Reagerer på stipend­utspill: — Blir for dumt

I sin nye bok foreslår Simen Velle (Frp) at studier som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, ikke bør få stipend. 

Det reagerer flere på.

—Det blir for dumt. Simen Velle avslører at han ikke skjønner hvordan kunnskap og forskning fungerer. Ting vi vet i dag, er ting vi har forsket på i flere tiår. Hvis vi tar vekk studier som Velle mener ikke er lønnsomme, går vi glipp av kunnskap, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, til Khrono. 

Eidsvoll påpeker at vi ikke vet hvordan framtidas arbeidsliv vil se ut.

— For ti år siden kunne vi risikert å nedprioritere kunnskap om kunstig intelligens fordi det ikke ble vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det ville vi i dag tenkt var veldig dumt, sier Eidsvoll. 

Politikk

Frp-Velle vil fjerne stipend for ulønn­somme studenter

— En selvmotsigelse

Hvilke virkemidler som brukes for å vurdere om et studium er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og som dermed skal gi grunnlag for studiestipend, er ikke så viktig for Velle. Han mener partene i arbeidslivet kan definere dette. Han ønsker at folk skal studere, og at de skal få studere det de selv vil. 

— Men vi må ta en fot i bakken, og vi må se ting opp mot hverandre, sa han til Khrono tirsdag morgen.

Kathrine Haugland Martinsen, LO-sekretær med ansvar for høyere utdanning i LO, mener det er uklokt å prøve å definere hvilke studier som er ulønnsomme. 

— Man vet ikke alltid på forhånd hva som er samfunnsnyttig. Vi trenger både folk som har bred og spiss kompetanse.

De aller fleste studenter får jobb innen seks måneder etter endte studier, som tyder på at såkalte ulønnsomme studieretninger ikke er et stort problem, mener Martinsen.

— Og for øvrig så virker det jo som en selvmotsigelse når Fremskrittspartiet, som profilerer seg som partiet mot statlig styring og byråkrati, vil ha statlig styring og byråkratisering av studenters studievalg, sier Martinsen. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

— Viktig problemstilling

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, ser noe annerledes på saken.

— Å avgjøre hvilke utdanninger som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, er kanskje en besnærende tanke, men en krevende vurdering, sier hun. 

Hun mener Simen Velle og Frp peker på en viktig problemstilling: bedriftene mangler kompetent arbeidskraft, og vi trenger at flere unge velger studieretninger som næringslivet trenger. 

— Derfor har vi i NHO lenge ment at utdanningsinstitusjonene bør øke antallet studieplasser innenfor fag næringslivet trenger, som for eksempel IKT. Norge rekrutterer i dag langt dårligere til utdanninger innen IKT og teknologi enn våre nordiske naboland, sier Hauglie. 

SAIH-leder Henriette Reierson Johnstone deler i et debattinnlegg i Khrono fire «akademivettregler» som hun mener kan hjelpe Simen Velle å navigere det nye terrenget han møter i høyere utdanning og forskning.

«Politikere skal sette rammer, men aldri stake ut kursen for forskningen. Forskningens verdi ligger i å stille spørsmål, utfordre og følge kunnskapen dit den fører. Akademisk frihet betyr at ingen skal bestemme svaret før spørsmålet er stilt.» skriver Johnstone. 

Debatt ● Henriette Reierson Johnstone

Akademivettregler for en ny utdanningspolitiker

Sektoren klarer å velge selv

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), mener Simen Velles utspill er nok et eksempel på politikeres ønske om økt styring av studenters valg. 

— Her kommer Simen Velle og Frp med et utspill som ytterligere bidrar til å styre utviklingen i høyere utdanning. Det mener vi i NSO at sektoren klarer helt fint selv — i samarbeid med studentene, næringslivet og arbeidslivet.

— Kan det komme noe godt ut av forslaget til Velle?

— Nei. Vi i NSO er tydelige på at vi ikke skal skille mellom utdanningsretninger når det gjelder om du får lånet ditt omgjort til stipend. Det skal være 40 prosent for beståtte studiepoeng. Nå har flere regjeringer endret ordningen slik at du får mindre stipend for oppnådde poeng, sier Røtvold. 

I sommer gikk debatten om såkalte tullestudier, etter et utspill fra Høyre-politiker Peter C. Frølich. Han mente at politikere i større grad burde styre hvilke studieplasser som tilbys. 

— Det er en balansegang fordi man skal vokte seg for å utøve en sterk politisk kontroll over institusjonene, men med så mye offentlige midler som går til høyere utdanning, så er det også bare rett og rimelig at man kan sende signaler om prioriteringer. Slik er det hvert år, sa Frølich til Khrono i sommer. 

politikk

Vil ha mer politisk styring av studietilbud. — Satses mye på litt billige fag