Debatt ● Henriette Karlsen Brenna
Overfylte auditorier i Oslo skal bli fullere når studieplasser flyttes
I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen 155 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene i Oslo. Da jeg først leste dette, tenkte jeg: Så bra — da følger det sikkert med friske midler! Lite ante jeg hvor feil jeg tok.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Denne uken ble det kjent at 100 av de nye studieplassene i sykepleie ikke er nye i det hele tatt, men skal hentes fra universiteter i nordområdene og nordvest — nærmere bestemt UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Høgskolen i Molde.
Å kalle dette en satsing er misvisende. Å opprette «nye» plasser ved å flytte dem fra regioner med allerede stor sykepleiermangel, er rett og slett uholdbart.
Universitets- og høyskolesektoren er underfinansiert, samtidig står helsetjenesten midt i en personellkrise. Tanken om å utdanne flere sykepleiere er derfor god. Problemet ligger i gjennomføringen.
For det første: OsloMet, som skal ta imot 50 av disse plassene. Her finner vi landets høyeste frafallsprosent blant sykepleierutdanningene — hele 31,48 prosent, mot landsgjennomsnittet på 18,84 prosent. Det tas allerede inn flere studenter enn det finnes plasser i auditoriene.
Det svekker kvaliteten på undervisningen og øker presset på underviserne ytterligere. Flere studenter betyr også flere som trenger veiledning, oppfølging og tilrettelegging. Frafallet fra sykepleierutdanningene er til og med beskrevet i forslag til statsbudsjett som en bekymring.
Likevel velges det universitetet som har høyest frafallsprosent som et av tre som skal motta de nye studieplassene.
For det andre: Praksis, spesielt i hovedstaden, er allerede en stor flaskehals. I Norsk Sykepleierforbund blir vi ukentlig kontaktet av fortvilte studenter som havner i praksis de opplever som lite relevante — og som sliter med å oppnå de forskriftsfestede læringsutbyttene. Også praksisfeltet uttrykker bekymring for kapasiteten til å ta imot flere studenter. Kommunene kan dessuten si nei til praksisstudenter, siden de ikke er lovpålagt å ta dem imot.
For det tredje: Konsekvensene ved å fjerne studieplasser for utdanningene i nord og i distriktene er alvorlige. Der er sykepleiermangelen størst, og nå tas studieplasser bort fra institusjoner som faktisk opplever økende søkertall. Denne utviklingen er positiv — og noe vi burde bygge videre på, ikke undergrave.
Å utdanne sykepleiere i distriktene er dyrere, men også helt nødvendig for å sikre helsepersonell der behovet er størst.
Skal vi klare å utdanne nok sykepleiere, må vi prioritere kvalitet fremfor kvantitet. Vi må sikre at de som starter utdanningen, faktisk fullfører.
Derfor håper jeg Regjeringen tilbakefører plassene i nord, slik at vi får sykepleiere der vi trenger det mest.
