publisering 

Forskerne fikk navnene sine på falsk artikkel: — Helt forferdelig   

Professor Tove Godskesen ble kontaktet om en artikkel hun aldri hadde hørt om. Det viste seg at hele forskergruppa var oppført som forfattere på artikkelen uten at de var klar over det. 

— Alt var bare fake, sier Tove Godskesen. Hun og kollegene ble oppført som forfattere på en falsk forskningsartikkel om barn med kreft (til venstre i bildet).
Publisert Sist oppdatert

— Jeg tenkte: «Vent litt, jeg har ikke skrevet noe om dette.» Jeg hadde ingen anelse om hva dette var for noe, sier Tove Godskesen, som er professor i sykepleie ved Nord universitet.

Tidligere i år fikk hun en henvendelse fra en forsker som spurte om hun kunne sende fulltekstversjonen av en artikkel hun skulle ha skrevet. 

I nettsamfunnet Researchgate så hun også at det lå en forespørsel om å bekrefte at hun hadde skrevet artikkelen.

Den hadde blitt publisert våren 2024 i et åpen tilgang-tidsskrift hun ikke hadde hørt om, Clinical Cancer Investigation Journal. 

Artikkelen handler om effekten av leketerapi for å redusere angst hos barn med kreft. Dette er ikke et tema hun jobber direkte med, men som ligger tett opp mot hennes forskningsområde.

— Alt var bare fake

Hele forskningsgruppa hennes på fire personer, fra stipendiat til veileder, var oppført som forfattere.

 Men ingen av dem hadde bidratt på artikkelen. Tidsskriftet hadde heller ikke kontaktet noen av dem. Alt var tilsynelatende diktet opp.

— Alt var bare fake, sier hun.

Hun tror artikkelen er skrevet av kunstig intelligens.

Godskesen forteller også om opplevelsen i et leserinnlegg i Khrono.

Slik ser nettsiden til tidsskriftet ut.

Lett å bli lurt 

Ved første øyekast så ikke artikkelen så ille ut.

— Rent metodologisk ser det ganske bra ut. Det kan være noen småting, at man ikke ville gjort ting på den måten. Men jeg tenker at alle som ikke kan så mye om forskning, klinikere og ikke minst studenter kunne trodd på en sånn artikkel, sier hun.

Tematisk passer også artikkelen med forskergruppas profil. Prosjektet til stipendiaten i gruppa handler om barn med kreft som deltar i kliniske studier.

Ved nærmere ettersyn var det imidlertid en del ting som skurret. Det står ingenting om hvor forskningen ble gjort. Den nevner ikke noe om etisk godkjenning, til tross for at den gjelder en svært sårbar gruppe. Noen av referansene virket suspekte, forteller Godskesen.

30 kreftsyke barn 

Artikkelen beskriver en semi-eksperimentell studie med 30 kreftsyke barn, tilfeldig fordelt i en eksperimentgruppe som fikk åtte økter med leketerapi, og en kontrollgruppe. Angst og håpløshet ble målt med spørreskjema før og etter. Resultatene viste angivelig betydelig nedgang i den eksperimentelle gruppen, og ifølge artikkelen konkluderer forskerne med at leketerapi kan være et supplement til medisinsk behandling. 

— Hva synes du om at noen lager falsk forskning om angstreduserende tiltak for barn med kreft?

— Det er jo helt forferdelig. Dette handler om leketerapi, at lek bidrar til at barn får mindre angst og uro, så det hadde ikke vært farlig om noen hadde brukt den metoden. Men det kunne også vært en legemiddelstudie eller studie av en behandlingsform. Vi må kunne stole på forskningen, sier Godskesen.

Artikkelen har faktisk blitt sitert to ganger av andre forskere. 

Godskesen har to ganger kontaktet personen som er oppgitt som redaktør for å få dem til å fjerne artikkelen, men ikke fått svar. 

Dette er den falske artikkelen.

Røvertidsskrifter stjeler navn 

Tove Godskesen sitter også i det nasjonale Granskingsutvalget som behandler saker om vitenskapelig uredelighet. Hun både forsker på og underviser om såkalte røvertidsskrifter.

Det er et voksende problem at røvertidsskrifter bruker falske eller stjålne forfatternavn for å gi inntrykk av akademisk legitimitet. På den måten kan de tiltrekke seg artikler. Tidsskriftene tar betaling for at forskere skal publisere i tidsskriftet.

