Debatt ● Det nasjonale publiseringsutvalget
Et publiseringssystem under press
Når publiseringslandskapet endrer seg så raskt, er vi enda mer avhengige av at fagmiljøene engasjerer seg i arbeidet med å identifisere gode tidsskrifter i eget fag, stiller opp på dugnaden og engasjerer seg i våre fagorganer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mange piler peker i retning av et publiseringssystem som er under sterkt press. Vi observerer alt fra økt publiseringspress, mangel på fagfeller, fremvekst av useriøse aktører, stjålne artikler, stjålne forskeridentiteter, kaprede tidsskrift, artikkelfabrikker som tilbyr falske artikler og siteringskarteller som tilbyr forskere økt synlighet på siteringsindekser.
I Norge har tre av våre mest-publiserende forskerne de siste årene vært gjenstand for gransking. To er felt for vitenskapelig uredelighet og én for å ha brutt med forskningsetiske normer.
Det er derfor helt på sin plass at Forskerforbundet vier årets forskningspolitiske seminar i sin helhet til denne tematikken.
Dette er også problemstillinger vi jobber kontinuerlig med i Det nasjonale publiseringsutvalget. Vi er et nasjonalt utvalg bestående av forskningsledere fra universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og regionale helseforetak. Vårt mandat er å sørge for en høy kvalitet i det nasjonale systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering (faglig røkting av Kanalregisteret), men også å gi bredt forankrede faglige råd til myndighetene og fremme faglige diskusjoner om vitenskapelig publisering og ansvarlig bruk av publiseringsstatistikk.
Det har blitt stadig mer krevende å levere på dette mandatet da publiseringslandskapet er i så rask endring. Samtidig er omfanget av vitenskapelige publiseringskanaler og bidrag nå så stort at det er vanskelig å orientere seg.
Betalingsmodellen for åpen publisering (forfatterbetaling) er en viktig drivkraft for useriøse aktører, belyst av NIFU rapport 2022:11 som tar opp de problematiske sidene ved denne modellen. Siden det er et vedvarende press for å publisere, kan prisene for artikkelbetaling lett settes opp. Dette gjør markedet svært interessant for useriøse utgivere, eller utgivere som opererer i gråsonen med hensyn til kvalitetssikring av forskning.
Og jo flere artikler, jo mer lukrativt. Et slikt system oppmuntrer til kvantitet fremfor kvalitet.
Kanalregisteret er vårt viktigste redskap for å holde useriøse tidsskrifter ute og gi forskere råd om kanaler med gode rutiner for kvalitetssikring. Publiseringsutvalget har ansvar for å godkjenne nye kanaler som meldes inn til dette registeret, samt å revurdere de tidsskriftene der forskere melder inn negative erfaringer.
I dag er det over 27 000 tidsskrifter og 1 750 forlag som er vurdert og godkjent av vårt utvalg i Kanalregisteret. Vi vurderer nesten 1500 nye forslag hvert år til registeret i samarbeid med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Dette omfanget hadde vi ikke klart å håndtere på en forsvarlig måte uten å ha tett dialog med det norske forskersamfunnet gjennom vår organisasjon av fagorganer.
I 2021 innførte vi nivå X, som en modell for å diskutere tidsskrifter der forskere har dårlige erfaringer og har siden jobbet kontinuerlig med å stramme inn kriteriene for å holde useriøse tidsskrifter utenfor vårt register.
Khrono omtalte nylig forskningen i matematikkfaget og tidsskriftet Mathematics, som har vært på nivå x også hos oss og som settes til nivå 0 fra og med 2026. Våren 2025 har vi avholdt møter med de to mest omdiskuterte utgiverne, Frontiers og MDPI, for å bli bedre kjent med deres kvalitetsrutiner.
Disse to utgiverne utgir utelukkende tidsskrifter som tilbyr åpen publisering mot betaling og har frem til 2021 mottatt et stadig økende antall publikasjoner fra norske forskere. Nå ser vi at denne trenden har snudd!
Det kan være mange grunner til at færre norske forskere enn tidligere sender sine arbeider til disse tidsskriftene, men vi tenker at innføringen av nivå x sammen med en levende nasjonal og internasjonal diskusjon om denne publiseringsmodellen kan være en medvirkende forklaring.
