Forskere slår alarm om fusk i matematikk

Historisk har matematikk blitt sett på som et av fagfeltene med minst fusk. Det skyldes at matematikk bygger på logiske bevis som kan kontrolleres. Det har blitt publisert relativt få artikler sammenlignet med andre fag. Feltet har ikke vært drevet av store penger eller behovet for oppsiktsvekkende resultater.

De siste 10—15 årene har dette endret seg, ifølge to rapporter fra et internasjonalt ekspertutvalg. De beskriver et forskningssystem der manipulasjon av siteringer og statistikk har blitt et økende problem også innenfor matematikk. 

Rapportene er laget på oppdrag fra de internasjonale matematikkorganisasjonene International Mathematical Union (IMU) og International Council for Industrial and Applied Mathematics (ICIAM), i samarbeid med den tyske matematikerforeningen DMV.

— Det har kommet inn en del ytre faktorer som er avgjørende for å få forfremmelser, stillinger og prosjekter, som ikke nødvendigvis har noe med forskningen å gjøre. Som antall siteringer og antall artikler. Og det er ikke bra i det hele tatt, sier Helge Holden, matematikkprofessor ved NTNU og leder av Abelkomiteen. Komiteen innstiller hvert år på hvem som skal vinne Abelprisen i matematikk. 

Viktig med gode tall 

Hovedproblemet er ikke forfalskning av resultater. Det vi snakker om er såkalt bibliometrisk manipulasjon, der målet er å skåre høyt på ulike statistikker og måltall, for eksempel antall siteringer.

Rapportene beskriver en utvikling der bibliometriske data har gått fra å være et hjelpemiddel for forskere til å bli et sentralt mål som ofte korrumperer forskningen.

I stadig større grad vurderes forskning ikke ut fra selve innholdet, men ut fra hvordan enkeltforskere, tidsskrifter og institusjoner gjør det på ulike parametere: lister over høyt siterte forskere, h-indeks, universitetsrangeringer, impaktfaktor og andre indikatorer. Det har også vokst fram en egen industri som tjener penger på å skaffe disse dataene. Og indikatorene kan manipuleres. 

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert

Slik jukser de 

For eksempel kan man manipulere siteringer ved at forskere i samme nettverk siterer hverandre systematisk, man sitere seg selv i overdreven grad eller at redaktører for tidsskrifter krever å bli sitert.

 Forskere kan bli oppført som forfattere uten å ha bidratt i artiklene, såkalt gaveforfatterskap. 

Det er også mulig å kjøpe seg forfatterskap på falske forskningsartikler laget av såkalte artikkelfabrikker. 

Listen over uredelige metoder er mye lenger enn dette.

Analyseselskap droppet matematikk

Illustrerende nok fjernet analyseselskapet Clarivate i november 2023 fagfeltet matematikk fra sin innflytelsesrike liste over høyt siterte forskere, fordi feltet er sårbart for manipulasjon.

At et selskap som lever av å levere forskningsstatistikk ikke lenger kunne stå inne for tallene sine om matematikk, ble vendepunktet. Det fikk matematikkorganisasjonene til å starte en grundig kartlegging av fusk i faget. 

Matematikkforskerne som sto på Clarivates liste, var slettes ikke ansett som toppforskere i feltet, ifølge rapportene. Mye tyder på at de hadde havnet på lista ved å manipulere sine bibliometriske data, ifølge ekspertene. 

De analyserte siteringsmønstrene deres, og fant at de siterte seg selv dobbelt så ofte som andre matematikere. 

Tilbød ikke matematikk 

På lista over de mest siterte forskerne, var det flest matematikere som oppga at de jobbet ved China Medical University i Taiwan.  Det kan framstå som litt pussig, siden dette universitetet ikke engang hadde en egen avdeling eller et eget studium i matematikk. 

Etter at matematikk ble ekskludert fra Clarivates liste, falt universitetet også ut av Shanghai-rangeringen av verdens 500 beste universiteter. Dette viser hvor sårbart systemet er for manipulasjon, ifølge rapportene. 

