Debatt ● Henriette Reierson Johnstone
Akademivettregler for en ny utdanningspolitiker
Ha tillit til kunnskapen og respekt for fri forskning. SAIH hjelper den ferske utdanningspolitikeren Simen Velle med fire nyttige huskeregler.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er forfriskende med en ny utdanningspolitisk talsperson som innrømmer at han har mye å lære. Når Simen Velle (Frp) sier til Khrono at han «er som plastilina» og åpen for å formes, lover det godt for dialogen mellom politikere og sektoren han nå skal følge tett.
Men når han i samme intervju antyder at forskningen Norge finansierer skal «gjøre oss sterke på en eller annen måte», og at studier bør vurderes ut fra hva som «lønner seg for samfunnet», er det grunn til å stoppe opp.
For det er i dette terrenget Velle må huske at det ikke er noen skam å snu — og vende i tide.
For å hjelpe ham på veien, vil jeg dele noen akademivettregler som kan være nyttige å ha med seg i møte med et nytt terreng i høyere utdanning og forskning.
1. Ikke gå alene, og ikke gå foran. Politikere skal sette rammer, men aldri stake ut kursen for forskningen. Forskningens verdi ligger i å stille spørsmål, utfordre og følge kunnskapen dit den fører. Akademisk frihet betyr at ingen skal bestemme svaret før spørsmålet er stilt.
2. Ikke mål kunnskap i kroner per studiepoeng. Utdanning er mer enn investering i arbeidskraft. Den er en investering i demokrati, kritisk tenkning og samfunnets evne til å håndtere usikkerhet. Fag som i dag anses som «ulønnsomme», er ofte nettopp de som gjør oss i stand til å forstå makt, mennesker og miljø. Nytteverdi kan ikke måles kun i kroner per studiepoeng.
Nytteverdi kan ikke måles kun i kroner per studiepoeng.
3. Respekter terrenget. Akademisk frihet handler om å la fagmiljøene lede kunnskapen, ikke politiske mål. Politikere kan tegne kartet, men ikke styre kompasset. Universiteter og høgskoler må ha rom for å tenke fritt, og styringen må bygge på retten til akademisk frihet, ikke partipolitiske interesser.
4. Vær åpen for å lære, men kritisk til hvem som vil forme deg. Plastilina formes lett, men mister formen like raskt. Kunnskap og integritet krever mer motstand. La deg formes av innsikt, ikke av interesser.
Disse reglene handler i bunn og grunn om det samme: å ha tillit til kunnskapen og respekt for fri forskning.
Sammen med fageksperter fra hele verden har SAIH deltatt i utviklingen av universelle prinsipper for retten til akademisk frihet. Prinsippene tydeliggjør staters ansvar for å beskytte og fremme akademisk frihet, og gir retningslinjer for hvordan forskning og undervisning kan sikres som en grunnleggende menneskerett for både akademikere og studenter.
Akademisk frihet er en forutsetning for demokrati. Den gjør det mulig å si det som er sant, også når det er ukomfortabelt. Derfor bør politikere, uavhengig av parti, vokte seg for å gjøre forskning til et verktøy for politiske mål.
Simen Velle sier han vil lytte og lære. Det er et godt sted å starte. SAIH inviterer deg gjerne til samtale om hvordan vi kan styrke kunnskap, ikke temme den. Akademia trenger ikke plastilina, men politikere som forstår verdien av fri forskning. Døra hos oss står åpen.
