Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Tidsskriftet klarte ikke å finne fagfeller: — Systemet er ødelagt
To ganger i år har professor Petter Bae Brandtzæg opplevd at tidsskrift ikke klarte å skaffe fagfeller til å vurdere artiklene hans. Av 79 spurte personer, var et bare én som takket ja.
Publisert
— Hele fagfellesystemet er egentlig ødelagt. Det er krise, sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medieinnovasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef Digital.
Som Khrono har skrevet, opplever mange tidsskrifter fagfelletørke.
De sliter rett og slett med å finne fagfeller, altså eksperter på feltet, til å vurdere manuskriptene de får inn. Det har Petter Bae Brandtzæg, som forsker på kunstig intelligens, fått merke.
Det siste året har han to ganger opplevd at tidsskriftet til slutt ga opp å finne fagfeller. Konsekvensen ble at artiklene ikke ble vurdert for publisering av fagfeller. Artiklene gjelder samme tidsskrift, International Journal of Human-Computer Interaction (IJHCI).
Spurte 39 personer
I juli fikk hans medforfatter en e-post fra tidsskriftets redaktør. Artikkelen de hadde sendt inn, handler om hvordan ungdom og helsepersonell vurderer svarene fra ChatGPT i helserådsgivning.
Redaktøren skrev: «Vi beklager å måtte informere deg om at det ikke var mulig å fullføre vurderingsprosessen for det ovennevnte manuskriptet på grunn av mangel på tilgjengelige fagfeller.»
Redaktøren opplyste at hadde spurt 39 personer om å være fagfelle, men ingen hadde takket ja.
I august kom en nesten likelydende e-post fra samme redaktør om en annen artikkel om KI og ytringsfrihet.
Denne gangen hadde de spurt 40 personer, men kun én hadde akseptert og gitt en vurdering. Dermed kunne heller ikke denne artikkelen publiseres i tidsskriftet.
Khrono har forsøkt å komme i kontakt med tidsskriftets redaktører, men de har ikke besvart våre henvendelser.
Ventet i ni måneder på svar
I fjor opplevde Brandtzæg dessuten å måtte vente i ni måneder på å få fagfellevurdering av en artikkel sendt til et annet tidsskrift. Først tilbød tidsskriftet ham å trekke artikkelen på grunn av problemer med å finne fagfeller, men de klarte det til slutt, etter at Brandtzæg foreslo en del navn på forskere de kunne kontakte.
— Det som er det store problemet nå, er at de litt bedre tidsskriftene blir begravd i artikler som sendes inn, sier han.
Det har vært en ekstrem vekst i vitenskapelig publisering de siste årene. Antall indekserte artikler i verden økte med nesten 50 prosent i årene 2016—2022, ifølge en studie.
— Og tilsvarende er det veldig mange som blir bombardert av forespørsler om å være fagfelle. Jeg blir det hver uke, og jeg må jo si nei til 90 prosent av forespørslene. Hvis ikke hadde jeg ikke drevet med noe annet, sier Brandtzæg.
Han fortsetter:
— Og så er det en del som har bestemt seg for at nå gjør de ikke fagfellevurderinger lenger, for dette er et råttent system der svære forlag tjener enormt med penger på at forskere både skriver, er redaktører og gjør vurderinger av artikler på dugnad. Så da er det en del som har sagt «nei, dette vil jeg ikke være med på».
— Ting blir fort gammelt
De to artiklene som ikke ble fagfellevurdert, er nå sendt til andre tidsskrifter. Brandtzæg har ikke fått beskjed om at det er funnet fagfeller til disse ennå.
Han forsker på hvordan mennesker bruker, opplever og påvirkes av KI, og i et felt som endrer seg så raskt, er lang ventetid uheldig.
— Problemet er at man må vente i halvannet til to år fordi disse prosessene bare stopper opp. Det er synd for forskningen, i hvert fall innen forskningsfeltet mitt, hvor ting skjer enormt fort. Hvis dataene ble samlet inn i 2023 og det ikke blir fagfellevurdert før i 2025, da blir ting fort gammelt.
— Du tror ikke det er noe med det du forsker på, eller akkurat disse artiklene, som gjør det vanskelig å finne fagfeller?
— Jeg skulle nesten trodd tvert imot. At det er mange som ønsker å komme seg inn i dette feltet og ønsker å oppdatere seg. Men jeg kan ha hatt maks uflaks også.
Han er bekymret for yngre forskere.
— Én ting er meg: Jeg er etablert forsker, jeg overlever, selv om det er kjipt. Jeg har fast jobb på Blindern og får ting distribuert fordi jeg er godt orientert i fagfeltet etter mange år som forsker. Men dette er krise for mange ph.d.-studenter, som kanskje ikke får vurdert artikler nødvendig for deres akademiske utvikling.
Ble verre under pandemien
For 10-15 år siden var ikke mangel på fagfeller et stort problem. Det har skjedd dramatiske endringer på få år, forteller Brandtzæg.
Den såkalte fagfellekrisen har fått en del oppmerksomhet i universitetsmediene de siste årene.
Antallet vitenskapelige artikler har økt eksplosivt, mens antallet forskere som påtar seg fagfellevurderinger ikke holder tritt.
Redaktører verden over rapporterer om at tørken fører til betydelige forsinkelser. Undersøkelser viser at det tar lengre tid enn tidligere før artikler før blir publisert og at redaktører må spørre flere potensielle fagfeller enn tidligere.
Problemet ble forsterket under pandemien fordi folks tidsbudsjett ble strammere, og mange derfor takket nei til å være fagfeller. I tillegg økte antall artikler innen mange felt. Etterslepet har ikke blitt hentet inn.
Som Khrono nylig fortalte, er også fagfellejobbingen svært ulikt fordelt. Et lite mindretall av forskere påtar seg uforholdsmessig mye av dugnadsarbeidet, mens de fleste er gratispassasjerer.
Tusenvis av kinesiske artikler
Særlig Kina har hatt en voldsom vekst i vitenskapelig publisering de siste årene. Kinas sterke inntog gir en ubalanse i systemet, mener Brandtzæg.
— De har i stor grad koblet seg på forskningsfronten, men har ikke selv noen tidsskrifttradisjon. Så de sender inn til de amerikanske og engelske tidsskriftene. Men problemet er at redaktørene og redaksjonsrådet har null kjennskap til kinesiske forskningsmiljøer.
Han viser til eget fagfelt, som er kommunikasjonsfeltet.
— De har kanskje studert sosiale medier eller KI-modeller i Kina, som en vestlig forsker aldri har hørt om. Så man vet ikke om denne forskningen er «innafor» eller ikke. Så blir kinesiske artikler sendt til sånne som meg. Så må vi sitte og vurdere tusenvis av kinesiske artikler. Mens de vurderer ingen, for det er ingen som sender til dem. Så det blir en ubalanse i systemet.