Debatt ● Hege Anita Danielsen
Yrkesdidaktikk må inn i all lærerutdanning
Til tross for at stadig flere elever velger yrkesfag, preges lærerutdanningsdebatten av akademiske krav og strukturer som ikke favner bredden i norsk skole. Skal lærerutdanningene speile virkeligheten, må yrkesdidaktikk få en sentral plass — ikke bare i yrkesfaglærerutdanningen, men i hele lærerutdanningssystemet
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Egil Galaaen Gjølme stiller et helt sentralt spørsmål i Khrono: Hvordan skal lærerutdanningene speile den virkeligheten de utdanner for, når over halvparten av norske ungdommer velger yrkesfaglige utdanningsprogram i 2025?
Som studieleder med ansvar for yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet mener jeg at svaret er klart:
Yrkesdidaktikk må bli en integrert og obligatorisk del av all lærerutdanning i Norge.
Yrkesdidaktikk handler om hvordan undervisningen legges opp for å forberede elever på framtidens samfunns- og arbeidsliv. Det handler om å koble teori til praksis, utvikle skapende og meningsfulle læringsprosesser, og gi elevene innsikt i hvordan kunnskap anvendes i konkrete situasjoner. Dette er ikke bare relevant for yrkesfag — det er relevant for alle elever, og dermed for alle lærere.
Til tross for at stadig flere elever velger yrkesfag i videregående skole, så opplever jeg at lærerutdanningsdebatten i stor grad har vært dominert av diskusjoner om akademiske krav, mastergrad og strukturer som ikke favner bredden i norsk skole — særlig ikke for yrkesfaglærerutdanningen som bygger på helt andre premisser.
Det er på høy tid at yrkesfaglærerutdanningen får en sentral plass i denne samtalen som en kilde til innsikt og praksis som hele lærerutdanningsfeltet kan lære av.
Det leder meg inn på et annet spørsmål; hvor ble det av yrkesfagene i rammeplanarbeidet?
I mars 2025 besluttet regjeringen å redusere dagens elleve rammeplaner til én felles rammeplan for hele lærerprofesjonen. I ekspertgruppens rapport (2024) er yrkesdidaktikk nesten ikke nevnt. Det er også vanskelig å finne referanser til den virkeligheten over halvparten av norske ungdommer velger — nemlig yrkesfaglige utdanningsløp. Dette er oppsiktsvekkende, særlig i lys av regjeringens uttalte ambisjon om en mer praktisk og relevant skole.
Det skal sies at Faglig råd for lærerutdanning har fulgt opp med forslag om mer fleksibilitet og lokale tilpasninger, men heller ikke her er yrkesfag løftet fram som en sentral del av lærerutdanningens fremtid. Når praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY) og yrkesfaglærerutdanningene nevnes, skjer det i forbifarten — uten at innholdet eller særpreget problematiseres.
Dette reiser et annet viktig spørsmål: Hvordan kan man utvikle en felles rammeplan for lærerutdanning uten å inkludere yrkesdidaktikk — en pedagogisk tilnærming som nettopp handler om å forberede elever på samfunns- og arbeidsliv?
Og hvordan kan man snakke om fellesskap i profesjonen uten å anerkjenne mangfoldet i lærerroller, undervisningsformer og elevgrupper?
Tenk deg en gutt på 8 år som sliter med å regulere egne følelser og handlinger i klasserommet. Han har vansker med å sitte stille, følge beskjeder og holde fokus over tid. I dagens skolehverdag, preget av stillesittende aktiviteter og abstrakt læring, faller han ofte utenfor. Han opplever nederlag, og læringsgleden svekkes.
Jeg er selv yrkesfaglærer med et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og har gjennom mange år i skole og barnehage erfart at selvregulering utvikles best i situasjoner der elevene får bruke kroppen, samarbeide og løse konkrete oppgaver. Det er nettopp her yrkesdidaktikken har sin styrke.
Yrkesdidaktikk legger til rette for praktisk og meningsfull læring, der elevene får erfare, skape og utforske. For en gutt som strever med selvregulering, kan en skolehverdag med mer praktisk innhold — som matlaging, snekring, planting eller teknologiske prosjekter — gi mestring, motivasjon og ro. Det gir ham mulighet til å bruke hele seg i læringen, og til å utvikle ferdigheter som er relevante for livet utenfor skolen.
Dette er ikke bare et pedagogisk spørsmål — det er et inkluderingsspørsmål. Når vi utelater yrkesdidaktikk fra lærerutdanningene, risikerer vi å utdanne lærere som ikke har verktøyene til å møte elever med ulike behov.
En mer praktisk skole krever lærere med kompetanse til å undervise praktisk. Yrkesdidaktikk må derfor inn i alle lærerutdanninger — ikke som et tillegg, men som en integrert del av profesjonsforståelsen.
Det er flott at Gjølme tar til orde for at fremtidens lærere må samarbeide på tvers av fag, nivåer og profesjoner — slik det blant annet gjøres gjennom «Eksperter i Team»-modellen. Dette er et viktig og nødvendig perspektiv. Skal skolen være relevant for alle elever, må også lærerprofesjonen speile mangfoldet i samfunnet og arbeidslivet. Tverrfaglig samarbeid og profesjonsdialog er avgjørende for å utvikle helhetlige og inkluderende læringsmiljøer.
Samtidig må vi løfte debatten opp et nivå.
Jeg er helt enig med Gjølme i at yrkesfaglærerutdanningen har et særskilt ansvar for å synliggjøre verdien av praktisk og skapende kunnskap — særlig i en tid der digitalisering og abstraksjon preger både skole og samfunn. Yrkesdidaktikk representerer en pedagogisk tilnærming som gir elevene mulighet til å erfare, skape og forstå gjennom handling.
Dette er ikke bare et alternativ — det er en nødvendig integrering i dagens skole.
Da er det fint at regjeringen har yrkesfag på agendaen, men da må de også følge opp med å gjøre noe. Det handler om å gi yrkesfaglærerutdanningen rom til å utvikle seg, bli hørt og få innflytelse i de prosessene som former fremtidens skole.
Skal lærerutdanningene speile virkeligheten, må de også speile mangfoldet i elevmassen og i samfunnet. Yrkesdidaktikk gir verktøyene til å gjøre nettopp det. Nå er det på tide at myndighetene tar ansvar og gir yrkesdidaktikken en plass i alle lærerutdanninger — som en integrert del av profesjonsforståelsen, ikke som et tillegg.
Ved OsloMet er institutt for yrkesfaglærerutdanning (YLU) det ledende fagmiljøet for yrkespedagogisk arbeid i Norge, og jeg mener vi har mye å bidra med av kompetanse, erfaring og innsikt i utviklingen av en mer relevant og inkluderende skole og lærerutdanning.
