Kommentar: TOVE LIE
Khrono vil fortsatt skrive om forskerne som publiserer mest
At Khrono velger å lage journalistikk på offentlig statistikk burde ikke overraske noen, skriver redaktør Tove Lie.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kristin Bech og Åshild Ness ved Universitetet i Oslo tillegger Khrono intensjoner og holdninger vi ikke har. Denne gangen gjelder det vår publisering og liste over hvilke forskere som publiserer flest vitenskapelige artikler i Norge.
De to innsenderne forstår ikke den journalistiske hensikten med saken og mener Khrono med dette «understøtter den underliggende kulturen som driver publiseringskrisen». Det er å tillegge avisen stor makt og innflytelse.
La det også være helt klart: Khrono har aldri gitt uttrykk for, eller sett på «høy publiseringstakt som et akademisk ideal».
Bech og Ness har helt rett i at Khrono har skrevet en rekke artikler som problematiserer forskningsfusk, plagiering, papirmøller, KI og fusk. Og ikke minst publiseringssystemet og diskusjonen rundt kvantitet vs. kvalitet.
Det såkalte tellekantsystemet har vært under sterk debatt så lenge Khrono har eksistert som avis. Selv om indikatoren ikke lenger er del i finansieringen av universiteter og høgskoler, har myndighetene bestemt at den skal fortsette. Og indikatoren gjelder fortsatt i finansieringssystemet til forskningsinstituttene og til helseforetakene. Publiseringsindikatoren gir og skal gi oversikt over og innblikk i forskningen og inngår i offisiell statistikk og styring.
Khrono møter kritikk hver gang vi publiserer disse listene over de som publiserer mest. Hovedargumentet har vært at denne statistikken ikke skal brukes på individnivå, men på institusjonsnivå. Men at Khrono velger å lage journalistikk på offentlig statistikk burde ikke overraske noen. Vi lager dem heller ikke årlig, men med litt ujevne mellomrom. Og det kommer vi til å fortsette med, som en del av den større helheten vi skriver om om samme tema.
Vitenskapelig publisering er i kjernen av akademias samfunnsoppdrag, og et tema som engasjerer Khronos lesere og er dermed viktig for avisen.
En femtedel av norske forskere publiserer ikke i det hele tatt, og det er sikkert mange forklaringer på hvorfor. Oversikten over hvem disse er, hadde også vært interessant å vite. Men den listen er langt mer problematisk produsere og kvalitetssikre.