Men selv om publiseringsutvalget og Kanalregisteret har vist seg å være et nyttige redskap for å styre norske forskere og holde useriøse aktører ute, oppstår det også problematiske situasjoner som må løses på andre måter.
Vårt utvalg har også blitt kontaktet av norske forskningsmiljøer om saker der forsker har fått navnet sitt på artikler de aldri har bidratt til. Dette er rene identitetstyverier, men de aktuelle artiklene har vært publisert i tidsskrifter som ikke er godkjente av publiseringsutvalget. Her mangler vi effektive virkemidler for å slå ned på praksis i tidsskriftene, slik vi kan gjøre for tidsskrifter vi har godkjent til vårt Kanalregister. Identitetstyveri skal anmeldes til politiet og i denne saken har Nord Universitet fulgt opp med å anmelde saken.
Den norske forskeren Sune Dueholm Müller var redaktør for det ledende tidsskriftet Scandinavian Journal of Information Systems. Under hans redaktørperiode ble tidsskriftet kapret av kriminelle aktører (se bakgrunnsartikkel) og han savnet effektive virkemidler til å rette opp skaden. Kapringen var økonomisk motivert.
Khrono har også omtalt granskingssaker som angår tre av våre mest-publiserende forskere de siste årene. Publiseringsutvalget har hatt direkte kontakt med NTNU og Høgskolen på Vestlandet (HVL), der NTNU har identifisert to konkrete tidsskrifter de mener vi bør undersøke nærmere. HVL og deres gransking har ikke identifisert publiseringskanaler med uheldig praksis.
Publiseringsutvalget har per i dag ikke hatt direkte kontakt med Noroff Høyskole om deres gransking, men vil gå i dialog også med dem for å se om de har identifisert tidsskrifter med uheldig praksis.
Publiseringsutvalget bidro til å utarbeide forslag til Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024. Der en av anbefaling var å øke satsingen på Kanalregisteret, for å sikre kritisk vurdering og kvalitet i tidsskriftene i dialog med forskersamfunnet. Men enda viktigere er det å jobbe med selve systemet.
En av anbefalingene var å jobbe oss bort fra forfatterbetalingsmodellen og over på åpne kanaler uten forfatterbetaling (diamant). I Norge har vi etablert en diamant-ordning for nasjonale tidsskrifter i humaniora og samfunnsfag (NÅHST), som regjeringen nå vurderer å utvide til andre fagfelt.
Internasjonalt vokser det frem ulike løsninger basert på «subscribe to open»-modellen (S2O). Interessante eksempler på S2O er Open Library of Humanities, Astronomy & Astrophysics, Annual Reviews, American Society for Microbiology, European Mathematical Society, Project MUSE og Royal Society legger planer om å flytte sine tidsskrifter over på S2O i 2026.
Så har vi også eksempler som EGU og Copernicus, som er forskerdrevne non-profit løsninger som klarer å tilby åpen publisering med forfatterbetaling og samtidig ta hensyn til høy kvalitet.
Felles for disse internasjonale eksemplene er at de i stor grad drives av forskerfellesskapene selv. Forskerstyring, som omtalt her, mener vi er en viktig nøkkel uavhengig av publiseringsmodell.
Forskerfellesskapet må ta ansvar. Når publiseringslandskapet endrer seg så raskt, er vi enda mer avhengige av at fagmiljøene engasjerer seg i arbeidet med å identifisere gode tidsskrifter i eget fag, stiller opp på dugnaden og engasjerer seg i våre fagorganer.
Men vårt utvalgs arbeid er bare en brikke. Vi er også avhengig av at institusjonene bruker sin forbrukermakt på en god måte når man inngår avtaler med forlag. Videre må forskerne støtte opp om arbeidet med ansvarlig vurdering av forskning og bruke kollegafellesskapene til å fremme en sunn forskningskultur.
Som Helge Holden sier til Khrono: «Hver enkelt av oss som forskere må aldri glemme de akademiske standardene. Det er vårt ansvar som individuelle forskere». Ikke minst er det viktig at dette inngår i ph.d.-opplæringen og treningen av yngre forskere.
