Vurdering av forskere i akademia

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I det siste har det pågått det en diskusjon i Khrono om publikasjonspresset i norsk akademia, senest i et innlegg av Hossein Baharmand og Anders Örtenblad med tittelen Publisér mindre, tenk mer. 

Vi antar at bakgrunnen for deres bekymring er den ekstreme veksten i vitenskapelig publisering, en bekymring for kvaliteten i forskningen og en kultur der antall publikasjoner tillegges for stor vekt i vurdering av akademiske karrierer. 

Debatt ● Hossein Baharmand og Anders Örtenblad

Publisér mindre, tenk mer

Denne bekymringen deler vi. DORA-erklæringen advarer mot å bruke tidsskrift-metrikker som Journal Impact faktor som mål på kvalitet for enkeltartikler når man vurderer individuelle forskere til ansettelse, opprykk eller ved tildeling av midler. 

Et større spørsmål er om publikasjoner er et tilstrekkelig mål på kvalitet når man skal vurdere alle de andre viktige oppgavene som forskere gjør, når institusjoner rekrutterer eller forfremmer sine vitenskapelige ansatte.

Vi kan glede Baharmand og Örtenblad over at det allerede forgår mye arbeid med å utvikle bedre prinsipper og metoder for å vurdere forskere både nasjonalt og internasjonalt, og at Norge ligger langt fremme i dette arbeidet.

NY STUDIE

20.000 forskere publiserer usannsynlig mange artikler

En rekke av prinsippene i DORA, samt ønske om å kunne merittere ikke bare forskning og publikasjoner, men også undervisning, samarbeid med samfunn og næringsliv, akademisk husarbeid og ledelse, er tatt videre i en omfattende reformprosess som også har skutt fart internasjonalt. CoARA, Coalition for Advancing Research Assessment, er signert av 19 norske institusjoner og over 700 universiteter forskningsinstitutter, akademier og finansiører i Europa. 

I Norge organiseres denne prosessen av Universitets og høgskolerådet, som i 2021 publiserte en Veileder for vurdering av akademiske karrierer og lanserte verktøyet NOR-CAM, Norwegian Career Assessment Matrix. Flere norske universiteter og høyskoler har utviklet egne versjoner av NOR-CAM som reflekterer den enkelte institusjons behov og profil.

For at universiteter og andre forskingsinstitusjoner skal tiltrekke seg arbeidsstyrken de behøver er det nødvendig med gode og forutsigbare karriereutviklingsmuligheter. Sentralt i NOR-CAM er prinsippene om åpenhet og transparens i forskning og i vurderingen av forskere. Det oppfordres også til en bedre balanse mellom kvantitative og kvalitative mål når forskere vurderes. 

Hensikten med NOR-CAM er å gjøre det enklere å vurdere kvaliteten på flere typer resultater fra faglig virksomhet og ervervede kompetanser. Dette skal legge til rette for å kunne merittere et bredere sett av resultater og kompetanser når et opprykk eller en ansettelse vurderes, men skal også være et verktøy når institusjoner rekrutterer og stillinger utlyses. 

Debatt ● Anja H. Olafsen og Miika Kujanpää

Forskningsfrihet må ikke bli ensbetydende med en grenseløs arbeidshverdag

NOR-CAM tydeliggjør at det er institusjonene og ikke den enkelte forsker som skal levere på hele samfunnsoppdraget. Dette betyr at så lenge man leverer i tråd med ansatteforskriftens krav om forskning og undervisning må den enkelte akademisk ansatte ikke nødvendigvis levere topp resultater på alle områder, men de som skal vurdere forskerne må være tydelige på hva som gjelder i en gitt situasjon. 

Å merittere teamarbeid er sentralt i NOR-CAM og CoARA. Slik stimulerer man en kultur som gjør det mulig å bygge fagmiljø der forskere i større grad komplementerer hverandre, ikke bare vitenskapelig, men på ulike kompetanseområder.

UHR har sett det som viktig til å sette søkelyset på en sunnere og mer helhetlig vurderingsmodell. Norge var tidlig ute med dette arbeidet og vi er godt koblet på internasjonale prosesser. 

Debatt ● Ingvild Reymert

Ikke endre noe som fungerer

Men det er først når vi ser en endret praksis ute i fagmiljøene at reformer skjer på ekte. Nå i 2025 starter NIFU et forskningsprosjekt (NyEval) som skal følge reformarbeidet i Norge over de neste fire årene. 

Alle vitenskapelig ansatte ved våre 11 universiteter får i disse dager tilsendt et spørreskjema om hvordan de opplever vurderinger i ansettelse og opprykksprosesser i dag og hva de mener det bør legges vekt på fremover. Om to år blir de spurt på nytt. 

Da vil vi se hvor langt reformarbeidet er kommet og om endringer i vurderingene faktisk har funnet sted.

Debatt ● Nicolay Gausel

Hva er poenget med en professor?