Godskesen kan ikke fastslå at det er dette som har skjedd, men det er hennes teori. Hun konstaterer at tidsskriftet i hvert fall ikke har kontaktet dem slik de skal, blant annet for å lese gjennom siste versjon før publisering.

— Det er ganske mange forskere som har opplevd at de har fått navnet sitt på en artikkel de ikke har skrevet. Men ofte er det mer sånn at det er en ekte artikkel, men de legger inn flere forfatternavn fordi de vil ha sterke navn på artikkelen. Det som er nytt her, er at en hel forskergruppe har blitt lagt til en artikkel den ikke har noe kjennskap til, til en studie den ikke har gjort, sier hun. 

Clinical Cancer Investigation Journal oppgir at publiseringsavgiften for én artikkel er 330 euro, som er langt lavere enn i de fleste tidsskrifter.

På nettsiden står det at det er et fagfellevurdert tidsskrift som skal «fremme forståelsen og behandlingen av kreft gjennom grundig klinisk forskning». 

Det er ikke et godkjent tidsskrift i Norge.

Redaksjonsmedlem: — Aldri godkjent dette 

Khrono har forsøkt å kontakte de som er oppført som redaktører, en professor ved McGill-universitetet i Canada og en medisinprofessor som ifølge nettsiden jobber ved et sykehus i Qatar. Vi har ikke fått svar. 

Vi har også kontaktet flere av personene som er oppgitt å sitte i redaksjonsrådet.

Vi får svar fra to personer.

Den ene er en nederlandsk professor som avkrefter at han har noe med tidsskriftet å gjøre. Dessuten står han oppført med feil fornavn på nettsiden, bemerker han.

En annen nederlandsk professor, Ignace de Hingh, skriver:

«Jeg var overhodet ikke klar over dette! Jeg har aldri blitt invitert til dette redaksjonsrådet, og har absolutt aldri godkjent å være med. Har heller aldri hørt om tidsskriftet.»

Han legger til at han heller ikke jobber der tidsskriftet hevder han jobber. Han er  ikke radiolog, som det står på nettsiden, men kirurgisk onkolog.

Ikke første gang

På nettsiden oppgis det at Deniz Publication er utgiver. De skal holde til i Istanbul og utgir ifølge nettsiden fem åpen tilgang-tidsskrifter.

Nettstedet Retraction Watch har også skrevet om at en person i 2024 opplevde ID-tyveri fra et av de andre tidsskriftene til forlaget, Journal of Biochemical Technology.

Martin McPhillie, som underviser i kjemi ved Universitetet i Leeds, ble plutselig oppført som medforfatter på en artikkel han ikke hadde skrevet. Studien handlet om ebolavirushemmere. Temaet lå innenfor hans fagfelt, og artikkelen lignet på tidligere arbeider han hadde vært med på, men denne hadde han ingen forbindelse til.

Han tok kontakt med redaktøren, som beskrev publiseringen som et «mysterium» og kunne ikke forklare hvordan navnet hans hadde havnet på artikkelen.

Artikkelen ble senere trukket tilbake av tidsskriftet, men uten noen forklaring. Det reagerte McPhillie sterkt på — han mente det kunne gi inntrykk av at han hadde gjort noe galt, noe som kunne skade karrieren hans.

— Jeg er smertelig klar over hvordan vitenskapelig uredelighet kan ødelegge en akademisk karriere, så jeg ønsket ikke å bli assosiert med denne artikkelen, sa han til Retraction Watch.

Tror artikkel er KI-generert 

Professor Godskesen antar at artikkelen hun og kollegene ble oppført på er skrevet av kunstig intelligens.

— Det finnes ikke så mange andre forklaringer. Jeg kan ikke se at noen skulle orke å sitte og skrive en slik artikkel selv.

Seniorrådgiver Vidar Røeggen i Det nasjonale publiseringsutvalget sier at røvertidsskrifter har vært et problem lenge. Men de anser det ikke som et stort problem. Han er mer bekymret for såkalte gråsonetidsskrifter, der rutiner tilsynelatende er på stell, men som ofte har tvilsomme redaksjonelle praksiser. 

— Det er jo et tegn på at vi globalt har et publiseringssystem som er under press. Etterspørselen etter å publisere presser prisene for å publisere opp og stimulerer samtidig useriøse aktører som ser mulighet til å tjene lettjente penger. Og forskningssystemet er skrudd sammen slik at publikasjoner er viktig valuta ved ansettelser, opprykk og ved tildeling av midler. Så det er mange ting som bidrar til dette, sier han.

Powered by Labrador CMS