Debatt ● Henriette Karlsen Brenna
Overfylte auditorier utdanner ikke flere sykepleiere
I år var det rekordhøye opptakstall til sykepleierutdanningene. Disse studentene trenger kvalifiserte undervisere, oppfølging, veiledning og praksisplasser. Noe det er stor mangel på i dag.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Sykepleierutdanningene forventer at 60 prosent av undervisere vil gå av med pensjon innen 2028. Dagens frafall preger allerede mengden kvalifisert personell man finner ved universitets- og høyskoler til å undervise i sentrale emner, og fraværet av kvalifiserte undervisere i sykepleie vil gå utover utdanningskvaliteten og praksisstudier.
Mangel på kvalifiserte praksisplasser er også stor. Senest forrige uke fikk jeg en henvendelse fra en gruppe studenter — som var i praksis ved en kommunal rehabiliteringspost — når de egentlig skulle utføre praksis ved en medisinsk sengepost i spesialisthelsetjenesten. Selv ikke praksisveilederne deres forsto hvorfor de var sendt dit.
Å overbooke studiene er ikke veien å gå. Hva skjer hvis færre dropper ut av studiet enn forventet? Alle disse har like stort behov for praksisplasser og oppfølging av kvalifiserte undervisere.
Alle skal ha plass i et auditorium og få mulighet til å delta i obligatorisk ferdighetstrening.
Løsningen bør ikke være å tvinge universitetene og høyskolene til å ta imot enda flere studenter, for å sikre egen finansiering. Løsningen er å gi universitetene økte midler, og sikre en sammenheng mellom antall studenter, praksisplasser og en forsvarlig underviser-student-ratio.
Skal vi klare å få studentene gjennom studiet med den kompetansen samfunnet trenger, må vi sikre kvalitet framfor kvantitet. Det krever flere kvalifiserte undervisere, tilstrekkelig med praksisplasser der studentene faktisk klarer å oppnå læringsutbyttene, og en forutsigbar finansiering som gjør det mulig for utdanningsinstitusjonene å følge opp hver enkelt student på en forsvarlig måte.
Derfor trenger vi politikere som ikke bare teller studieplasser, men som investerer i innholdet og kvaliteten i utdanningen. For det er ikke antallet sykepleierstudenter som alene avgjør om vi får flere sykepleiere i framtiden — det er at de faktisk fullfører utdanningen, med trygghet, kompetanse og den faglige styrken som yrket vårt krever.
