ble praksisperioden avbrutt fordi sykehuset og høgskolen mente hun utgjorde en fare for pasientsikkerheten. I sluttrapporten konkluderte lærerne med at kvinnen tidvis klarte å formidle god teoretisk kunnskap, men at hun hadde problemer med å anvende kunnskapen i praksis. 

De viste til flere episoder i praksisperioden som eksempler. 

«I et tilfelle målte NN en pasients blodtrykk til 70/40. Uten nærmere refleksjon var hun innstilt på å gi blodtrykkssenkende medikament. Retten legger til grunn at en slik medisinering kunne ha ført til fare for pasienten. I et annet tilfelle unnlot hun å se at en pasient skulle ha smertelindrende medikasjon, selv om det var klare indikasjoner på det», står det i dommen.

Moren ble utvist

Studenten har argumentert for at hun har hatt flere private utfordringer i perioden da praksisoppholdene ble gjennomført, og at veiledningen ikke har vært tilpasset hennes livssituasjon. 

Særlig var familiesituasjonen til studenten utfordrende fordi hun er alenemor og var omsorgsperson for sin syke mor.

— Dette var en periode som hun beskriver som den vanskeligste perioden i sitt liv. Hun opplevde flere personlige og familiære kriser som gjorde det ekstremt vanskelig for henne å gjennomføre praksisoppholdet, sa studentens advokat til Khrono før rettssaken.

Da hun skulle gjennomføre sitt andre forsøk på praksis, ble moren utvist fra landet, i tillegg til at sønnen hennes ble utsatt for et overfall som gjorde at han havnet på sykehus.

Martinsen argumenterte for at det ikke er grunnlag for å slå fast at hun er uskikket for sykepleieryrket fordi vurderingen er basert på en periode i livet hennes som var svært prekær.

— Tendens til å bortforklare

Retten erkjenner at hendelsene kan være med på å påvirke arbeidet og studiene til kvinnen, men kan ikke se sammenhengen mellom de personlige problemene og de mer grunnleggende utfordringene hun har hatt i praksisperioden. 

«Retten mener at NN gjennomgående ikke har vist evne til refleksjon eller selvkritikk. I stedet har hun en tendens til å bortforklare og å legge skylden på andre. Det er vanskelig å se hvordan utfordringene kan forklares med personlige vanskeligheter», står det i dommen.

Retten er ikke i tvil om at veiledningen ved høgskolen har vært tilstrekkelig. Tvert imot konkluderer retten med at oppfølgingen var mer omfattende enn de krav som stilles i loven, og peker på at studenten fikk utvidet oppfølging, tre faste veiledere og ukentlige møter. Retten legger til grunn at arbeidskravene ble redusert for hennes del etter at hun fortalte om sine personlige problemer og at høgskolen dermed hadde tatt nok hensyn til hennes livssituasjon. 

Retten stadfester dermed utestengelsen på tre år fra sykepleierstudiet.

Regjeringsadvokaten er fornøyd med dommen.

— Etter Kunnskapsdepartementets syn er tingrettens dom både klar og riktig. Retten har foretatt en grundig vurdering og konkludert med at vedtakene står seg. Dommen retter ingen kritikk mot verken utdanningsinstitusjonen eller praksisstedene, men bekrefter at studenten fikk adekvat oppfølging og at saksbehandlingen har vært forsvarlig, sier advokat hos Regjeringsadvokaten, Oskar Vegheim.

rettssak

Tidligere straffedømt, får ikke ha sykepleierpraksis