Debatt ● Håkon Randgaard Mikalsen
Velle fortjener mer enn pekefinger
Simen Velle er fraksjonsleder for Norges nest største parti. Når han uttaler seg om utdannings- og forskningssektoren, er det verdt å lytte
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Da Fremskrittspartiet bemannet utdannings- og forskningskomiteen med en lærer, en rektor og en fraksjonsleder som i første runde varslet oppgjør med regjeringens russepolitikk, kunne man frykte en snever horisont. Derfor er det oppløftende at Velle sier han vil jobbe tverrsektorielt, ønsker sterke universiteter og at folk skal få studere det de vil.
Det lover bedre for sektoren enn mange fryktet.
Universitets-, høyskole- og forskningssektoren er en grunnmur i norsk samfunnsliv. Den driver innovasjon, utdanner fremtidens arbeidstakere og øker vår felles kunnskap og evne til problemløsning. Over en halv million unge er i høyere utdanning eller videregående. Det forplikter både politikere og institusjoner.
Khrono-intervjuet skapte bråk fordi Velle «leflet» med tanken om å kutte stipendet for studier som ikke er «samfunnsøkonomisk lønnsomme».
Samtidig presiserer han at dette er en personlig idé, ikke Frps politikk, og at han ikke vil rangere fag. Han sier også at boken var et siste spark som fri tenker, lansert mellom valget og Stortingets åpning, og beskriver seg selv som «plastilina» — ny i rollen, lærevillig og åpen for innspill. Han vil jobbe tverrsektorielt, han ønsker sterke universiteter, og han vil at folk skal få studere det de vil.
Leser vi ham i beste mening, etterlyser han bedre sammenheng mellom utdanning, arbeidsliv og samfunnsbehov, og han inviterer til dialog.
Reaksjonene kan ha vært i overkant. Ambisjonene deler mange i sektoren. For utdanningsfeltet er det tre grep vi mener kan hjelpe, som jeg håper Velle vil ta tak i.
For det første: Kutt frafallet i første studieår.
Du kan ikke «bestå» uten å bli. SSB viser at hver fjerde student enten faller fra eller bytter i løpet av første studieår. Nokut har pekt på at overgangen til høyere utdanning er kritisk og må tas på alvor.
Løsningen er en sterkere start med god studiestart, tett oppfølging og rask integrering i faglige og sosiale fellesskap, samt bedre veiledning i videregående om utdanningsmuligheter og framtidsvalg. Dette er onboarding slik vi kjenner det fra arbeidslivet. Her kan Velle bli fanebærer og studentenes ombud på Stortinget for første semester.
For det andre: Løft undervisningskvaliteten, ikke bare kvalitetssystemene.
Mindre byråkrati, mer læring. Kultur for kvalitet ga mange verktøy, men spørsmålet er om undervisningen faktisk ble bedre for studentene. Et nytt storting bør be om en ærlig status og justere kursen med færre og skarpere mål, mindre tid brukt på rapportering og mer tid til undervisning og veiledning, samt tettere kobling mellom fagmiljøer og arbeidsliv der det gir mening.
For det tredje: Regjeringen har varslet at de setter ned et utvalg på studiestøtten.
Det bør komiteen og Stortinget følge nøye. Gi reell valgfrihet til enkeltmennesket. Studiestøtten og studiearkitekturen må gjøre det mulig å velge riktig og å ombestemme seg uten å bli økonomisk straffet. Det er frihet under ansvar. Heltidsstudier må være reelt mulig.
Vi skal ikke belønne gratisår på fellesskapets regning, men smarte veiskifter som tar talentene raskere i bruk må være udramatiske. Slik får vi valgfrihet som virker for studenten og for samfunnet.
Samtidig må vi huske at et kunnskapsbasert samfunn trenger akademisk frihet. Den gjør at forskning og undervisning kan utfordre etablerte sannheter og utvikle nye løsninger.
Den friheten er avgjørende for kvalitet, og for at forskning kan bidra til fornyelse og innovasjon i samfunnet. Det handler om hele komiteens mandat, ikke bare om utdanning alene.
Velle peker også til Danmark. Der prøver man seg fram med kortere mastere og nye løp som kombinerer jobb og studier. Det er lov å lære av naboen, men klokt å ikke kopiere ukritisk. Debatten om effektene går fortsatt.
Norge må vurdere helheten med kvalitet, overgangsordninger og livslang læring. Uansett er det lurt å se på utvalget for studiestøtten, helst sammen med en ærlig evaluering og justering i lys av kvalitetsmeldingen.
Simen Velle, vi håper du bruker posisjonen din på disse tre virkningsfulle sporene.
Få flere trygt gjennom første året. Løft undervisningen der læringen faktisk skjer, mindre byråkrati mer læring. Sørg for en studiestøtte som gir reell valgfrihet for enkeltmennesket og gjør kloke veiskifter udramatiske.
Da får du både sterkere universiteter og et sterkere arbeidsliv, uten å sette akademisk frihet på sparebluss. Vi ønsker velkommen en tenkende politiker, og håper ikke all fritenking blir parkert med bokprosjektet.
