Debatt ● Anja Blofeld
Finansministeren fikk mer — dagens studenter får mindre
Da Jens Stoltenberg var student, lå studiestøtten på et relativt høyere nivå (rundt 1,5 G). Det ga rom for å være student på ordentlig. Nå foreslår han å ytterligere svekke studiestøtten.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da finansminister Jens Stoltenberg sist la frem budsjett som finansminister, var studiestøtten relativt høyere enn i dag. I år, 28 år etter, legger regjeringen frem en økning på 2,1 prosent for 2026/2027. Anslått prisvekst er 2,2.
Det legges altså opp til at studentene nok en gang får redusert sin kjøpekraft.
Det er beklagelig at regjeringen heller ikke denne gang binder studiestøtten til et nivå av grunnbeløpet i folketrygden. Det ville sikret landets studenter samme forutsigbarhet som andre velferdsytelser.
Stortinget kan fortsatt bestemme nivået (hvor mange G), men automatisk regulering hindrer uthuling og årlig usikkerhet. Det vil være god styring.
Norge lever av hodene sine. Vi bruker store midler på at unge skal inn i høyere utdanning. Da må vi også sikre at de kan være studenter mens de er der.
Uthuling av støtten gir mer deltidsjobb, økt press på studenter for å få hverdagen til å gå opp, og dårligere forutsigbarhet. Det er dyrt for fellesskapet og dårlig for enkeltmennesket.
Stortinget kan rette opp dette nå:
- Vedta at studiestøtten knyttes til G.
- Fastsette nivået slik at heltid er reelt mulig uten omfattende deltidsjobb.
Det er forskjellen på å gjøre studiestøtten til en årlig salderingspost, og å gjøre den til et virkemiddel for studenters suksess i høyere utdanning. La støtten gå i takt med prisene. Så kan studentene gå i takt med studieplanen.
Dette handler ikke bare om enkeltstudenter, men om Norge som kunnskapsnasjon. Når studiestøtten gir rom for heltidsstudier, vinner vi alle.
