487 flere møtte opp på lærer­utdanningene i år

Opptelling i begynnelsen av september viser at det har møtt opp 18,8 prosent flere studenter på ulike utdanninger for grunnskolelærere høsten 2025, sammenlignet med høsten 2024. 

Høsten 2024 sto det 878 planlagte studieplasser ledige, dette tallet er høsten 2025 redusert til 356. Khrono har hentet inn tall fra alle universiteter og høgskoler.

Mads Årset Berntzen er førsteårsstudent på lærerutdanningen 1.-7. ved OsloMet.

— Det er en fin balanse mellom forelesninger og fritid her, så jeg får tid til alt jeg vil, sier han. 

Han merker at det er mange lærerstudenter, særlig i fellesforelesninger. Flere har fortalt ham at de ikke ville kommet inn på studiene med de tidligere karakterkravene.

— Jeg har pratet med mange som måtte ha tatt opp for eksempel matte, men da ville de ikke ha startet studiene før til neste høst. Nå slipper de det, sier Berntzen. 

samordna opptak

Flere vil bli lærer eller sykepleier

Fasit: God trend var realitet

I vår viste søkertallene en god vekst for lærerutdanningene, og i særlig grad utdanningene rettet mot trinn 1-7, de som vil bli lærere for de minste barna. Hovedopptaket viste også at flere studenter fikk tilbud om studieplass gjennom det samordnede opptaket.

Men det har vært usikkerhet om dette betydde at det faktisk ble flere førsteårsstudenter i lærerutdanningene høsten 2025 sammenlignet med 2024. Dette fordi det i 2024 også var et lokalt opptak som ikke var medregnet i tallene fra samordna opptak.

læreropptaket

878 studieplasser for lærer­studenter står tomme. Få vil jobbe i ungdoms­skolen

Nå foreligger en foreløpig fasit, og den forteller at den gode trenden er en realitet. Høsten 2025 har det startet 20 prosent flere lærerstudenter enn det gjorde høsten 2024.

Institusjonene tar forbehold om at dette er foreløpige tall og at de først i oktober vil rapportere de offisielle oppmøte-tallene.

Men Khrono sammenligner med tilsvarende tall vi hentet inn høsten 2024. Det møtte 2590 studenter i ulike grunnskolelærerutdanninger høsten 2024, denne høsten har tallet økt med 487 til 2946.

Det er imidlertid store forskjeller landet rundt. 

studiestart

Rekordoppmøte på lærer­utdanningen ved OsloMet

Bedre tall, men mange tomme plasser

Lærermangelen er størst i nord, og søkningen er relativt sett fortsatt er svakest. Ved Nord universitet har man opprettet det nye tilbudet med utdanning for trinn 1-10, men oppmøtet i Nesna kompenserer bare for tapet man har på trinn 1-7 og trinn 5.-10 i Bodø og Levanger. 

Ved Nord universitet har de 53 ledige studieplasser i grunnskolelærerutdanningene. 

Ved UiT er tallet 32, i utdanningen for trinn 5 til 10, mens på trinn 1 til 7, har det møtt opp 13 flere enn man hadde planlagte plasser til.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) har totalt 110 ledige plasser på alle ulike tilbud i Bergen, Sogndal og Stord.

Høgskolen i Østfold sliter også med rekrutteringen, selv om pilene peker riktig vei. Her er det 64 ledige studieplasser i de to utdanningene høgskolen tilbyr.

Høgskolen i Volda har tilsvarende ledige studieplasser, og selv om NLA Høgskolen har bedre oppmøte enn i fjor, så har de 141 ledige studieplasser i Oslo og Bergen. 

Glad for oppmøte i Bergen

Ved Høgskulen på Vestlandet er prorektor for utdanning, Anne-Grethe Naustdal glad for oppmøte blant studenter på grunnskolelæreutdanningene i Bergen.

— Det er svært gledelig at vi nå fyller omtrent alle studieplassene på grunnskolelærerutdanningene i Bergen. Vi håper denne trenden fortsetter og at økt interesse for å bli grunnskolelærer også vil føre til økt rekruttering til campus Stord og Sogndal. Her er det fremdeles mange ledige studieplasser, både på trinn 1-7 og for de som vil gå trå bli lærer for trinn 5-10, sier Naustdal til Khrono.

Mange studenter i Oslo

Ved OsloMet sier instituttleder for lærerutdanningene, Vibeke Bjarnø, at inntrykket fra studiestart er positivt.

— Vi er vant til å håndtere mange studenter. Hos oss er lærerstudentene delt inn i klasser de første semestrene og vi har derfor oppretta flere klasser enn i fjor. Vi jobber jevnt med å få tak i store og gode nok rom til undervisningen. Studentene har fått tilbud om flere faglige og sosiale tiltak enn tidligere, sier Bjarnø.

Hun legger til:

— Førsteårsstudentene på utdanningen for 5.-10. trinn har blant annet vært på studietur til Hudøy med sine lærere.  1.-7. trinn har hatt en dag med alternative læringsarenaer som f.eks. Oslo skolehager. Videre har alle tilbud om regne- og skriveverksteder, sier Bjarnø.

Fornøyd, tross mange medstudenter

Mats Årset Berntzen er tillitsvalgt for studentene i gruppen sin på grunnskolelærerutdanning ved OsloMet, og er en av svært mange som har begynt på  utdanningen i høst. 

— Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer, men jeg satte det på vent for å følge lidenskapen, teater og skuespill. Nå er jeg klar, og jeg tar med meg alle mine tidligere erfaringer inn i yrket, også en del tidligere jobbing på skole, sier Mats Årset Berntzen. 

 Så langt sier han at studiene har vært veldig bra.

Lærerutdanningen har gitt Berntzen, som allerede har jobbet i skolen, nye perspektiver på hvordan det faktisk er å være lærer. 

— Jeg trives godt. Jeg ser fram til fem lange, gode år!