Det saudiske universitetet King Abdulaziz University var rangert som nummer to på Clarivates matematikkliste. Det har siden blitt avslørt at universitetet betalte utenlandske forskere for å feilaktig oppgi at de jobbet ved dette universitetet. 

Tvilsomme tidsskrifter 

Rapportene nevner også at det har vokst fram gråsonetidsskrifter eller rene svindel-tidsskrifter innenfor matematikkfaget. De trekker fram tidsskriftet Mathematics, som publiserte hele 6000 artikler i 2023, og har hatt en rekke tilbaketrekninger knyttet blant annet til artikkelfabrikker. Det var også sterke indikasjoner på at tidsskriftet Advances in Difference Equations var infisert av siteringskarteller, og forlaget Springer Nature bestemte seg til slutt for å legge det ned. 

Ifølge rapporten har antallet tilbaketrukne artikler i matematikk økt markant de siste fem årene, særlig innen anvendt og beregningsorientert forskning. Flere store forlag har fjernet hundrevis av artikler etter avsløringer om fabrikkert innhold, falske forfattere og manipulerte siteringer. 

Norsk professor: – Et stort og voksende problem 

Helge Holden, som er professor i matematikk ved NTNU, sier han selv i liten grad har erfart det som beskrives i rapporten. 

– De arbeidene jeg leser, mener jeg er gode, riktige, er skrevet av dem som står som forfattere, og jeg kan bruke dem i forskningen min.

Han fortsetter: 

– Men for profesjonen, ikke bare for matematikk, men for vitenskap generelt, er dette et stort og voksende problem, mener Holden. 

– Kriminell oppførsel 

Han sier problemet vokser fordi det er flere forskere enn noen gang før, og forskere fra land med svakere akademiske tradisjoner og skarpere konkurranse har gjort sitt inntog. 

– Hver enkelt av oss som forskere må aldri glemme de akademiske standardene. Artiklene vi siterer, skal vi ha lest. De skal være relevante, og vi skal gi en balansert referanseliste uten for mye selvsitering. Der kan vi ikke skylde på noen andre. Det er vårt ansvar som individuelle forskere, sier han.

Han understreker at forskerne har ansvar for å gjøre en selvstendig vurdering av viktigheten av forskningen uten bruk at bibliometriske data.

Noen av handlingene som blir beskrevet i rapporten, som å stjele andres arbeider og tvinge folk til å sitere, beskriver han som «kriminell oppførsel».

 – Det må man slå ned på og stoppe med alle tilgjengelige midler.

Anbefaler å legge mindre vekt på tall 

I en pressemelding om saken sier generalsekretær Christoph Sorger for matematikkorganisasjonen IMU: 

— Falsk forskning er ikke bare irriterende, det utgjør en fare for forskningen og samfunnet. 

— For du vet ikke hva som er gyldig og hva som ikke er det. Målrettet desinformasjon undergraver tilliten til vitenskapen, og gjør det også vanskelig for oss matematikere å avgjøre hvilke resultater som kan brukes som grunnlag for videre forskning.

Rapportene gir en rekke anbefalinger for å rydde opp i systemet. De oppfordrer universiteter og myndigheter til å redusere bruken av bibliometriske mål i vurdering av forskere og heller legge vekt på innhold og faglig kvalitet. 

Institusjoner bør slutte å kreve et visst antall publikasjoner for opprykk eller doktorgrad og være mer bevisste på hvilke tidsskrifter de betaler publiseringsavgifter til. Forfatterne mener også at forskere selv må ta større ansvar for å vurdere kvaliteten på tidsskriftene de publiserer i, og bidra til å gjenreise tilliten til fagfellevurdering. Overordnet ber rapportene om en kulturendring i forskningen, fra jakten på måltall til et system som belønner reell kvalitet.

Forskerne undersøkte særlig anvendt matematikk, numerisk analyse og teoretiske tidsskrifter innen differensialligninger og dataanalyse. Dette er områder som de siste årene har hatt sterk vekst i antall publikasjoner og dermed også størst rom for manipulasjon.

publisering

Kartla juks: — Vi ble veldig overrasket over omfanget